Farriselven har alltid vært livsnerven i Hammerdalen. Før 1399 hadde munkene i Olavsklosteret i Tønsberg enerett på fiske og kverndrift i Nannar aanæ (den raskt strømmende elva). Dette var trolig Farriselven. Mot slutten av middelalderen vokste det frem omfattende trelasthandel både her og langs Lågen litt lenger øst. Eierne av den adelige gården Fresje oppe ved Farrisvannet hadde allerede i 1539 anlagt en oppgangssag drevet av vannkraft fra Farriselven.
Industrihistorie
Peder Iversen (død i 1616) kan ha etablert jernhytte og stampemølle langs elvestrykene ned mot fjorden. Så tidlig som i 1623 finnes da også en beskrivelse av strandstedet med 10 hus vest for broen over Farriselven og 21 hus øst for broen. Befolkningen var mellom 150 og 200. Et jernverk av større omfang enn for lokal bruk kan ha vært i drift allerede i 1630-årene. På midten av 1600-tallet var Larvik for lengst etablert som en av samtidens mange, norske småbyer. Et kart fra 1688/89 viser tettbebyggelse i alle de tre buktene rundt Larviksfjorden: Langestrand straks vest for Hammerdalen, Torstrand og dagens bysentrum. Langestrand hadde færrest hus, men det meste av industrien lå her.
Storflom
I 1653 inntraff to viktige hendelser. Handelsborgere etablerte seg i Larvik på fast basis. Dette året rammet også en naturkatastrofe herresetet oppe ved Farrisvannet og industrien nedover i Hammerdalen. Beretningene forteller at langvarig regnvær forårsaket et jordras som rev med seg Niels Langes to mektige steinhus på Fresje. Raset skapte en flodbølge nedover Farriselven. Vannmassene skadet og rev med seg boligbebyggelse, sager, møller, jernverk, et militært vakttårn, prestegården og halvparten av den gamle kirkegården. Trolig var det rundt denne tiden at Lange flyttet sin residens, Fritsøe Hus, ned til fjorden for godt.
Arkeologi
I 2010 gravde arkeologer fra Vestfold fylkeskommune ut et område nederst i Hammerdalen. De fant slagg og kull sammen med luksusgjenstander og rester av bygninger under bakken. Funnene viser at Langene, eller mer sannsynlig de høyere betjenter/forvaltere, må ha bodd her i 1670.
Rundt 1660 måtte de siste gjenlevende av adelsslekten Lange selge gods og eiendommer til Norges stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve. Han fikk dermed kontroll over hele det verdifulle området for trelast, byutvikling og jernverksvirksomhet samt den viktige havnen ved utløpet av Farriselva. I 1671 ble godset opprettet til arvelig grevskap for Gyldenløve.
I 1805 var den siste greve av Larvik i en vanskelig gjeldssituasjon. Han måtte selge Larvik grevskap tilbake til den danske kongen. I perioden 1805-1835 var det skiftende eierinteresser, men i 1835 overtar Fredrik W. Treschow. Dette er starten på en ny giv for industrien i området. Området er fremdeles i samme families eie.
Jernverket var kjernevirksomheten blant Fritzøebedriftene ved Farriselva fra frem til nedleggelsen i 1868. Det var et av landets største jernverk med eksport av jern til USA, kanoner og kuler til arsenalet i København og jernovner til hele Skandinavia. Treforedlingsindustrien ble viktigere, og skogen ble råstoffoppland for den videre virksomheten.
