Høsten 2010 slapp jubelen løs i riksmedia: Slagsted funnet i Re! Siden 2007 hadde arkeologer og historikere lett etter stedet eller stedene der "slagene på Re" utspant seg i 1163 og 1177. De hadde studert landskapet, undersøkt satelittbilder og gamle funn. Deretter ble utvalgte områder gjennomsøkt. På jordene under Søndre Linnestad fant metallsøkerne pilspisser, spydspisser og
mange andre gjenstander. Nøye studier av gjenstandene slo fast at 1163-slagstedet var funnet.
Sagaen
Sagaen Fagrskinna fremholdt Dinnduxstađum som stedet der Sigurd jarl ble overrasket av Erling Skakke i 1163. Navneforskere hadde allerede antatt at navnet kunne være en forvanskning av gårdsnavnet Linnestad. Sagaen sa også at slagstedet var ved en liten elv eller bekk og at det over den gikk en bro, eller klopp som den lokale betegnelsen er. Og rett nok: rett ut og vest for Linnestad går det fortsatt ei lita elv, og på andre siden av denne ligger fortsatt Kloppgårdene innunder Kloppåsen!
I Heimskringla står det poengtert at baglerne og birkebeinerne fylket seg på hver sin side av en elv. Alt tyder på at det dreier seg om Storelva i Re. Slagstedet ble funnet mellom denne elva og gården Linnestad søndre.
Snorre skriver om slaget som sto 18. februar 1163: «Da fekk Erling høyre at Sigurd jarl og flokken hans ikkje var langt derifrå [Tønsberg], oppe på Re. Og da gav Erling seg på veg frå byen og hadde med seg alle dei av bymennene som var stridsføre og væpna, og like eins kjøpmennene, så nær som tolv mann som var att og heldt vakt i byen». Etter å ha kommet fram til Ramnessletta i kveldingen, slo Erling og hæren hans seg ned for å vente på dagslyset. Etter hvert ble Sigurd klar over at fienden var i bygda. «Da det tok til å lysne, gav dei seg til å fylke mannskapet på begge sider. Sigurd jarl fylka oppe på ei brekke ovanfor brua, mellom den og garden Ramnes; ei lita å renn der. Erling fylka på den andre sida av åa (…) Hæren til Erling Skakke ville gå fram til brua, men Erling bad dei snu opp langs åa. Denne åa er lita, sa han, og det er lett å komme over, for det er flatt på begge sidene». Erling Skakke, som da var regjerende konge, vant slaget. Sigurd jarl ble drept. Så mye som 2150 mann skal ha deltatt i slaget!
I januar 1177 hadde en ny opprørsflokk – birkebeinerne – samlet seg mot Erling Skakke og sønnen Magnus som hadde tatt over etter faren som konge. Birkebeinerhæren var ledet av Øystein Møyla («den vesle møya»). Magnus oppholdt seg i Tønsberg sammen med Orm kongsbror og holdt julegjestebud da han fikk høre om fiendeflokken på Re. De dro raskt av gårde: «Det låg mykje snø, og det var fælt kaldt. Da dei kom til garden [Ramnes], gjekk dei ut or tunet og fylka utanfor ved skigarden og trakka snøen hard. Dei hadde ikkje fullt femten hundre mann. Birkebeinarane var på den andre garden, og nokre var spreidde her og der omkring husa. Da dei fekk vite om hæren til kong Magnus, drog dei seg i hop og stilte seg i fylking».
Kong Magnus vant dette slaget, Øystein ble drept, og de av og birkebeinerne som ikke ble slaktet ned på stedet ble spredd for alle vinder. Vi vet ikke hvor på Ramnessletta 1177-slaget foregikk. Men rundt 3000 mann skal ha deltatt her.
I skogene ved Klopp og Linnestad finnes rester av mange gamle veier. De forbinder gårdsmiljøene med bygder i sør, øst og nord. I eldre jernalder ble en kvinne lagt i en enkel gravrøys på Linnestad. Da arkeologene gjorde utgravninger her, fant de gullsmykker og andre verdifulle gravgaver som hun hadde fått med seg. Det ligger flere store gravrøyser på toppene rundt Linnestad, Klopp og Hole vest i kulturmiljøet. Mange ligger i overgangen mellom skogsområdene og slettelandet. Gravene forteller om bosetting lenge før middelalderens dramatiske begivenheter.
