Gokstad


Gokstadhaugen ble gravd ut i 1880. Verden fikk for første gang se et vikingskip og skattene vikinghøvdingens grav. Gokstadfunnet er blant våre viktigste bidrag til verdens historie. Kulturmiljøet rommer mytiske stedsnavn og flere tusen år gamle boplasser.

Gokstadskipet ble bygget rundt 890 e.Kr. og satt i haugen rundt ti år etter. Om bord i skipet lå en vikinghøvding som døde i kamp da han var 50-70 år gammel. Han var del av et innflytelsesrikt, internasjonalt nettverk. Identiteten hans er likevel ukjent. Det pågår viktig forskning som skal forsøke å finne ut hvem han var og hvilken posisjon han hadde i samfunnet. Landskapet omkring Gokstadhaugen skjuler tallrike kjente og uoppdagede spor som kan kaste lys over spørsmålene. Høyteknologiske undersøkelser avslører også de som er skjult under dyrket mark.

Gokstadskipet sett rett forfra. Inne i Vikingskipshuset.
Gokstadskipet. Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Arkeologer står dypt nede i haugen og løfter opp en kiste. Barn og voksne tilskuere ser på.
Gokstadhaugen ble første gang åpnet i 1880. Skjelettrestene ble gjenbegravd i 1928. For at de ikke skulle bli fullstendig ødelagt, ble haugen åpnet i 2007 og kisten med knoklene hentet ut. Her bruker arkeologene en vakuumløfter for å heve den skjøre blykisten. Foto: Anitra Fossum

Heimdal

I vikingtiden sto sjøen helt inn til handelsplassen på Heimdal. Det var det fri sikt opp til Gokstadhaugen. Restene av handelsplassen ligger fortsatt under åkerjorda.Snaue 400 meter sør for Gokstadhaugen, nede ved vikingtidens strand ligger handelsplassen Heimdal. Den ble oppdaget i 1995. I 2011-2012 gravde arkeologer ut noe av den. Arkeologene kartla også handelsplassen med georadar.

Arkeologene fant gateløp med utstukne tomter som løp ned til havnen. Arabiske sølvmynter, vekter og andre handelsvarer viser at handelsplassen var i bruk fra slutten av 700-tallet til 900-tallet. Det var også en gravplass på handelsplassen. Flere båtgraver og rester av gravhauger ligger nede i vikingtidens havneområde.

En småkonge eller høvding ble gravlagt i Gokstadhaugen rundt år 900. Han ble lagt i en rik skipsgrav. Da var handelsplassen på Heimdal i bruk. Det er naturlig å se mannen i Gokstadhaugen som representant for en mektig familie eller ætt som stod bak opprettelsen og organiseringen av den. Ett eller annet sted i nærområdet bør det ligge et større hus der denne familien bodde i vikingtiden.

Heimdal er like gammel som Kaupang og var i bruk samtidig. Men analyser viser at de to var tilknyttet forskjellige handelsnettverk. Kaupang handlet med folk fra syd og vest, mens det er mer østlig preg på Heimdal.

Ottars beretning

Handelsmannen Ottar fra Hålogaland var rundt år 890 på englandsferd. Der møtte han kong Alfred og fortalte om sin lange reise fra Russland, langs norskekysten og videre til Hedeby og England. Kongen syntes beretningen var så spennende at han lot den skrive ned.

Ottar fortalte om et handelssted som han kalte Sciringesheal. Det har vært vanlig å tenke at Kaupang i dagens Larvik kommune er Skiringssal. Men funnet av Heimdal vil nok føre til at koblingen trekkes i tvil. Skiringssal er da også et stedsnavn ved Gokstad, og det er fullt mulig at Heimdal er Ottars Sciringesheal.

Geofysikk med gravhuger og husrester markert i farger
Geofysikk med gravhuger og husrester markert i farger
Flyfoto over Gokstadhaugen og sjøområdene mot syd.
I vikingtid gikk strandlinjen tvers over bortre ende av de grønne jordene. Haugen ligger i det firkantede, grønne feltet i forkant. Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren
To arkeologer ligger på kne og graver fram båtnagler.
En båtgrav på handelsplassen syd for Gokstadhaugen. Båten er for lengst råtnet bort. De hvite markørene og de små hullene viser hvor det ligger båtnagler. Foto: Anitra Fossum

Eldre tider

Frebergåsen lå som en øy i steinalderskjærgården. Her hadde menneskene lett tilgang på fisk, fugl, sjøpattedyr og spiselige vekster. I skogen finnes det da også flere rester av boplasser fra den tiden. I Frebergåsen finnes det også gamle veier, såkalte hulveier, som er dannet av hester og mennesker som ferdes her over et langt tidsrom. Det er vanskelig å si nøyaktig hvor gamle de er. Men i Båsmyr sør for Frebergåsen er det funnet en stokkebro fra bronsealderen. Ved siden av broen fant arkeologene en padleåre. Funnet er altså tolket som en bro. Men det kan også være rester av et fangstanlegg for fisk. Slik anlegg virker på den måten at flaskehalser inn til langgrunne områder sperres og åpnes for å stenge inne fisk som går inn med tidevannet. Uansett forteller funnet at havet sto langt høyere den gang og at det var mulig å ferdes her i båt. 

Navnene

Gårdsnavnet Gokstad kan oversettes med gården til Gautr eller Gaukr. Mer eksotisk er navnet Freberg. Det er satt sammen av gudinnenavnet Freyja og berg, altså Frøyas berg eller ås. Var åsen helliget Frøya? Eller ble drevet kult tilegnet henne oppe på åsen?

Publisert:

02.01.2018

Oppdatert:

16.02.2023 kl.10:55

Gokstad

Kart

Dette er et utvalgt kulturmiljø med regional og nasjonal verneverdi i Vestfold og Telemark fylkeskommune. De skal gis spesielt godt vern nå og i fremtiden. Kulturmiljøene ble plukket ut under arbeidet med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk.