Mange vestfoldinger husker de beryktede Bommestadbakkane. Veistykket fra brua over Lågen og opp de bratte og svingete bakkene til Teien kunne lett føre til at bilen kokte før i tiden. I dag er både bilene og veien bedre, men de gamle veifarene er fortsatt synlige.
Raet
Vestfoldraet har alltid vært en viktig ferdselsåre gjennom fylket. Der raet krysser Lågen ved Bommestad ble det et naturlig trafikknutepunkt med flere krysningspunkter i nærheten. Etter hvert ble det bygd bruer og bedre veier. Mellom gårdene Bommestad og Roligheten øst for elva finnes hele seks forskjellige generasjoner av ferdselsårer ved siden av hverandre, fra de eldste hulveiene og rideveiene til dagens firefelts motorvei. Mot nord ligger flere utgaver av den gamle veien til Hedrum kirke. Veiene er alle tidstypiske. Form og utseende er representativt for datidens krav og behov.
Gamle navn
Like spennende som veihistorien er navnehistorien. Gårdsnavnet Bommestad (Bóndϸingsstađir) betyr rett og slett «gården der bøndene holdt ting». Tinget som ga gården navn, er eldre enn vikingtiden. Det er ikke langt fra Bommestad til Tjøllingvollen og det gamle tingstedet Ϸjođalyng («lyngbevokst strekning der tinget for folket i et visst distrikt ble holdt»). Tinget på Bommestad var nok mer lokalt og ikke for et helt fylke. Begge kan likevel ha vært såkalte herađsting, samlingssteder for de frie bøndene i et bygdelag i hedensk tid. Rett utenfor kulturmiljøet i nordvest, under dagens E18, gravde arkeologene ut mer enn 300 kokegroper. Kokegropene kan settes i sammenheng med det gamle tinget.
Mellom Bommestad og gården Tinghaugen rett utenfor kulturmiljøet i syd ligger det flere gårder som opprinnelig var gården Rauđarnir. Navnet sikter til det rødfargede jordsmonnet.
I kulturmiljøet finnes et stort antall gravhauger. Opprinnelig var det langt flere. Gravfunnene vitner om en til dels meget velstående bondestand gjennom hele jernalderen. Blant annet er det funnet noen romerske sølvmynter fra første århundre etter Kristus, flere bronsekar, en fingerring av gull, sølvsmykker og flere halskjeder med glassperler.
Rundt Sankthans 1905 ble det funnet seks halsringer og to armringer i sølv på Øvre Rauan. Det er stemplet inn trekanter på halsringene, på to av dem er det også korsfigurer. De store ringene var lagt pent oppå hverandre med de små imellom. Dette gravfunnet er fra vikingtid. På Roligheten er det funnet en kvinnegrav som er rundt 400 år eldre. I gravhaugen lå det to forgylte sølvspenner (kalles relieffspenner), to bronsekar, et glassbeger, sølvhekter, glassperler, en fingerring av gull og jernredskaper. Noen av de gravlagte var handelsmenn og -kvinner, andre var høytstående krigere.
Det har vært spekulert i om det finnes spor av en bygdeborg på Rolighetsåsen til tross for at det nesten ikke finnes rester av murer som sperrer tilgangen til platået. Slike murer finnes på andre borger og er bygd for å forhindre fiender i å innta borgen. På den annen side er det ikke slik at alle «bygdeborger» har vært festningsverk. Flere av dem har trolig vært religiøse samlingsplasser.
Også steinalderens mennesker har etterlatt kulturminner i området. Steinøkser, flintskrapere og flintavfall har dukket opp gjennom årene. De viser at jegere og sankere tidvis har hatt leirplasser på det som den gang var et landskap med holmer, skjær, lune sund og bukter med overflod av mat i og ved sjøen.