I Vestfold og telemark fylke kan du oppleve 35 middelalderkirker. I Vestfoldområdet er 22 av dem, men bare en stavkirke. Koret ble trolig reist i andre halvdel av 1100-tallet, men skipet ble fornyet i 1270-årene. Dette er en såkalt midtmastkirke, en type stavkirke med en sentralt plassert, kraftig stolpe. Stolpen symboliserer Kristus. Det finnes bare to andre kirker av denne typen bevart. De ligger i henholdsvis Nore og Uvdal. Kirken hadde svalganger rundt hele fram til de ble revet rundt 1700. Etter fem års arbeid med restaurering ble kirken gjenåpnet i 1953.
Presten ved Høyjord kirke kan ha hatt ansvar for å vedlikeholde eller drive et herberge for reisende over skogene mot Lågendalen. Slike herberger ble kalt klostre på folkemunne fordi det var kirkens menn som drev dem som en velgjerning. På 1570-tallet lå det ei seter til Prestegården kalt Klaustrem, trolig den Closteridt som nevnes i 1668. Et tuftområde inne i skogene omtrent to kilometer sørvest for kulturmiljøet heter da også fortsatt Klosteret. Området ligger også i dag til Prestegården.
Landskapet
I landskapet rundt kirken ligger flere gravhauger. Kirken er altså bygd i eller rett ved gamle gravfelt. Det var vanlig til langt inn i 1100-årene. Ikke for å «kristne» hedningene i gravhaugene, men fordi det å vise omsorg for slektens døde var like viktig for de kristne som for hedningene. Og dessuten ble jo hedningene «renset» i sine graver da biskopen velsignet den første kirkegården på Høyjord. I tillegg er det funnet en rekke kokegroper nær kirken, langt eldre enn kirkebygget. Noen arkeologer mener kokegropene har sammenheng med hedensk kult, og mener det viser at de gamle kirkene er blitt bygd på eldre kultsteder. Om dette har noe for seg, kan det i så fall være forfedrekulten ved gravhaugene vi ser spor etter.
Den nære forbindelsen mellom de hedenske gravhaugene og den kristne kirken, viser at landskapet her har vært under skiftende religiøse ordninger gjennom lang tid.
Gamle navn
Navnet Høyjord (Haugagerđi) viser at gården er skilt ut fra en eldre og større gård, og at det utskilte området var et inngjerdet (-gerđi) stykke under opphavsgården. Det første leddet (Hauga-) viser til flere hauger, rimeligvis gravhauger.
Nabogården Aulesjord (Aulisgerđi) i øst har samme forhistorie som Høyjord. Kan opphavsgården til Høyjord, Aulesjord og Prestegården være Haugan som før het Høyjord vestre? Dette navnet er flertall av hauger, noe som passer godt med at det ligger flere gravhauger inne på tunet. Vi kan ikke være sikre for navnet kan også sikte til det kuperte terrenget.
Den andre større gården i samme landskapet som Høyjord stavkirke, er Skjelbred. Et bruk av den heter Herre-Skjelbred. Navnet Skjelbred skal visstnok betegne «noe rundaktig og jevnt, lik overflaten på et skjold». Det kan være en god beskrivelse av landskapet i den nordre delen av dette området der Skjelbredgårdene ligger.
Høyjord stavkirke og resten av landets stavkirker ble satt i stand som del av Riksantikvarens stavkirkeprogram i perioden 2001-2015.
