Fylkeskommunen intiativtaker til prosjekter, andre ganger samarbeider vi med kommuner og andre aktører. Under finner du prosjekter der fylkeskommunen har en sentral rolle.
Urbant landbruk
Vestfold og Telemark fylkeskommune har i samarbeid med Statsforvalteren i Vestfold og Telemark gjennomført en mulighetsstudie med tematikken urbant landbruk i by- og stedsutvikling.
Mulighetsstudien:
- Gir en oversikt over urbant landbruk i fylket i dag.
- Synliggjør hvilket potensial for urban dyrking som finnes i våre byer og tettsteder.
- Drøfter aktuelle virkemidler som kan bidra til å styrke og videreutvikle urbant landbruk i fylket.
Prosjektet er en del av fylkeskommunens klimasatsing, med mål om å få frem flere urbane landbruksprosjekt i hele fylket og styrke de pågående tiltakene.
Her kan du laste ned rapporten "Urbant landbruk i Vestfold og Telemark" i sin helhet.
Hvorfor er urbant landbruk viktig?
Urbant landbruk er et virkemiddel i miljø- og klimavennlig by- og stedsutvikling og fremmer bant annet folkehelse, inkludering, kunnskap beredskap, lokal matproduksjon, aktive byrom og blågrønne strukturer. Krig og klimakrise har gjort oss mer bevisste på verdien av å dyrke mat, og ønsket om å legge til rette for dyrking i byene våre er voksende.
Å skape et fellesskap rundt urbant landbruk i fylket er viktig for videre utvikling og engasjement rundt temaet, og prosjektet har bidratt til å samle deltakere fra kommunene, andre ressurspersoner, Statsforvalteren og fylkeskommunen.
Film om urbant landbruk
Filmen under gir et innblikk i noen av de urbane landbruksprosjektene som finnes i Vestfold og Telemark . Den sier også noe om hva vi mener med urbant landbruk, samt bakgrunnen for og hensikten med å satse på urbant landbruk i vår region.
Regi: Grete Rokstad og Laurie Vestøl.
Kontaktperson i Vestfold og Telemark fylkeskommune er Anne Brinchmann Njarga
Løkken byhage
Fylkeskommunen er også engasjert i Løkken byhage, et dyrkingstiltak og et delprosjekt i handlingsprogram for Tønsberg sentrum (HPS). I 2023 ble et areal ved Løkken gård i Tønsberg opparbeidet på dugnad, og det ble dyrket gresskar og poteter. Dette resulterte i en vellykket Høstfest, der mer 2000 besøkende fant veien til Løkken. Her var det smaksprøver, aktiviteter og mye moro for barn. Dyrkingsprosjektet videreføres i 2024.
Klimapositiv design av uteanlegg, LCA
Vestfold og Telemark fylkeskommune har tatt intiativ til prosjektet "Klimapositiv design av byrom" for å fremme mer klimavennlige uteanlegg. Asplan Viak ble engasjert for å utføre et pilotprosjekt for å beregne og finne prinsipper for utforming av klimapositive byrom. Prosjektet har 3 deler.
Del 1
Som et første ledd i prosjektet er det gjennomført en case-studie av Carl E. Paulsen plass, et offentlig byrom i Tønsberg som ble ferdigstilt i 2023. Rapporten kan du lese og laste ned her.
Hensikten med studien er å få økt kunnskapen om LCA for uteanlegg, og utslippsreduserende tiltak i planlegging og etablering av uteanlegg.
Ved bruk av Asplan Viak sin metodikk, har piloten beregnet klimaavtrykk fra Carl I Paulsensplass. Først som et standard uterom med vanlig materialvalg og tilhørende CO2 utslipp. Deretter vurdert alternative materialer og løsninger som gir lavere klimagassutslipp.
Mer om dette arbeidet kan du få forklart nærmere i denne filmen:
Filmen er produsert av Oslo Digital v/Chris Ihle i samarbeid med Vestfold og Telemark fylkeskommune og Asplan Viak.
Del 2 Informasjonsdeling
Kommuner kan be om å få informasjon om LCA og klimavennlige uterom. Flere kommuner har fått dette. Ta kontakt med prosjektleder: Hilde Hanson
Del 3
Håndbok for ''Klimapositiv design av uteanlegg'' som primært retter seg mot det offentlig. Håndboka prøver å svare ut:
- Hva er klimavennlige uterom?
- Hva må du tenke på for å redusere avtrykket i uteanlegg?
- Hvordan sikre krav om lavutslipp i offentlig anskaffelser av uteanlegg?
- Hvordan kan planer og normer sette karv om CO2 utslipp?
Kontaktperson i Vestfold og Telemark fylkeskommune er Hilde Hanson
Tettere byer med høyere kvalitet - et pilotarbeid for lekeareal i bysentrum
Status: Fylkeskommunens prosjektrapport ble ferdigstilt i 2018, Implementering pågår i Vestfoldkommunene.
Det er felles ambisjoner lokalt og regionalt om mer kompakte og attraktive byer, der trivelige byrom inviterer til bruk og lek. Samtidig som aktører i byggenæringen erfarer at det ofte er svært krevende å gjennomføre boligprosjekter i byene, og at det er tidskrevende. En av grunnene som ble identifisert er at kravene til leke- og uteoppholdsarealer ofte er vansklig å innfri i den tette delen av byene, i både nye prosjekter og i transformasjon av eksisterende bygg.
Prosjektet foreslår en endring av dagens krav til lekeareal (bestemmelser i reguleringsplan og kommuneplan), slik at nye boliger i byen kan velge å løse lekeareal ved oppgradering av et byrom framfor på egen tomt.
Prosjektet viser hvordan dette kan gjøres forutsigbart og innen et lovlig system og ved bruk av utbyggingsavtler. Løsningen må knyttes opp mot overordnet plan og reguleringsplaner for å sikre barn og unge ''kvalitet''. Endringen forutsetter at kommunen har en plan for byromsutvikling i sentrum og gjennomfører tiltakene på vegne av boligaktørene. De private bidrar med finansiering av uterommene gjennom utbyggingsavtaler som bl.a skal sikre forholdsmessig kostnadsdeling. Kommunen må gjøre en vurdering av at loven i varetas og at modellen gir barn og unge et kvalitativt like godt eller bedre tilbud.
I Sandefjord, Horten og Tønsberg (kompenserende tiltak) har implementert modellen for sine bysentra som er i tett bruk. Forutsatt vekst så gir modellen raskt synlige resultater i byens rom. Farmannstorget er et eksempel i Tønsberg og Floors Gate er første byrommet i Sandefjord. Kommunene har litt ulike finansieringsnøkler.
Prosjektet har vært utarbeidet i samarbeid mellom bykommuner i Vestfold, næringsliv, statsforvaltern og fylkeskommunen. Prosjektet får nasjonal oppmerksomhet og er unik.
Les rapporten Tettere byer med høyere kvalitet
Kontaktperson i Vestfold og Telemark fylkeskommune er Hilde Hanson
To eksempler på kommunale strategier for lek i sentrum
Sandefjord og Horten har utarbeidet sine kommunale strategier for lek i sentrum:
- Sandefjord - Strategi for kvalitet og gjennomføring av byrom i Sandefjord
- Horten - Handlingsplan for Horten 2022-2034
- Tønsberg har en ordning som kalles "kompenserende tiltak".
Hva er den juridiske vurderingen av prosjektet?
Advokat Tone Gjertsen DLP Piper, har gjennomgått prosjektet for å sikre at lovverket er ivaretatt, både med hensyn til å sikre kvalitet, RPRS-barn og unge, og bruk av utbyggingsavtaler. Her ligger den juridiske vurderingen. Det er Hortens strategi som ble lagt til grunn for gjennomgangen.
Byregnskap - 2024
Byregnskap for Vestfoldbyene 2023 ble publisert 1. mars 2024. De sammenstiller ulik kunnskap i befolkningstetthet, boligtyper, arbeidsplasser, arealer, handel, tjenester og byliv for vestfoldbyene. Byregnskapet synliggjør ulike faktorer som er med til å skape et levende bysentrum.
Byregnskapene er utarbeidet i samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune og kommunene og oppdateres jevnlig. Byregnskapene ble første gang utarbeidet i 2017 og var en del av kunnskapsgrunnlaget i forbindelse med revisjonen av Regional plan for bærekraftig arealpolitikk, RPBA. Asplan Viak har vært konsulent.
Det er utarbeidet byregnskap for Holmestrand, Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik. Funnene er sammenstilt og vurdert for å se utviklingstrekkene på både i et regionalt og lokalt perspektiv. Byregnskapene kan brukes i kommunens arbeid med sentrumsutviklingen, planlegging og til strategiske prioriteringer. Byregnskapene skal gi grunnlag for å målrette byutviklingen og gir mulighet for å sammenligne byene imellom.
Spørsmål knyttet til byregnskapene kan rettes til prosjektleder Hilde Hanson.
Byregnskap for Vestfoldbyene - 2023/24
- Byregnskap Larvik
- Byregnskap Holmestrand
- Byregnskap Horten
- Byregnskap Sandefjord
- Byregnskap Tønsberg
Byregnskap for Vestfoldbyene - 2017/18
Les mer om Byregnskap for Vestfoldbyene 2017/18 her: Byregnskap