Borgens storhetstid
Slottet, eller borgen, på Slottsfjellet var såkalt kongelig residens i middelalderen. Borgen ble kalt Tunsberghus fra starten på 1300-tallet. Den var staselig utsmykket og godt bemannet for å ivareta kongens behov og sikkerhet.
Betegnelsen «hus» viser at den hadde status som riksborg og kongelig residens. På Slottsfjellet er det funnet bygningsdeler som avslører at bygningene var rikt utsmykket med det ypperste av datidens byggekunst.
Den første steinbygningen på Slottsfjellet var kirken som ble oppført rundt midten av 1100-tallet. Kirken ble viet St. Mikael og var i første rekke et slottskapell til bruk for kongen og hans hoff.
Fra 1309 ble den ett av kongens private kapeller.Tunsberghus var i middelalderen en av de mest sentrale riksborgene i kongeriket, og den var én av flere. Kongen og hans følge kunne reise rundt til de forskjellige slottene sine og oppholde seg der i perioder. De mest sentrale riksborgene i landet var Akershus, Bergenhus, Tunsberghus og Bohus (nå i Sverige).
Slottsfjellet og Tønsberg middelalderby er ett av de viktigste kulturmiljøene i Vestfold.
Tunsberghus taper terreng
Fra 1397 var kongedømmene i de nordiske landene samlet i den såkalte Kalmarunionen. Tunsberghus mistet gradvis sin posisjon som riksborg og kongesete. Norges posisjon som selvstendig kongedømme ble også svekket.
I 1503 ble Tunsberghus inntatt, revet og brent av opprørere. Borgen ble aldri bygget opp igjen.
Her kan du lese mer om Tunsberghus' rolle i senmiddelalderen
Kongebesøk i nyere tid
I dag er det bare ruiner igjen av borgen på fjellet. Steiner fra den kan gjenfinnes i byens grunnmurer. Slottsfjellstårnet er byens landemerke. Det ble reist til Tønsbergs tusenårsjubileum i 1888. På tårnet står signaturene til kongene Håkon VII, Olav V og Harald V, som alle har vært der i tur og orden.
Nye tanker i ny tid
Borgen og området rundt er viktig for som landemerke, historisk sted, som del av byens skyline og for byutviklingen i Tønsberg. Derfor har fylkestinget i Vestfold, bystyret i Tønsberg og styret i Vestfoldmuseene IKS laget en plan for utvikling av Slottsfjellområdet. Planen heter Samordnet plan for bruk og utvikling av Slottsfjellområdet.
Planen beskriver hvordan Slottsfjellet skal utvikles til en middelalderpark for Tønsberg, regionen og hele Oslofjordområdet. Reguleringsplanen for området er utarbeidet, og er nå på høring.
I forbindelse med reguleringen vil flere av tiltakene i samordnet plan bli konkretisert og visualisert. Noen av disse planene er en forhøyet markering av ringmuren og en utvendig heis opp til platået samt aktivitetselementer og belysning.
Hva vet vi om de fysiske sporene?
Den ringmuren du ser i dag er ikke fra middelalderen. Den ble bygget opp tidlig på 1900 tallet etter undersøkelser av de faktiske sporene. Det var da bare en og annen stein skjult under torv og gress. Disse steinene ble markert med sinkplater og ny ringmur ble bygget oppå. langs fjellet er det funnet teglstein som har rast ned, vi vet derfor at muren var bygget opp av tegl. Den nye muren kan derfor aldri bygges opp som rekonstruksjon da vi vet for lite om hvordan det så ut.
Den nye muren i reguleringsplanen er derfor en forhøyet markering, bygget av tegl slik vi vet at den var.
Visjon, mål og økonomi
Planens visjon er:
Slottsfjellet middelalderpark, Tønsberg i hjertet av Norden.
Planens hovedmål er:
Slottsfjellet oppleves som en helhetlig nordisk attraksjon.
Planens delmål er:
Etablere infrastruktur for arenaformål, økt tilgjengelighet og bruk og bruke kultur og historie for å skape identitet gjennom stedsutvikling.
I september 2012 undertegnet partene bak planen en intensjonsavtale med Sparebankstiftelsen DNB med en varighet fra 2013–2022.
I 2013 ga stiftelsen syv millioner kroner til tiltak i planen.