Spørsmålene rettes til politikk@vestfoldfylke.no og svares ut fortløpende så snart som mulig etter mottatt henvendelse.
Spørsmål fra Arild Theimann (AP)ang innsparingstiltak Lærlingskolen
Fylkesdirektøren foreslår innsparingstiltak på 0,7 mill. kr til Lærlingskolen henvisninger av kandidater til praksiskandidatordningen.
Spørsmål: Er endringen som resultat av nedprioritering eller som følge faktisk redusert behov?
Fylkesdirektørens svar:
Spørsmålet henviser til to ulike problemstillinger. Det ene gjelder lærlingskolen, det andre gjelder kandidater som henvises til praksiskandidatordningen.
Lærlingskolen:
Innsparingstiltak på 0,7 mill kr til lærlingskolen er knyttet til effektivisering av administrasjon og gjenbruk av PC’. Kandidater med rett og behov for lærlingskolen får fortsatt dette tilbudet.
Praksiskandidatordningen:
Kandidater som har to videregående sluttkompetanser har ikke rett til opplæring, og de henvises nå til praksiskandidatordningen.
Begrunnelse:
Det er en vesentlig endring i ny opplæringslov om retten til yrkesfaglig rekvalifisering i § 18-4:
«Dei som har oppnådd studiekompetanse eller yrkeskompetanse, har rett til vidaregåande opplæring fram til éin ny sluttkompetanse innanfor eit yrkesfagleg utdanningsprogram»
I merknadene fra Prop. 57 L (2022 – 2023) er det presisert at retten gjelder frem til én ny yrkeskompetanse. Det betyr at kandidater som allerede har to sluttkompetanser på videregående nivå og som søker ny kompetanse, ikke har rett til opplæring. I Vestfold fylkeskommune vil søkere som har to sluttkompetanser ikke formidles til læreplass. Disse vil henvises til praksiskandidatordningen. Dette er en vesentlig endring i forhold til den praksis som tidligere har vært hvor alle som har hatt en bedrift som ønsker å inngå en lærekontrakt med en søker, har fått inngå lærekontrakt.
Spørsmål fra Arild Theimann (AP) ang samlokalisering tannklinikker Sandefjord
Spørsmål: Hva vil de økonomiske konsekvensene være, både når det gjelder investeringer og driftskostnader, ved å prioritere en samlokalisering av tannklinikken i Sandefjord?
Fylkesdirektørens svar: Samlokalisert tannklinikk i Sandefjord vil medføre en økning i husleiekostnader på ca. 2,4 millioner kroner årlig. Økningen vil dekkes innenfor eksisterende rammer.
Det vil være behov for å ansette mer tannhelsepersonell for å møte den økte etterspørselen. Ansettelse av nytt personell for å møte det økte behovet som kommer med nye grupper vil være en del av de årlige budsjettene.
Investeringskostnader som innredning og dentalt utstyr vil fortsatt ligge til fylkeskommunen. Disse er estimert til 17 millioner kroner. Gjenbruk av uniter (tannlegestoler) vil kunne redusereinvesteringskostnaden med ca. 2,4 millioner kroner.
Spørsmål fra Arild Theimann (AP) ang avvikling av BIO-midler
Spørsmål: Har det vært vesentlig endring av søkere til BIO-midler fra 2023 til 2024.
Fylkesdirektørens svar:
Det har vært en reduksjon i antall søknader til BIO-ordningen fra 2023 til 2024 fra bedrifter i Vestfold.
BIO 2023 Vestfold:
Det kom inn 22 søknader, med et samlet søknadsbeløp på kr 5 231 223.
Av disse ble 11 vurdert til å oppfylle kriteriene i retningslinjene. Det ble totalt tildelt kr 1 942 118.
BIO 2024 Vestfold:
Det kom inn 8 søknader, og det totale søknadsbeløpet var kr 2 119 818.
5 søknader ble innvilget i tråd med retningslinjene. En søker trakk søknaden etter at den var innvilget. 4 søkere mottok til sammen kr 1 150 171.
Spørsmål fra Dag. N. Kristoffersen (V) ang tilskudd/tiltak for økonomiplanperioden
Spørsmål: I fylkestingets budsjettvedtak (posisjonens forslag) for 2024 ble det lagt inn flere tilskudd/tiltak i hele økonomiplanperioden:
- Budsjettmidler til disposisjon for hovedutvalgene (1 mill. kr til hver av hovedutvalgene)
- Tilskudd til Sammen for livet (1 mill. kr)
- Kombinert billett for tog/buss (1,2 mill kr)
- Tilskudd til arbeid inkludering, utenforskap og frivillighet (2,0 mill. kr)
For ordens skyld: Er det lagt inn budsjettmidler i henhold til fylkestingets budsjettvedtak, ref. oversikten? Siden vi har budsjettsamlingen fredag f.k., er det ønskelig med snarlig svar.
Fylkesdirektørens svar:
De tiltakene som ble vedtatt med beløp i alle økonomiplanårene er lagt inn i rammen fra og med 2025. Det betyr at de ligger i den rammen de ble plassert i vedtaket som er referert under, dersom de ikke er flyttet eller ble tatt ut og kommentert under innsparingsrunden, (det siste tror jeg ikke gjelder noen av dem).
Det betyr at følgende ligger inne med varig virkning:
1 mill. kr til alle hovedutvalgene (direktørområdene)
0,5 mill. kr i trivselspott til elevrådene (virksomheter)
1,2 mill. kr kombinasjonsbillett tog/buss (mobilitet)
1,0 mill. kr tilskudd til Sammen for livet (direktør samfunnsutvikling)
2,0 mill. kr Tilskudd til arbeid innenfor inkludering, utenforskap, frivillighet (direktør samfunnsutvikling)
Anmodning fra Dag N. Kristoffersen (V) - samlet oversikt/tabell over salderinger av budsjettet i hele økonomiperioden
Anmodningen og svaret finner du her
Spørsmål fra Jan Birger LØken (H) ang oversikt over hvilke beløp som er planlagt bevilget
Spørsmål: På side 117 er det listet opp en rekke tiltak der det er foreslått reduksjoner i årene fremover.
Jeg ber om å få en oversikt over hvilke beløp som etter reduksjonene er planlagt bevilget – slik at man kan se hvor meget som gjenstår etter de foreslåtte kuttene. Jeg ber samtidig om en oversikt over bevilgninger (summer) til formål og saksområder der det ikke er forslått kutt.
Jeg ber etter dette om en samlet oversikt over planlagte bevilgninger/tilskudd i 2025 – der det fremgår hvor mye som er planlagt endret overfor alle forhåndsdefinerte formål/avtaler.
Svar fra Kulturseksjonen (dette omfatter kun seksjon Kultur):
Det vedlegges en oversikt her som viser:
- Innsparingstiltak kulturseksjonen
- Foreslått reduksjon i 2025
- Sammenligning med budsjett 2024
Per i dag finnes det en oversikt i saken om alle tilskudd
Sak 92/24
Tilskuddsordninger og samarbeidsavtaler som utløper 2024 - Kultur, idrett og friluftsliv
Oversikten over tilskudd som er planlagt videreført:
Det som ikke er foreslått kuttet – videreføres.
Spørsmål fra Jan Birger Løken (H) ang antall årsverk
Spørsmål: Jeg ber om en oversikt, på seksjonsnivå, over antall årsverk pr 31.12.2023, og pr 1.11. 2024.
Jeg ber samtidig om en oversikt, på seksjonsnivå, over hvor meget av rammen som knyttes til lønn/personalkostnader mv.
Fylkesdirektøren svar:
Detaljer for 2025 rammen for lønn/personalkostnader vil settes i detaljbudsjetteringen (i begynnelsen av februar 2025) og da kan regnskapstall for 2024 (ferdigstilt 22. feb 2025) eller detaljbudsjettet for 2024 brukes for sammenligning.
Rapport fra regnskap på det som er ført på lønnsrelaterte poster for perioden frem til 1.11.2024 er vist i vedlegg. Antall årsverk fra HR per 31.12.2023 og 1.11.2024 legges ut senere i denne uken.
Vedlegget finner du her
Spørsmål fra Katharina H. Nygaard (H) ang låneopptak og gjeldsgrad
Spørsmål: Med et planlagt låneopptak på 356,6 millioner kroner i 2025 og stigende langsiktig gjeld over perioden, er det risiko for økte renteutgifter, særlig i et uforutsigbart rentemarked?
Fylkesdirektørens svar: Renteutviklingen er uforutsigbar så det er en risiko.
Spørsmål: Kan gjeldsgraden på opptil 110 % i 2028 gi økonomiske utfordringer som krever ytterligere kutt i driften?
Fylkesdirektørens svar: Ja, dersom rentebanen blir vesentlig høyere enn forutsatt.
Spørsmål: Er bruk av fondsmidler til investeringer evaluert slik at man unngår økt gjeldsgrad i første periode og i en tid med ustabil renteutvikling?
Fylkesdirektørens svar: Det er lagt inn bruk av fond til investering i slutten av økonomiplanen. Det er fullt mulig å gjøre det i første del i stedet. Det vil redusere gjeldsgrad og disposisjonsfond tilsvarende. Det har liten betydning for driftsøkonomien fordi lånerente pt er cirka lik innskuddsrente.
Spørsmål fra Katharina H. Nygaard (H) ang lønn og prisvekskompensasjon
Spørsmål: Lønns- og prisvekst er budsjettert med hhv. 4,5 % og 3,5 %. Hvilke alternativer finnes for å kompensere for lønns- og prisvekst, f.eks. gjennom lavere bemanningsvekst eller effektiviseringer?
Fylkesdirektørens svar: I budsjettet er kompensasjon for pris- og lønnsvekst nettopp gjort mulig med effektiviseringer og innsparingstiltak. Den delen som ikke ble kompensert av økning i rammetilskuddet for Vestfold fylkeskommune.
Spørsmål fra Katharina H. Nygaard (H) ang effektivisering og omstillingsprogram
Spørsmål: Er det vurdert hvordan kan fylkeskommunen intensivere arbeidet med effektivisering i sektorer som HR, kommunikasjon, og dokumentasjon? Kan flere stillinger reduseres eller omstruktureres? Er det vurdert å strømlinjeforming av tilskuddsordninger (eksempelvis: Redusere administrative kostnader ved å samordne eller automatisere oppgaver på tvers av kultur, idrett og andre sektorer)?
Fylkesdirektøren svar: Arbeidet med effektivisering pågår kontinuerlig. Det er bl.a. innført bemanningsråd månedlig hvor alle ledige stillinger vurderes før utlysing og tilsetting.
Spørsmål fra Katharina H. Nygaard (H) ang avskrivningsplanen
Spørsmål: Med store avskrivninger for investerte midler, kan endringer i avskrivningsplanen gi rom for å spre kostnadene over lengre tid? (se også spm tannhelsetjenester under)
Fylkesdirektørens svar: Avskrivninger gjøres i tråd med fastsatte regler iht GKRS (God kommunal regnskapsskikk), så ikke mulig å spre over lengre tid. Regnskapsmessig påvirker ikke avskrivningene netto driftsresultat i kommunale/fylkeskommunale regnskap. (Trekkes fra og legges til med samme beløp. Er derfor kun med for å synliggjøre verdiforringelse av varige driftsmidler.)
Spørsmål fra Jan Birger Løken (H) ang oversikt over planlagte bevilgninger
Spørsmål: På side 117 er det listet opp en rekke tiltak der det er foreslått reduksjoner i årene fremover.
Jeg ber om å få en oversikt over hvilke beløp som etter reduksjonene er planlagt bevilget – slik at man kan se hvor meget som gjenstår etter de foreslåtte kuttene. Jeg ber samtidig om en oversikt over bevilgninger (summer) til formål og saksområder der det ikke er forslått kutt.
Fylkesdirektørens svar:
Svar på besparelser i B25 som er listet for seksjon Klima og næring:
- «Redusere tilskuddstildeling» med 500.000 kr som innebærer
- reduksjon bedriftsnettverk og klynger med 200.000, ned til 2.000.000 kr
- reduksjon ikke lovpålagte båtruter med 300.000 kr, ned til 2.000.000 kr
- «Ta frem kunnskapsgrunnlag» med 900.000 kr som innebærer bortfall av avsetning til kunnskapsgrunnlag for ny strategi landbruk med 400.000 kr (gjennomføres i 2024), samt bortfall av avsetning til kunnskapsgrunnlag arealer for solkraftproduksjon med 500.000 kr da dette tilgjengeliggjøres på nasjonalt nivå av nasjonale aktører (bl.a. Solenergiklyngen)
Svar på besparelser i B25 som er listet for seksjon Samfunn og Plan:
- Reduksjon tiltak barn og unge – Gjenstår kr 10 000,-
- Reduksjon Ungdatakonferansen – Gjenstår kr 0,- i 2025 og 2026. 350 000 i 2027.
- Reduksjon Universell utforming – Gjenstår kr 100 000,-
- Reduksjon veiledning Plan- og bygningsloven – Gjenstår kr 50 000,-
Foreslåtte innsparingstiltak for Kulturav til budsjett 2025
Foreslått reduksjon i 2025 |
Innsparingstiltak Kulturarv |
Sammenligning med budsjett 2024 |
200.000 |
Administrative kostnader |
380.000 |
500.000 |
Tilskuddsordning for verneverdige kulturminner i privat eie |
1.000.000 |
425.000 |
Tilskuddsordning kulturformidling |
1.125.000 |
200.000 |
Egenandeler utviklingsprosjekter |
400.000 |
425.000 |
Samlinger med kommunene for opplæring i kulturmiljøvern |
600.000 |
Spørsmål: Jeg ber etter dette om en samlet oversikt over planlagte bevilgninger/tilskudd i 2025 – der det fremgår hvor mye som er planlagt endret overfor alle forhåndsdefinerte formål/avtaler.
Fylkesdirektørens svar:
Det foreslås ikke endringer knyttet til samarbeidsavtaler og tilskuddsordninger innenfor folkehelseområdet i budsjettforslaget. Som det står i vedlagte sak vil det vurderes videreføringer eller justeringer ved rullering av handlingsprogram folkehelse i 2025.
Saken: Samarbeidsavtaler og søkbare tilskuddsordninger på folkehelseområdet
Vedlegget finner du her
Spørsmål:
Fylkesdirektøren har foreslått å redusere bevilgninger tilskudd til mottakere som var omfattet av listen over avtaler som er foreslått videreført.
Jeg legger til grunn at det da ikke er noe juridisk til hinder for fylkesdirektørens forslag.
Foreligger det for noen av de øvrige avtalene/ordningene juridiske forpliktelser som gjør endringer i 2025 umulig?
Fylkesdirektørens svar for kulturområdet:
Avtaler med juridisk binding er OF og Skjærgårdstjenesten. Vestfold fylkeskommune er medlem/part og det foreligger fast fordelingsnøkkel som er avtalefestet.
Politiske møter - Møter - Hovedutvalg for inkludering, idrett og kultur (27.08.2024)
Sak 75/24 HIIK
Eierskapene Teater Ibsen og Sørnorsk filmsenter har egne juridisk biindende avtaler
Når det gjelder øvrige avtaler er det formelt sett politiske vedtak som gjelder.
Samarbeidsavtalene henger sammen med Kulturstrategien 2021 – 2024 med tilhørende temadokumenter.
Historikken blant tilskudds mottakerne ulik, noen har mottatt tilskudd fra fylkeskommunen i 30 år, mens noen er helt nye
Det foreligger ingen ytterligere avtaler/ juridiske bindinger knyttet til disse – og dette er likt for alle:
Samarbeidsavtalene er vedtatt videreført i 2025 gjennom saken vi tidligere har vist til: Sak 92/24
Tilskuddsordninger og samarbeidsavtaler som utløper 2024 - Kultur, idrett og friluftsliv
Fylkesdirektørens svar for kulturarv området:
Saken med oversikt over tilskuddsordninger og samarbeidsavtaler for Kulturarv er tilgjengelig her (se sak 100/24): Møtekalender og saker - Vestfold fylkeskommune
Vi foreslår å redusere to tilskuddsordninger. Dette er fylkeskommunale ordninger, jeg kan ikke se at det er juridiske hindringer for å redusere som foreslått.
Kulturarv har ikke foreslått kutt knyttet til samarbeidsavtaler, kun kutt av fylkeskommunale tilskuddsordninger som ikke har faste tilskuddsmottakere.
Spørsmål fra Per-Asbjørn Andvik (SP) ang pkt 1. Investeringer i varige driftsmidler
Årlig investeringer bygg 21.400
Nødvendige endringer i opplæring..... 17.700
"Fornybar energiproduksjon........". 13.000
Spørsmål: Hva er dette? MÅ det gjøres?
Fylkesdirektørens svar:
Årlig investering bygg (21,4 mill. kr. eks. mva.)
Dette står i budsjettforslaget:
«Fylkestinget har vedtatt å bevilge 19,0 mill. kr til årlige investeringer bygg i økonomiplanperioden 2024-2027.
Seksjon Eiendom kartlegger hvert år, i samarbeid med Opplæring og tannhelse og Samfunnsutvikling, alle investeringsbehovene ved fylkeskommunens bygg. Kartleggingen viser at investeringsbehovet er høyere enn 19,0 mill. kr årlig. Eiendom prioriterer tiltakene etter teknisk tilstandsgrad og en konsekvensvurdering.
I tillegg oppstår det hvert år akutte behov for mindre investeringer ved fylkeskommunens videregående skoler etter at søknad og samla opptak er gjennomført. Dette er mindre investeringer som må gjennomføres på kort varsel og som er nødvendige for å tilrettelegge for elevene som starter skoleåret høsten 2025.
Grunnet overstående foreslår fylkesdirektøren å øke rammen til «Årlig investering bygg» med 2,0 mill. kr, til 21,0 mill. kr per år i økonomiplanperioden. 19,0 mill. kr knyttes opp til planlagte investeringer, 2,0 mill. kr blir ikke disponert før elevtallene for kommende skoleår er tilgjengelige.»
Denne investeringen skal ses sammen med årlige vedlikeholdsmidler i driftsbudsjettet og er nødvendige mindre investeringer for å oppgradere fylkeskommunens eiendommer til en funksjonell og teknisk standard med mål om størst mulig grad av verdibevaring. Eksempel på investeringer kan være bytte av vinduer, ulike UU tiltak, innregulering av ventilasjonsanlegg etc.
Nødvendige endringer i opplæring for å øke kapasitet/ivareta lovpålagte oppgaver (17,7 mill. kr. eks. mva.)
Dette står i budsjettforslaget:
«Med bakgrunn i endret søkemønster med større andel som søker yrkesfaglig utdanningsprogram, er det behov for ekstraordinære tiltak for kunne ta imot flere elever til skolestart 2025.
Det er gjennomført en behovsanalyse og kostnadsestimat på 10,0 mill. kr for ombygging av Færder vgs. Dette er det mest kostnadseffektive tiltaket med størst effekt for å møte behovet etter endret søkemønster.
Behovsavklaringer og tilhørende kostnadsestimater for andre prosjekter blir utarbeidet etter elevenes søknadsfrist 1. mars 2025. Det er særlig aktuelt med prosjekter på skoler som har tilbud innenfor Teknologi- og industrifag (TEK), Salg service og reiseliv (SSR) og Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign (FBIE). I tillegg kan det være behov for bygningsmessige tilpasninger for elever som trenger særskilt tilpasning og tilrettelegging (arbeids- og hverdagslivselever), eventuell flytting av Nettskolen og samlokalisering av Karrieresenteret og inntak for voksne.
Fylkesdirektøren foreslår et nytt hovedprosjekt, i form av en portefølje, “Nødvendige endringer i opplæring for å øke kapasitet/ivareta lovpålagte oppgaver” med en totalramme på 19,9 mill. kr fordelt med 17,7 mill. kr i 2025 og 2,0 mill. kr i 2026.»
Som beskrevet i budsjettdokumentet så skyldes det en markant økning av elever til yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Dette krever utvidelser og ombygginger i større og mindre grad for å tilpasse eksisterende bygninger. De yrkesfaglige utdanningsprogrammene stiller helt andre krav til fysiske løsninger med andre gruppestørrelser enn de studiespesialiserte fagene. Som omtalt er tiltaket på Færder vgs. det som gir mest effekt i forhold til de utfordringer som følger av økt andel yrkesfaglige elever. Andre tiltak innenfor budsjettrammen vil bli behovsvurdert med mål om å gjennomføre de tiltak som har størst kost/nytte effekt.
Fornybar energiproduksjon og lagring (13 mill. kr. eks. mva.)
Dette står i budsjettforslaget:
«Det planlegges ulike tiltak på fylkeskommunale eiendommer der målet er å redusere energiforbruket og øke fornybar energiproduksjon. Hovedfokuset for 2025 vil være utskifting til energibesparende LED-belysning og implementering av strømlagringsløsninger for å avlaste strømnettet, spesielt i perioder med høy belastning. I tillegg er det nødvendig å kartlegge eiendommenes potensial for fornybar energiproduksjon og energieffektivisering, samt gjennomføre forskjellige mindre tekniske tiltak som kan bidra til ytterligere energibesparelser. Fremtidige behov og mulige oppgraderinger vil også bli vurdert for å sikre en helhetlig og bærekraftig gjennomføring av tiltakene.
Fylkesdirektøren foreslår en totalramme på 26,0 mill. kr, fordelt med 13,0 mill. kr i 2025 og 13,0 mill. kr i 2026 til Fornybar energiproduksjon og lagring. Som et resultat av denne investeringen er det foreslått en innsparing på 1,0 mill. kr i 2025, som øker til 2,0 mill. kr i 2026 i driftsbudsjettet.»
Dette er ENØK tiltak med kort nedbetalingstid (ca. 5 år) og det vil i 2025 bli prioritert utskifting av LED-belysning og oppgradering av tekniske anlegg. Utskifting av LED-belysning er også nødvendig med tanke på at eldre belysning vill bli utfaset i 2025/2026. Det er planlagt å videreføre dette med ytterligere tiltak rettet mot fornybar energi i 2026 basert på en handlingsplan som vil bli utarbeidet første halvår i 2025. Dette for å svare opp den politiske bestillingen rettet mot fornybar energi.
Spørsmål fra Andre Heggheim (R) ang shuttelbuss Foksrød - Torp
Spørsmål: Hvor mange reisende er det på ruten Fokserød - Torp?
Fylkesdirektørens svar: Pr. oktober er det registrert 59.000 passasjerer på ruten. Det gir et anslag på i overkant av 70.000 passasjerer for hele 2024.
Spørsmål fra Dag N. Kristoffersen (V) ang fornybar energi
Utgangspunktet for spørsmål nedenfor er fylkestingets vedtak 12.12.23 i «sak 35/23 Årsbudsjett 2024 og økonomiplan 2024-2027 for Vestfold fylkeskommune», verbalpunkt 27:
«Fylkesdirektøren bes legge fram egen sak om utvikling og finansiering av flere prosjekter innenfor fornybar energi i fylkeskommunen, primær solkraft, slik at fylkeskommunen kan bidra til å øke produksjonen av fornybar energi.»
Fylkestingets vedtak er fulgt opp i saker i 2024, senest i møte i hovedutvalg for næring, klima og miljø i møtet 25.09.24. der utvalget i sak 74/24 gjorde følgende vedtak:
Det iverksettes utredninger for produksjon og lagring av fornybar energi på fylkeskommunal eiendom høsten 2024. Utredningen skal inkludere tiltak for avlastning av strømnettet.
- Iverksetting av utredninger høsten 2024 finansieres med kr. 600.000 eksklusive mva., med midlene fra Hovedutvalget for næring, klima og miljø sin disposisjon, som er lagt til seksjon Direktør for samfunnsutvikling for 2024.
- Midler til videre utredninger og gjennomføring av prioriterte prosjekter søkes innarbeidet i budsjett og økonomiplan 2025-2028.
Temaet energi, herunder fornybar energi, er omtalt på flere sider i fylkesdirektørens budsjettdokument (word-versjon), blant annet sidene 22-24, 34, 54, 59, 115 og 124. Tekstinnholdet på de ulike sidene vurderes som noe ulikt og ikke tilstrekkelig presist og konsistent. Det er derfor nødvendig å stille følgende spørsmål:
Spørsmål 1
I investeringsbudsjettet er det foreslått 13 mill. kroner til fornybar energiproduksjon og lagring i 2025 og 13 millioner kroner i 2026. Er det budsjetterte beløpet på 26 mill. kroner planlagt for investeringer i solkraft på fylkeskommunens bygninger og eiendommer? Det vises her til både fylkestingets vedtak 12.12.23. og hovedutvalgets vedtak i møte 25.09.24. Fylkesdirektøren bes redegjøre for hvordan det budsjetterte beløpet planlegges disponert; i samsvar med fylkestingets og hovedutvalgets vedtak.
På side 59 (se også tekst om energiforsyningen på side 54) i budsjettdokumentet heter det blant annet: «Hovedfokuset for 2025 vil være utskifting til energibesparende LED-belysning og implementering av strømlagringsløsninger for å avlaste strømnettet. Det framgår ikke tydelig at det foreslåtte beløpet på 13 + 13 millioner kroner skal benyttes til å øke fylkeskommunens produksjon av fornybar energi (solkraft/solcellepaneler).
Fylkesdirektøren svar på spørsmål 1:
13+13 mill. kr i 2025 og 2026 er arbeid med følgende tiltak i Klimabudsjettet:
Energieffektivisering, fornybar energi og energilagring
Tiltak for redusert energiforbruk, økt fornybar energiproduksjon og energilagring. Utskiftning til energibesparende LED-belysning, strømlagring og kartlegging av potensiale for fornybar energiproduksjon.
En vesentlig del av beløpet vil bli brukt til skifte til LED belysning i de delene av vår bygningsmasse som ikke har det i dag. Det er videre en forutsetning for et innsparingstiltak når det gjelder reduserte strømkostnader som i budsjettet er vist på stab Økonomi. Å sikre energieffektivitet i egne bygg er en nøkkelstrategi for å støtte opp om våre langsiktige bærekraftsmål og fylkestingets ambisjoner om fornybar energiproduksjon. Energioptimalisering er et avgjørende tiltak for å redusere energiforbruket og en sentral del av vårt helhetlige konsept. Målet er å bruke minst mulig energi i våre bygg for å maksimere effekten og salget av solcelleproduksjonen vår. Jo mindre energi vi selv forbruker, desto mer kan vi selge tilbake til strømnettet.
Det er også lagt inn et tiltak med batterilagring på en av skolene.
Spørsmål 2
Har fylkesdirektøren vurdert om det er behov for ytterligere budsjettmidler i økonomiplanperioden 2025 - 2028 for å følge opp fylkestingets ambisjon om å øke produksjonen av fornybar energi? Det vises også til fylkestingets vedtak i møte 12.11.24. om å utrede etablering av et fylkeskommunalt selskap for produksjon av fornybar energi.
Venstres fylkestingsgruppe forutsetter at utredninger om produksjon og lagring av fornybar energi på fylkeskommunal eiendom legges fram til politisk behandling snarest mulig, slik at fylkestinget får grunnlag for å vurdere hvordan produksjonen av fornybar energi kan økes.
Fylkesdirektørens svar på spørsmål 2:
Det er i 2025 et svært høyt investeringsnivå av flere årsaker som er forklart i budsjettet. Det har derfor ikke vært mulig å legge inn investeringer i utvikling av solkraft i tråd med de ambisjonene som framkommer i de nevnte sakene.
Fylkeskommunen har allerede installert solceller på samtlige av sine bygg, hvor Horten videregående skole har det største solcellearealet på 3500 m². De siste installasjonene ble dimensjonert basert på byggenes maksimale energibruk for å sikre kort nedbetalingstid. I dag produserer vi ca. 1,2 millioner kWh årlig.
For tiden pågår det en kartlegging av potensialet for maksimal solcelleproduksjon på våre eiendommer, inkludert tak, vegger og gråarealer. Rapporten vil være ferdig innen utgangen av februar 2025, og resultatene vil bli presentert i en rapport.
Denne rapporten vil vurdere hvor solceller kan plasseres for optimal solinnhøsting, samt ta hensyn til salgspotensial og nedbetalingstider. I tillegg vil den evaluere hvilke gråarealer som kan benyttes og beregne kostnader for utvidet solcelleproduksjon. Dette gir fylkeskommunen et godt grunnlag for å vurdere videre tiltak for økt produksjon av fornybar energi.
Spørsmål fra Jan Birger Løken (H) ang disposisjonsfond
Spørsmål 1: Fritt disposisjonsfond er på s 11 oppgitt til 759 mill i 2025. Hvilke andre likvider og aktiva kommer i tillegg?
Fylkesdirektørens svar:
VFK har vesentlig større bankinnskudd enn disposisjonsfondet. Saldo på bankinnskudd for Vestfold fylkeskommune var 1 526,3 mill. kr per 01.01.2024 ifølge åpningsbalansen for Vestfold fylkeskommune, vedtatt av Fylkestinget 18.06.2024 i sak 79/24. Saldoen på driftskontoen ved utgang 2. tertial var 1 198,3 mill. kr. I tillegg kommer termininnskudd i annen bank på 200,0 mill. kr. VFK har i tillegg midler på skattetrekkskonto (som er rentebærende) samt andre bundne tilskuddsmidler (for eksempel spillemidler). Se andre aktiva per 01.01.2024 i tabell under:
Spørsmål 2
Vestfolds disposisjonsfond er stort.
Vil man på forsvarlig måte kunne redusere disposisjonsfondet f.eks. ved å bruke mer av disposisjonsfondet til aktuelle investeringer, og heller låne noe mer senere?
Fylkesdirektørens svar:
Det vil være forsvarlig siden VFK har et stort disposisjonsfond. Fylkeskommunens innskuddsrente og gjennomsnittlig lånerente for tida er svært like og det har derfor ikke direkte konsekvens for driftsresultat.
Spørsmål fra Andre Heggheim (R) ang skolemat og kostnader til elevveiledere og miljøarbeidere
Spørsmål 1: Hvor mye vil det koste å gjeninnføre gratis måltid for elevene i alle skolene våre?
Fylkesdirektørens svar: Når det gjelder skolemat, må vi basere oss på erfaringer fra andre fylker. Oslo har tidligere regnet ut at kostnaden per elev for gratis skolemat er rundt 40 kroner dagen. Det inkluderer alle driftskostnader. Med 190 skoledager gir det en årlig kostnad per elev på rundt 7600 kroner. For Vestfold fylkeskommune, med rundt 8400 elever, ville gratis skolemat gi en årlig kostand på rundt 64 millioner kroner. Dersom de videregående skolene i Vestfold hadde fått kostandene per elev ned i 25 kroner dagen, så ville den årlige kostanden for fylkeskommunen blitt 40 millioner kroner.
Spørsmål 2: Hvor mye koster det fylkeskommunen å ansette en elevveileder med og uten fagbrev, miljøarbeider og miljøterapeut i full stilling?
Fylkesdirektørens svar:
- En miljøterapeut koster omkring 770 000 kroner i året inklusiv sosiale utgifter
- En miljøarbeider koster omkring 620 000 kroner i året inklusive sosiale utgifter - dette omfatter både faglærte/ufaglærte og varierende ansenitet
- En elevveiledere uten fagbrev koster omkring 649 000 kroner i året inklusive sosiale utgifter
- En elevveiledere med fagbrev koster omkring 696 000 kroner i året inklusive sosiale utgifter
Spørsmål fra Stig Arild Nilsen (H) ang tilskudd til Teater Ibsen
Spørsmål:
- Under nye tiltak er det en økning tilskudd Teater Ibsen 2025 på 214000kr.
- Er denne økningen en forpliktelse vi har i kontrakten eller er det en søknad fra Teatret? Vennligst gi en forklaring på denne posten.
Fylkesdirektørens svar:
Dette tiltaket er lagt inn fordi Staten har økt sitt tilskudd i 2025 til Teater Ibsen. Vanligvis er det romertallsvedtak IV i Prop 1 S som fastsetter fordelingsnøkkelen 70 pst stat og 30 pst øvrige tilskuddsparter. Dette betyr at når staten øker sitt tilskudd er regionen forpliktet til å følge opp.
18. november fikk administrasjonen denne informasjonen fra Kultur- og likestillingsdepartementet:
Det er vanligvis helt korrekt. MEN: i forbindelse med at det ble gitt en økning for 2025 på 1,5 mill til Teater Ibsen, ble det på politisk nivå bestemt at øvrige tilskuddsparter ikke må øke sine tilskudd tilsvarende KUDs økning på 1,5 mill. kroner for 2025. Dette ble begrunnet med den spesielle situasjonen teatret står i. Det skal kun økes tilsvarende indeksreguleringen.
Dette betyr at økning tilskudd Teater Ibsen ikke lenger er pliktig, slik at dette tiltaket bortfaller.
Spørsmål fra Andre Heggheim (R) ang posten "Universell utforming"
Spørsmål: Hva innebærer posten som heter universell utforming?
Fylkesdirektørens svar:
Posten innebærer å utøve den regionale rollen. Plan- og bygningslovens formålsparagraf 1.1 og 3.1 gir fylkeskommunene et tydelig oppdrag når det gjelder å fremme universell utforming gjennom planleggingen for å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle, og for å hindre diskriminering. Vestfold fylkeskommune har prioritert utvikling av universell utforming av sentrumsnære turveier for å knytte utvikling og kompetanseheving innen universell utforming til konkrete prosjekter.
Dette er forankret i Handlingsprogram RPBA. Vi har i flere år økt rammen til dette arbeidet ved å søke midler fra BUFDIR (Barne- ungdoms- og familiedirektoratet). I år har vi fått bevilget kr 320 000,- som vi ikke har disponert fullt ut. Vi vil søke om å få utsatt bruken av restmidlene til neste år. Ved slike søknader må fylkeskommunen stille med egne midler. Når vi skal søke neste gang, mest sannsynlig i 2026, er det en forutsetning å stille med ca 50% egne midler. Vi søker i tillegg årlige midler fra Kommunal- og distriktsdepartementet. I år har vi mottatt kr 150 000,- til kompetanseheving til kommunene.
Spørsmål fra Stig Arild Nilsen (H) ang kostnader rundt digitale tjenester
Spørsmål 1: «Digitale tjenester utgjør mer enn 50% av driftsbudsjettet (81,3 millkr i 2025 & 79,3 millkr for 2026-2028) og utgjør cirka 33 800kr per ansatt (brukte 80 millkr delt på 2368 ansatte som inkluderer 610 deltidsansatte). Det hadde vært fint å få dette splittet opp i for eksempel ansatte/lønn, innkjøpte tjenester, lisenser etc.»
Fylkesdirektørens svar:
Alle ansatte og løsninger innen IT-brukerstøtte, drift/forvaltning og utvikling i Vestfold fylkeskommune er samlet i en seksjon. Vestfold fylkeskommune var i sin tid den første fylkeskommunen som samlet alle, også de som arbeider med IT ute på skolene, i en enhet. En del fylkeskommuner har gjort noe tilsvarende i ettertid, men ikke alle, og enkelte har også delt f.eks. brukerstøtte/drift og utvikling i hver sine sektorer og seksjoner. Det er derfor vanskelig å sammenligne kostnader direkte innen disse områdene mellom forskjellige fylkeskommuner.
Det er viktig å huske på at det ikke bare ansatte som er direkte brukere av fylkeskommunens digitale tjenester. Fylkeskommunens ca 9000 elever er en stor brukermasse, og en stor del av Digitale tjenestes leveranse er til disse.
Lønn: ca 55 MNOK
Dette inkluderer lønn og tilhørende kostnader for seksjonens ansatte på alle lokasjoner, inkludert lærlinger. Vi har vi et viktig samfunnsansvar for å bidra med lærlingplasser og sikre et godt opplæringsløp for disse, noe vi er meget opptatt av å ivareta. Digitale tjenester har i dag 17 lærlinger.
Seksjonen er bevisst på å begrense bruken av eksterne konsulenter og gjør det i mindre grad enn mange andre sammenlignbare organisasjoner. Dette for å holde kostnadene nede, men ikke minst fordi vi mener det er viktig å bygge god kompetanse hos ansatte for å løse oppgavene. Et eksempel på dette er at vi har en IT-sikkerhetsvaktordning med egne ressurser som er betraktelig rimeligere enn å kjøpe tjenesten eksternt som mange andre gjør. Det medfører også at vi er sikret tilgjengelighet og kompetanse ved større hendelser som rammer mange samtidig, hvor eksterne som leverer slike tjenester til mange kanskje ikke evner å følge opp alle.
Lisenser / IT driftsavtaler ca 17,5 MNOK
Den nest største utgiftsposten er lisenser, vedlikehold og driftsavtaler som utgjør
ca 17,5 MNOK. I denne inngår kostnader også til lisenser som direkte eller indirekte er knyttet til elever, politikere og politisk aktivitet.
Infrastruktur 6,5 MNOK
Kommunikasjon / Nettverk / serverer og lagring samt nødvendig sikkerhet og overvåking knyttet til dette. Dette inkluderer kostnader for alle IT-teknisk infrastruktur slik som servere, nettverk etc på alle våre lokasjoner slik som f. eks skolene.
Annet 2,5 MNOK
Kostnader som bl.a. er knyttet til konsulenter, vedlikehold av utstyr, IT-utstyr/verktøy til IT- ansatte, kompetanseheving, nødvendig reisevirksomhet, andre personalkostnader, printerkostnader på fylkeshuset mm
Spørsmål 2: «Ifm investeringer så ser jeg at budsjettet er satt til 8 mill kr som sikkert er nødvendig som forklart i budsjettet. Men det føyes til følgende i forklaringen deres: Det er videre nødvendig å reetablere prosesser for idéfangst, innovasjon og porteføljestyring, noe som har stått på vent grunnet delingsarbeidet. Det er ønskelig å utnytte mulighetene som ligger i bruk av kunstig intelligens, og å utvikle og tilpasse fylkeskommunens løsninger for å hente ut gevinstene. Det å investere i KI i tjenesteproduksjonen ser jeg på som positivt. Det å ta i bruk KI vil som regel medføre transformasjon av prosesser og organisasjon.»
Fylkesdirektørens svar:
Fylkesdirektør har nedenfor søkt å svare opp spørsmålet: «Jeg vil derfor be om at dere forklarer hva som er gevinst målene, gjennomføringsplaner, hvor i organisasjonen er det størst gevinst å hente og hvorledes realisere gevinsten.»
Svar til «gevinst målene» og «hvor i organisasjonen er det størst gevinst å hente» i spørsmålet:
Store digitale utviklingsprosjekter kan ofte kreve mer ressurser enn forventet, og det kan ta lang tid å nå målene. Resultatet av det kan være at man ikke lykkes med å realisere de forventende gevinstene. Fylkesdirektøren mener at ved å skalere ned og rette oppmerksomheten på mindre og mer smidige utviklingsaktiviteter, som hver for seg gir mindre gevinster, kan fylkeskommunen i sum realisere større gevinster på en raskere måte, og med mindre risiko. Fylkesdirektør tror også at det er stort potensiale for å realisere både kvalitative og kvantitative/økonomiske gevinster i hele organisasjonen gjennom bedre styring av og samtidig tettere og mer smidig samarbeid om digitalt utviklingsarbeid mellom alle fagområdene. Selv om det ikke er konkrete tall, så kan foranstående sies å være del av «gevinstmålene» for arbeidet. Når det gjelder «hvor i organisasjonen er det størst gevinst å hente» så har Fylkesdirektør ikke konkrete tall for dette, men svaret er at det antas å være potensiale for store gevinster i hele organisasjonen.
Svar til «gjennomføringsplaner» og «hvorledes realisere gevinsten» i spørsmålet:
Før delingsvedtaket ble fattet i fylkestinget i februar 2022 var det mange som så hen til hvordan Vestfold og Telemark fylkeskommune jobbet med digitalt utviklingsarbeid og de gevinster det ga, og veldig mange fylkeskommuner, kommuner og til og med statlige foretak har kopiert eller hentet inspirasjon fra dette.
For at fylkeskommunen skal lykkes med å benytte ny teknologi til å utvikle bedre og mer effektive tjenester og realisere de gevinster det gir, så må hele organisasjonen mobiliseres i digitalt innovasjons- og utviklingsarbeid. Fylkesdirektør har derfor igangsatt arbeid for å forbedre og videreutvikle metodikk og verktøy, bygge ny styringsstruktur og gode samhandlingsarenaer for digital utvikling sammen med sektorer og fagområder. God styring hvor fylkesdirektørens ledergruppe setter mål og retning, prioriterer og sikrer strategisk forankring, og samtidig legger til rette for mer medarbeiderdrevet innovasjon som gjør at vi bedre fanger og realiserer de gode idéene. Dette vil også gi mulighet for porteføljestyring som sikrer at prosjekter retter seg mot områder hvor gevinstpotensialet er størst.
Ved å dele opp de store utviklingsprosjektene/-aktivitetene i mindre utviklingsaktiviteter skal vi bli mer smidige i vårt utviklingsarbeid, slik at vi raskere kan utvikle og levere løsninger som gir gevinster til beste for våre tjenestemottakere. Det forberedende arbeid er nesten ferdigstilt, og sak med forslag til struktur og plan for implementering løftes opp til fylkesdirektørens ledergruppe innen kort tid.
For å kunne realisere gevinster må de identifiseres, følges opp og måles. Metodikk og opplæringsmateriell må utvikles og implementeres. Vi er snart klar med en løsning som vil gi sanntids oversikt/statistikk over de konkrete gevinstene våre egenutviklede løsninger gir. Det er en videreutviklet versjon av en løsning vi utviklet i VTFK (se bilde nedenfor med et eksempel fra tidligere løsning)