Det er flere grunner til at personer ikke arbeider. Noen velger selv å stå utenfor arbeid og være for eksempel hjemmeværende, mens andre står utenfor av helsemessige årsaker. Andre igjen ønsker å jobbe, men klarer ikke skaffe seg varig jobb. Personer med lav utdanning er ekstra utsatt for utenforskap eller svak tilknytning til arbeidsmarkedet. For mange er fysiske og psykiske helseproblemer et hinder for deltakelse i arbeidslivet. Vestfold er blant fylkene med høyest andel av befolkningen utenfor arbeidsmarkedet (fig. 1).
Figur 1. Andel utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak i 2025. Kilde: SSB, tabell 13563
11,3 prosent av unge mellom 15 og 29 år står utenfor arbeid og utdanning i Vestfold. Det er landets nest høyeste andel av såkalte NEET (Not in Education, Employment or Training) sammen med Østfold. Det er ikke uvanlig å være korte perioder utenfor arbeid og utdanning. Mange og lange perioder utenfor arbeid og utdanning øker likevel risikoen for langvarig utenforskap, og gir mindre mulighet til utvikling av kompetanse, erfaring og nettverk. Dette kan gi varige negative effekter på fremtidige muligheter i karriere- og yrkesliv.
Andelen unge som står utenfor, varierer litt mellom kommunene (fig. 2). Andelen er høyest i Holmestrand og lavest i Tønsberg.
Figur 2. Andel unge (15-29 år) som står utenfor arbeid og utdanning i Vestfold i 2025. Kilde: SSB, tabell 13563
Mange unge står utenfor i Vestfold
I Vestfold er det utfordrende forhold på arbeidsmarkedet for personer med lav formell kompetanse, og det er stor konkurranse om ufaglærte jobber. Vestfold har også en høy andel unge med sammensatte helseutfordringer. I Ungdata-undersøkelsen Les mer om Ungdata-undersøkelsen rapporterte flere av ungdommene i Vestfold at de hadde hatt psykiske plager siste uke enn i landet totalt.
Andelen unge utenfor arbeid og utdanning har sunket siden 2015, men har vært relativt stabil de siste fem årene. Det er først og fremst gruppen "andre" som har minket: personer på andre ytelser, eller som ikke er registrert verken i arbeid, som arbeidssøker, i utdanning eller på arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uføreytelser. I underkant av 5000 unge sto utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak i fylket vårt i 2025.
Andel uføre mellom 15 og 29 år har vært relativt stabil de siste ti årene, og i 2025 var andelen på 3,1 prosent. Det er laveste andel siden 2019.
Figur 3. Andel unge og voksne utenfor arbeid og utdanning i Vestfold 2010–2025, fordelt på arbeidsmarkedsstatus. Kilde: SSB, tabell 13563
Om du klikker på «Voksne (30-61 år)» ser du at andelen som står utenfor arbeid og utdanning har ligget rundt 18-19 prosent siden 2010. For de voksne er det helse som er den viktigste grunnen til utenforskap. 12,5 prosent av befolkningen 30–61 år mottok uføretrygd eller AAP i 2025. Denne andelen har økt gradvis over tid. Du kan undersøke tallene for kommunene i fylket i menyen til høyre. Kategorien «andre» omfatter andre ytelser og personer som ikke er registrert i arbeid eller utdanning eller noen ytelse eller tiltak, som for eksempel hjemmeværende eller personer som tar seg et friår og lever på oppsparte midler.
Det er stor bevegelse inn og ut av NEET Not in Education, Employment or Training -gruppen. Figur 4 viser endring i arbeidsstyrkestatus for unge i Norge som var utenfor arbeid og utdanning i 2024 til året etter. Nesten halvparten av de som var arbeidsledige i 2024 (grått bånd), var i jobb året etter. I gruppen «andre» (blått bånd), var nesten 40 prosent enten i jobb eller under utdanning. Snaut 80 prosent av dem som mottok AAP eller uføretrygd (rødt bånd) fortsatte med det året etter, mens 19 prosent gikk over til jobb, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak.
Figur 4. Endring i arbeidsmarkedsstatus for unge (15-29 år) utenfor fra 2024 til 2025 i Norge. Kilde: SSB, tabell 12427
Svakere tilknytning til arbeidsmarkedet blant innvandrere
På landsbasis er andelen utenfor arbeid og utdanning mer enn tre ganger høyere blant unge innvandrere enn for den unge befolkningen ellers. Kilde SSB, tabell 13563I Vestfold er forskjellen mindre, men det er likevel over dobbelt så høy andel utenfor blant innvandrere (24 prosent) enn blant den unge befolkningen ellers (9 prosent). I Vestfold er det større forskjeller mellom kommunene for innvandrere enn for befolkningen for øvrig. NEET-andelen blant innvandrere varierer fra 21 prosent i Larvik til 28 prosent i Færder.
Det er ulike grunner til at innvandrere innvandrer. I Vestfold er størst andel av innvandrerne flyktninger med familie. Deretter følger omtrent like mange arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere. De siste årene har antallet flyktninger økt mer enn de andre kategoriene. Les mer om innvandrere og integrering Flyktninger har større vansker med å komme i jobb enn den øvrige befolkningen, men sysselsettingsandelen øker med botid. Kilde: IMDi.no
Figur 5. Andel innvandrere 15-29 år utenfor arbeid, utdanning og tiltak i Vestfold 2025. Kilde: SSB, tabell 13563
Ingressfoto: Aleksander Walmann Åsgården