Hvorfor trenger vi et arealregnskap?
Vestfold er et lite og tettbefolket fylke. Fylket har arealer av regional og nasjonal verdi knyttet til blant annet jordbruk, natur- og kulturmiljø og friluftsliv. Mange av disse arealene ligger tett på bebyggelse.
Bolig- og næringsutvikling og infrastrukturprosjekter øker presset på arealene. Endring i arealbruk er den klart viktigste negative påvirkningsfaktor for truede arter (Artsdatabanken 2021), og fører i tillegg til økte utslipp av klimagasser, særlig om arealer med store karbonlagre som produktiv skog og myr bygges ned.
Arealforvaltning er en nøkkelfaktor i arbeidet med å stanse tap av natur- og kulturmiljøer, redusere klimagassutslipp og tilpasse oss et endret klima. Det er derfor behov for en samlet oversikt over hvilke arealtyper som finnes, hvordan disse arealene brukes nå og hvordan de er planlagt brukt framover.
Klikk deg videre for å se arealregnskapet for fylket og for din kommune:
Redskap til en bedret arealforvaltning
Arealregnskapet skal gi oss oversikt over:
- Hvilke økosystemtyper vi har
- Hvilke arealer er bebygd eller opparbeidet – og til hva
- Hvordan vi planlegger fremtidig bruk av arealene våre
- Hvilke konsekvenser en endring i arealbruk vil få
Regnskapet skal være et nyttig verktøy for å kunne gjøre vurderinger i arealforvaltningen både på regionalt og lokalt nivå. Fylkeskommunen oppdatere arealregnskapet med nye data to ganger i året, under ligger eldre versjoner av regnskapet tilgjengelig.
Eldre versjoner:
Hva er et arealregnskap?
Arealregnskapet består av to verktøy. Det ene er en statistikkløsning hvor du blant annet kan få fram arealregnskap for kommunene. Det andre viser den samme statistikken i en kartløsning. Begge verktøyene gir mulighet til å dykke ned i arealtyper og arealbruk.
Arealregnskapet tar utgangspunkt i kommunale arealplaner (kommuneplan, kommunedelplan og reguleringsplaner), offentlig tilgjengelige kartdata for areal og naturinformasjon, samt tall fra SSB sin arealbruksoversikt. Det er viktig å presisere at arealregnskapet er en analyse, og at det ikke erstatter offisiell statistikk på inkluderte tema. Det er kjente feil og mangler i de datasettene som er brukt, samtidig er dette regnet som det beste datagrunnlaget vi har per i dag.
Analysen er gjort etter modell fra Agder fylkeskommune. Analyseavdelingen i Agder fylkeskommune har delt raust om bruk av modellen og presentasjonsform. Dette har medført at flertallet av fylkeskommunene har utarbeidet arealregnskap både på fylkesnivå og per kommune.
Arealregnskapet gir mulighet til å dykke inn i tallgrunnlag og visualisering i kart for å gi oversikt over – og forstå – hvordan arealer er i bruk i dag og hvordan de er tenkt brukt. Analysen går ikke inn på i potensiale for transformasjon og fortetting, og det er fremdeles behov for å diskutere hva som ligger i tallene. Vi håper løsningen gir et godt grunnlag for denne diskusjonen.
Laget i samarbeid med fylkets kommuner
Arbeidet med arealregnskap ble igangsatt på bakgrunn av vedtak fattet av fylkestinget i Vestfold og Telemark fylkeskommune i 2021.
For å sikre god dialog og forankring opprettet fylkeskommunen en arbeidsgruppe bestående av representanter fra egne fagmiljøer og fra kommunene i fylket. Arbeidsgruppen har underveis kommet med innspill og de har hatt anledning til å teste ut og gi tilbakemelding på førsteutkast på verktøyene.
Videre utvikling
Ettersom arbeid med areal- og naturregnskap er i rask utvikling nasjonalt, vil innhold og løsning kunne endres. Verktøyet vil videre utvikles i samarbeid med kommunene og andre relevante aktører etter hvert som data og informasjon oppdateres eller det kommer nye datasett. Vi setter stor pris på tilbakemeldinger knyttet til innhold og formidling av arbeidet.