Sysselsettingen er lavest i Telemark, men lav i Vestfold også
Før regionreformen i 2020 var Telemark lenge landets femte minste fylke målt i befolkning. Med ny fylkesstruktur fra 2024 vil Telemark ha rundt 175 000 innbyggere. Bare Troms og Finnmark fylker har færre. Vestfold er lite i areal, men er tett befolket. Etter delingen vil Vestfold med sine 250 000 innbyggere plassere seg foran Nordland i tillegg til Telemark, Troms og Finnmark.
Sysselsetting er tett knyttet til verdiskapingen. Alt arbeid bidrar til verdiskapingen i en region. Sysselsettingsandelen i både Vestfold og Telemark er landets laveste i 2022 (figur 1), og den er nesten like lav i Vestfold (65 %) som i Telemark (64 %).
Sysselsetting, verdiskaping og produktivitet.
Sysselsetting vil si å utføre inntektsbringende arbeid.
Verdiskapingen finner vi ved å ta samla lønnsutbetalinger i fylket og plusse på resultatet fra alle bedriftene. Verdiskapingen måles i bruttoprodukt. Brutto nasjonalprodukt (BNP) beskriver landets verdiskaping og brutto regionalprodukt (BRP) beskriver verdiskapingen i en region.
Fordeler vi summen på alle sysselsatte i fylket får vi verdiskaping per sysselsatt, som beskriver produktiviteten i virksomhetene.
Figur 1. Sysselsettingsandeler i fylkene 2022 blant personer i alderen 15–74 år. Kilde: SSB, tabell 09315 og 07459.
Både Vestfold og Telemark har potensial til økt verdiskaping ved at flere i yrkesaktiv alder jobber.
Industrien og varehandelen er spesielt viktige
Verdiskaping per sysselsatt gir et bilde av produktiviteten i virksomhetene. Verdiskapingen per sysselsatt i Telemark var relativt god i 2019 sammenlignet med de andre fylkene, kun slått av fylkene med de største storby-regionene. Vestfold har over tid hatt lavere verdiskaping per sysselsatt enn flesteparten av fylkene, kun høyere enn Aust-Agder og Oppland. Verdiskapingen per sysselsatt økte mer i Telemark enn i Vestfold i fra 2008 til 2019 (figur 2), og mest de siste årene.
Figur 2. Verdiskaping per sysselsatt 2008–2019. Vestfold, Telemark og hele landet. Kilde: SSB, tabell 11713.
Næringssammensetningen i fylket er en viktig forklaringsfaktor for både sysselsetting og verdiskaping. I figur 3 kan du undersøke andel av sysselsatte og andel av verdiskapingen i åtte av de største næringene i Vestfold og Telemark, og sammenligne tall for Vestfold, Telemark og hele landet. Av de utelatte næringene er det kun elektrisitetsforsyning som er av en viss størrelse. Dette utgjør 7 % av verdiskapingen i Telemark (og ingenting i Vestfold).
Telemark har landets høyeste andel av sysselsatte i kommunal sektor. 26 % av de sysselsatte i Telemark jobbet i kommunal sektor i 2019. I Vestfold hadde 22 % av de sysselsatte jobb i kommunen. Spredt bebyggelse, mange kommuner og en eldre befolkning bidrar til at dette tallet er høyt i Telemark (figur 3). Den høye andelen kommunalt ansatte forklarer likevel ikke forskjellen i verdiskapingen per sysselsatt mellom Vestfold og Telemark. Kommunal sektor er ikke spesielt godt betalt og det er heller ikke noen særlig forskjell på lønningene, som det framgår av figur 5 lenger ned. For offentlig sektor, som ikke selger varer i et marked, er lønnsutgiftene lik verdiskapingen.
Figur 3. Andel av samlet sysselsetting og BRP i åtte av de største næringene i Vestfold og Telemark. Vestfold, Telemark og hele landet, 2019. Kilde: SSB, tabell 11713
Vestfold og Telemark har mye til felles når det gjelder sysselsetting i ulike næringer. Sammenlignet med landet som helhet har vi en større andel av sysselsatte tilknyttet varehandelen, bygge- og anleggsnæringen og spesielt innen industrien.
Figur 3 viser at varehandelen utgjør en viktig sysselsettingsnæring i hele landet, men den har generelt en mindre andel av verdiskapingen. I Vestfold står varehandelen for en stor andel av verdiskapingen i forhold til andel sysselsatte. Vestfold har flere viktige nettbutikker basert i Sandefjord som bidrar til denne økte verdiskapingen, som Fjellsport.no, Komplett.no og Jollyroom.no. Vi ser dette igjen i figur 4, der Vestfolds varehandel er mer produktiv en landsgjennomsnittet, og betydelig mer enn Telemarks varehandel.
Vi ser også at industrien har en relativt viktigere plass i Telemarks verdiskaping (15 %) enn i Vestfolds (14 %), og motsatt for bygge- og anleggsnæringen hvor Vestfold har 11 % av sin verdiskaping mot Telemarks 10 %.
Verdiskapingen per sysselsatt er høyest i industrien i Telemark
Til slutt ser vi på verdiskapingen per sysselsatt i viktige næringer i fylket, og ser noen interessante forskjeller (figur 4). Verdiskaping per sysselsatt i varehandelen i Vestfold er faktisk landets fjerde høyeste etter Oslo, Akershus og Møre og Romsdal. Nettbutikkene i Vestfold bidrar nok til dette.
Telemark på sin side har landets nest høyeste verdiskaping per sysselsatt innen industrien, etter Oslo. Telemark har også en svært høy verdiskaping per sysselsatt innen faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. Det framgår ikke av statistikken hvor denne høye verdiskapingen stammer fra, men antakelig er industrien en viktig kundegruppe for disse tjenestene.
Figur 4. Verdiskaping per sysselsatt i næringene i Vestfold og Telemark, 2019. Kilde: SSB, tabell 11713.
Hva skiller industrien i Telemark fra Vestfold sin?
Siden industrien er en så viktig næring i begge fylkene, tar vi også en titt på sammensetningen av industrien i våre to fylker.
I tabell 1 er tre av de viktigste industrigreinene i hvert fylke presentert med bruttoprodukt (resultat pluss lønn), sysselsatte og BRP Bruttoregionalprodukt. Verdiskapingen angis som bruttoprodukt. per sysselsatt.
I begge fylker sysselsetter produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner flest personer. I sysselsettingsstatistikken til SSB ser vi også forskjeller innad i denne gruppen. I Vestfold var det i 2019 over 1800 sysselsatte i data og elektronisk industri, som bare har 100 sysselsatte i Telemark. Industriklyngen Electronic coast omfatter en rekke teknologibedrifter i Vestfold, med Kongsberg Maritime som den største. Telemark på sin side har nesten 950 sysselsatte i elektroteknisk industri. ABB og EFD Induction i Skien er store industribedrifter på dette området. Begge fylker har også et høyt antall ansatte innen metall- og metallvareindustri. Den høye verdiskapingen per sysselsatt i Vestfold innen denne industrigrenen skyldes det store innslaget av høyteknologiske bedrifter.
Næringsmiddelindustrien er også stor i Vestfold, og kjøttforedling utgjør en stor del, med viktige aktører som Nortura i Tønsberg (som er landets største pølsemaker) og Fatland i Sandefjord Se Agri analyses rapport om verdiskaping i landbruket og matindustrien i fylket. . Det er rundt 2500 sysselsatte i næringsmiddelindustrien i Vestfold i hele perioden fra 2008 til 2019. Ellers er landbruket i Vestfold preget av store korn- og grønnsaksarealer, mens Telemark har en stor fruktproduksjon.
I Telemark er det prosessindustrien som er lokomotivet i industrien. Selv om de ikke sysselsetter like mange som produksjonen av metall, elektrisk utstyr og maskiner, er verdiskapingen formidabel, med nesten 2,4 mill. kr per sysselsatt. Det er store internasjonale aktører som Yara, Ineos, Inovyn og Norcem som leverer henholdsvis gjødsel, plast og sement til fjern og nær.
Tabell 1. Bruttoprodukt, sysselsatte og BRP per sysselsatt i tre store industrigreiner i Vestfold og Telemark 2019. Kilde: SSB, tabell 11713 og 09315.
Les mer om:
Arbeid og næringsliv i Vestfold
Verdikjeder i Vestfold og Telemark (Samfunnsøkonomisk analyse)