Norge, Sverige og Danmark trenger flere fagarbeidere, samtidig som befolkningsutviklingen gir færre personer i yrkesaktiv alder.
Konkurransen om arbeidskraften øker mellom sektorer og næringer. Landene står overfor en felles utfordring, men har ulike måter å møte den på.
Dette var et av temaene under den første yrkesfagkonferansen i Trondheim 12. og 13. oktober.
Liv Marit Hansen, direktør for opplæring og tannhelse i Vestfold fylkeskommune, presenterte den norske modellen. Hun leder også Fylkesdirektørkollegiet for kompetanse og utdanning.
– Det var interessant å høre hvordan Sverige og Danmark jobber med dette. Noe var kjent, men de har også løsninger som var nye for meg. Vi har mye å hente på å dele erfaringer med nabolandene og se hva vi kan lære av dem i arbeidet med yrkesfagene i Vestfold, sier Hansen.
For Vestfold fylkeskommune er dette en viktig del av ansvaret for videregående opplæring. Utdanningstilbudet må ses i sammenheng med mulighetene for læreplass og veien videre til arbeid. Arbeidet henger tett sammen med fylkeskommunens hovedmål om at flere skal fullføre og bestå.
Norge: Elevønsker og kompetansebehov
I Norge har fylkeskommunene ansvaret for å planlegge det videregående opplæringstilbudet. Elevenes ønsker, arbeidslivets behov og tilgangen på læreplasser er sentrale hensyn.
I innlegget sitt viste Hansen hvordan elevenes søkning i stor grad påvirker tilbudet. Opplæringsloven krever at fylkeskommunene legger stor vekt på hvilken kompetanse samfunnet trenger når de planlegger tilbudet.
Den norske hovedmodellen er to år i skole etterfulgt av to år i bedrift. Tilgangen på læreplasser er dermed viktig for elevenes vei fram mot fag- eller svennebrev.
Søkere som oppfyller vilkårene for formidling, men ikke får læreplass, har rett til et annet opplæringstilbud på Vg3 som bygger på programområdet de har gjennomført på Vg2.
Sverige: Kommunene planlegger sammen
I Sverige er et sentralt grep å forplikte kommunene til å samarbeide om utdanningstilbudet.
Reglene, som først ble tatt i bruk for utdanninger med oppstart i 2025, innebærer at hver kommune som hovedregel skal inngå avtale med minst to andre kommuner. Samarbeidet skal omfatte både hvilke utdanninger de tilbyr og antallet plasser.
Både elevenes etterspørsel og arbeidsmarkedets behov skal tas med i planleggingen. Dette kravet gjelder også private tilbydere.
Det svenske grepet innebærer altså at kommunene må se tilbudene sine i sammenheng på tvers av kommunegrensene. I Norge ligger det regionale ansvaret allerede hos fylkeskommunene.
Også selve yrkesopplæringen er organisert annerledes. Svenske yrkesprogram kan gjennomføres som skolebasert opplæring med minst 15 uker på en arbeidsplass. Det finnes også lærlingutdanning, der mer enn halvparten av lærlingutdanningen foregår på en arbeidsplass.
Danmark: Læreplass påvirker opptaket
Danmark bruker nasjonale opptaksbegrensninger på utvalgte yrkesutdanninger. Målet er å tilpasse elevtallet der det er vanskelig å få læreplass og senere arbeid innen faget.
På enkelte utdanninger må søkeren ha en avtale med en bedrift før opptak til andre del av grunnforløpet. På andre fastsettes det en kvote for hvor mange som kan tas opp uten en slik avtale. Søkere som allerede har avtale med en bedrift, tas opp utenfor kvoten.
Det betyr at læreplassavtalen på disse utdanningene får betydning allerede ved opptaket til en tidlig del av utdanningsløpet. I den norske hovedmodellen begynner elevene normalt på skolen før de søker læreplass.
Et nytt samlingspunkt for yrkesfagene
Konferansen ble arrangert av Nasjonalt senter for yrkesfag, en ny enhet i Utdanningsdirektoratet med tilhold i Molde.
Senteret skal samle aktører fra hele yrkesfagfeltet og bidra til mer samarbeid, kunnskapsutvikling og innovasjon. Oppdraget omfatter også å styrke samarbeidet mellom videregående opplæring og høyere yrkesfaglig utdanning.
Se streamingen fra konferansen her.