45 fagpersoner fra kommuner, NAV, fylkeskommunen og akademia deltok på årets første møte i Analysenettverk Vestfold for å få en felles forståelse.
Hvordan skaffer vi oss den kunnskapen som faktisk trengs for å redusere ungt utenforskap i Vestfold? Det var hovedspørsmålet da representanter fra kommuner, fylkeskommunen, NAV og Universitetet i Sørøst-Norge (USN) møttes den 21. januar.
Målet med nettverksmøtet var å bygge en felles forståelse av situasjonen, dele analyser og identifisere kunnskapsbehov som kan gi bedre treffsikkerhet i prioriteringer av tiltak.
Risikofaktorene er tydelige
Rådgiver Kjetil Gunnerud Kristoffersen fra Vestfold fylkeskommune innledet nettverksmøtet med å presentere analyser av utenforskap blant unge NEETs (Not in Education, Employment or Training).
Tallene viser at:
- Vestfold har høyeste andel unge utenfor i landet (11,8 prosent)
- Det er små forskjeller mellom kommunene i Vestfold (alle ligger over landsgjennomsnittet)
- Det er en stor sammenheng mellom sosial bakgrunn, innvandrerstatus, grunnskolepoeng og utdanningsnivå og andel som er utenfor arbeid og utdanning. 60 prosent av unge utenfor (20-29 år) har kun grunnskole eller ingen registrert utdanning.
- Vestfold har 6 prosent vedvarende ungt utenforskap, nest høyest i landet.
- 40 prosent av de som var utenfor i 2019, forble utenfor lenge.
- I gruppene hvor det er størst sjanse for å være utenfor i utgangspunktet, er sjansen også størst for å bli værende utenfor når man først har havnet utenfor. Unntaket er innvandrere som i noe mindre grad blir værende utenfor enn den øvrige befolkningen.
Nivået på ungt utenforskap i Vestfold har over tid vært nokså stabilt, og ligger faktisk på et lavere nå enn i perioden 2010-2020. Dette er også et perspektiv som bør tas med i problembeskrivelsen av ungt utenforskap.
Ny forskning: Utenforskap henger tett sammen med ensomhet
Førsteamanuensis Lars Bauger (USN) presenterte foreløpige funn fra forskningsprosjektet Sosial bærekraft og redusert utenforskap (SOBRU). Forskerne undersøker blant annet koblingen mellom ensomhet og NEET-status.
Foreløpige resultater viser:
- En tydelig sammenheng mellom ensomhet og utenforskap, særlig i alderen 23–24 år.
- Høyere odds for å være NEET i Vestfold enn i resten av landet.
- Beskyttelsesfaktorer som “mattering” (opplevelsen av å bety noe), sosial støtte og lokal tilhørighet ser ut til å ha stor effekt.
- Ungdom med barnevernserfaring har markant høyere risiko for utenforskap.
- Overgangen fra ungdom til voksen (18–29 år, “emerging adulthood”) er en kritisk fase som krever mer målrettet kunnskap.
Bauger etterspurte tydelige innspill til hva forskningen bør dykke videre ned i.
Hvorfor er utenforskapet så stort i Færder?
Kommuneplanlegger Tron Myrén viste at Færder har høyeste andel NEETs i aldersgruppen 25-29 år blant kommunene i fylket og i forhold til sammenlignbare kommuner i resten av landet. Ser man derimot på antallet utenfor i denne aldersgruppen i forhold til hele den yrkesaktive befolkingen i kommunen, har Færder den laveste andelen i fylket.
Færder er blant kommunene i landet med lavest andel 25-29-åringer. Det skyldes sannsynligvis at en høy andel unge fra Færder flytter ut av kommunen for å jobbe eller studere etter endt videregående utdanning, samtidig som få unge voksne flytter inn til kommunen. Det blir da en skjevhet i hvem som blir boende i kommunen, og med få innbyggere totalt i aldersgruppen, blir utslaget på statistikken stor.
Hva ønsker vi mer kunnskap om?
Gjennom gruppearbeid løftet deltakerne fram en rekke områder hvor kunnskapsbehovet er stort. Innspillene kan oppsummeres i fire temaer:
1. Mer og bedre data - og tilgang til dem
Flere grupper uttrykte et tydelig behov for mer finmasket statistikk, spesielt knyttet til:
- tidsserier og utvikling over tid
- helsedata og rus
- forskjeller innen NEET-gruppen (for eksempel med/uten familie, ulike innvandringsgrupper)
- bedre avgrensing mellom unge som er “i aktivitet” gjennom tjenester som OT, men likevel regnes som NEET
Mange etterlyste også bedre tilgang til analysekapasitet – flere kommuner opplever at de mangler ressurser til å tolke dataene de har.
2. Kunnskap om hva som virker (og hva som ikke gjør det)
Ett av de tydeligste ønskene var å forstå effekten av tiltak:
- Hvilke tiltak gir resultater – og hva bør vi slutte med?
- Hvordan kan tiltak evalueres systematisk, på tvers av tjenester og kommuner?
- Hva betyr det at mange tiltak er basert på tilskuddsordninger og ikke alltid blir fulgt over tid?
Flere påpekte et stort gap mellom data om utenforskap og hva vi vet om effekten av tiltak.
3. Kvalitativ kunnskap: De unges egne historier
Mange deltakere etterlyste et sterkere kvalitativt perspektiv:
- Innsikt i hva unge selv forteller om sin situasjon
- Kunnskap om systemer og praksiser som ubevisst kan opprettholde utenforskap
- Bedre forståelse av ungdommenes møte med tjenestene
Det ble også foreslått å utforske hvordan språk, begreper og holdninger påvirker både møtet med ungdom og hvordan vi forstår problemene.
4. Behov for felles forståelse og retning
For å jobbe kunnskapsbasert og koordinert, fremhevet deltakerne behovet for:
- felles begrepsbruk og forståelse av hva utenforskap er
- felles analyser på tvers av kommuner og tjenester
- bedre koordinering mellom data, tiltak og politiske beslutninger
- en samlet oversikt over tiltak og prioriteringer i regionen
Flere understreket at gode analyser må deles bredt og være lett tilgjengelige for dem som jobber tett på ungdom i hverdagen.
Veien videre
Innspillene fra nettverksmøtet blir brukt direkte i Vestfold fylkeskommunes analyser og i SOBRU-prosjektets videre forskning. Målet er å utvikle et kunnskapsgrunnlag som styrker både forebygging og oppfølging av unge i risikosonen – og som bidrar til et felles løft på tvers av kommuner og tjenester.