Kanalbrua

Vestfold fylkeskommune drifter og vedlikeholder en rekke veibruer. En av bruene er Kanalbrua over Kanalen i Tønsberg. I artikkelen under finner du informasjon om bruåpninger og seilingshøyde.
Foto av Kanalbrua i Tønsberg tatt med drone nordover med Slottsfjellet, Ollebukta. Mammutkrysset og Tønsberg sentrum i bakgrunnen.
Kanalbrua i Tønsberg sett sørfra.
Foto: Freddy S. Fagerheim

Kanalbrua på fylkesvei 308 ble bygget i 1957. Brua er eneste kjøreforbindelse mellom Tønsberg og Nøtterøy og Tjøme. For båter som ikke går under Kanalbrua er det mulig å seile rundt Nøtterøy for å komme inn og ut av Tønsberg.

Broåpning Tønsberg 2024: Når åpner Kanalbrua seg?

Kanalbrua åpner seg normalt seks ganger i døgnet, men fra og med 4. september 2024 er det endrede bruåpninger. På grunn av flere hendelser med Kanalbrua høsten 2024, bestemte fylkesdirektør Toril Eeg at brua kun skal åpnes for nyttetrafikk. De betyr at brua ikke blir åpnet for fritidsbåter. Nyttetrafikk er båter som brukes i næringsvirksomhet.   

Brua kan også bli åpnet uten forvarsel på grunn reparasjons- og vedlikeholdsarbeid i tiden fremover.   

Les mer i denne artikkelen: https://www.vestfoldfylke.no/no/aktuelt/kanalbrua-apnes-kun-for-nyttetrafikk 

Hvor høy er Kanalbrua? 

Seilingshøyden under Kanalbrua er cirka tre meter. 

Hvor gammel er Kanalbrua i Tønsberg? Når ble Kanalbrua bygd? 

Kanalbrua i Tønsberg er 67 år (i 2024). Kanalbrua i Tønsberg ble bygd i 1957. Samme år ble det bygd en søsterbru i Porsgrunn (Porsgrunnsbrua). Filmavisen var til stede da Kanalbrua ble åpnet. Filmen fra åpningen av i juli 1957 ser du her:

https://tv.nrk.no/se?v=FMAA57002757&t=220s

Hvor mye trafikk er det på Kanalbrua

Det går cirka 33 000 biler i døgnet over Kanalbrua. Betydelig mer enn da brua åpnet i 1957-58.  

Mammutkrysset, krysset før Kanalbrua, er et av Norges mest trafikkerte kryss. Se detaljer om trafikken i Vestfold i dette verktøyet: https://app.powerbi.com/view?r=eyJrIjoiZDJkZTBkMjItNWFhYy00YTYxLTlmZTYtYjMzZmE5MWM5NTFiIiwidCI6IjBhOGEzYjlhLThkY2QtNGViYy05MzA1LWY5NzE0NTRkNDliYiJ9 

Kan Kanalbrua sveises igjen? Kan Kanalbrua stå permanent åpen? 

Det er flere grunner til at klaffene på Kanalbrua ikke kan stå nede permanent. Tønsberg er en by med to farleder. En hovedled rundt Vestfjorden og en sekundærled over Træla og inn Kanalen. Sjøveiene i Norge er som veier på land. Kanalen og Kanalbrua er en del av Kystverkets farleder og skal være åpne. Det er Kystverket som avgjør om en sjøvei kan stenges og om vaktberedskap og åpning av brua skal avvikles.  

Å stenge vannveien Kanalen ville gitt store ringvirkninger. Tønsberg er en havneby som naturlig nok er opptatt av at fritidsflåten skal ha god tilgang til gjestehavna, Brygga og byen. Nærings- og nyttetrafikk som i dag benytter leden under brua, bestiller åpning for flere uker og måneder fremover. 

Det er lite aktuelt å sveise igjen brua fordi det ikke vil løse problemet samlet sett. Det ville i så fall være mye enklere å bare slutte å åpne brua. Det hadde også redusert slitasjen og vedlikeholdsbehovet. 

Men det er heller ikke en fornuftig løsning. Kanalbrua består nemlig av tre bruer. Hovedspennet er den delen som kan åpnes og lukkes. I tillegg er det ei mindre bru på hver side som kalles sidespenn. Det er de mindre bruene du kan gå under på hver side. Disse er like gamle og har de samme strukturelle begrensningene som hovedspennet. Å sveise igjen brua ville derfor bare løse en tredel av begrensningene på bruene. 

Det planlegges en ny fastlandsforbindelse til Færder fra Smørberg til Ramberg, men Kanalbrua skal fortsatt brukes når fastlandsforbindelsen står klar. 

Av grunnene nevnt over, er det viktig at Kanalbrua virker som den alltid har gjort. 

Er Kanalbrua fredet?  

Ja, Riksantikvaren fredet Kanalbrua 17. april 2008. Det betyr i praksis at konstruksjoner og detaljer skal bevares. Vedlikehold og små endringer som ikke går ut over konstruksjon og detaljer, kan gjøres. Les mer om det i denne forskriften hos Lovdata: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2008-04-17-364 

Er Kanalbrua i dårlig stand? 

Nei, Kanalbrua er ikke i dårlig stand. Men Kanalbrua begynner å bli gammel og bærer naturligvis preg av dette. Det vil si at betongen sprekker. Det ruster litt her og der i stålkonstruksjonene. Løftesystemet er utsatt for mekanisk slitasje og ledningssystemet begynner etter hvert å bli morkent.

Gamle deler, som ikke nødvendigvis er hyllevare, må vedlikeholdes eller erstattes. På grunn av dens alder har brua i løpet av de siste årene blitt sjekket grundig og følges tettere enn noensinne. 

Kanalbrua tilfredsstiller heller ikke moderne vektkrav. Brua nærmer seg toleransegrensa for vektbelastning. Derfor må brua forsterkes og avlastes. Sommeren 2024 ble det innført nytt kjøremønster på brua for kjøretøy med totalvekt over 10 tonn. Samtidig planlegges det en ny fastlandsforbindelse til Nøtterøy over Vestfjorden. Når fastlandsforbindelsen er på plass, skal fortsatt Kanalbrua brukes.

Hvorfor er det nye skilter og nytt kjøremønster på Kanalbrua?

Kjøremønsteret er endret for å unngå overbelastning av brua. Rent teoretisk så er det mulig å kjøre fire 50-tonns vogntog over brua samtidig. Det vil si to vogntog i hver retning. Det er dette vi må unngå for å hindre overbelastning av brua.   

Det nye kjøremønsteret på Kanalbrua gjelder for kjøretøy med totalvekt over ti tonn. Det betyr at man ikke kan ha totalvekt over ti tonn i de indre kjørefeltene. 

Kjøretøy med totalvekt over 50 tonn må ha dispensasjon og kjøre sentrisk over brua. Det er snakk om et svært lite antall kjøretøy per år dette gjelder, for eksempel spesialtransport. 

Regelverket for Bk10/50 (bruksklasse) har endret seg opp gjennom tidene. Det samme har kjøretøyene. Det innebærer at dagens kjøretøy belaster brua på en annen måte, selv i samme bruksklasse. For enkelte eldre bruer er det nødvendig med en gjennomregning for å se belastningsmønsteret og hvordan brua påvirkes.

Hva skjer hvis Kanalbrua går i stykker? 

Hvis Kanalbrua blir stående fast i åpen stilling og ikke kan repareres innen rimelig tid, så må det etableres en erstatningsbru for å kunne håndtere viktige forsyninger og trafikk til/fra Færder. I 2016 ble det bygd ekstra landkar på begge sider av Kanalen. Dette ble gjort for å kunne få på plass en nødbru innen rimelig tid. I 2023 ble nødbruløsningen revidert. Det viste seg at bruberedskapen i Statens vegvesen ikke hadde alle nødvendige deler på lager for å kunne etablere den tidligere planlagte nødbruløsningen. Det jobbes nå med å få på plass en ny løsning med kort etableringstid.  

Hvis Kanalbrua skulle miste sin funksjon, er Kaldnes bru reservebru. Gangbrua fra Brygga til Kaldnes tåler kjøretøy opp til fem tonn. Det vil si at ambulanse og politi kan komme seg over, men ikke tunge kjøretøy som for eksempel stigebiler fra brannvesenet. Det er en av grunnene til brannvesenet har utstyr stående på Nøtterøy. 

Hvem eier Kanalbrua? 

Vestfold fylkeskommune eier fylkesveien (Fv308) og selve brua. Vedlikehold og drift av brua er satt ut på anbud av fylkeskommunen, i likhet med de fleste andre drift- og vedlikeholdsoppdragene som fylket har ansvar for.  

Tønsberg kommune drifter bruåpningene. Statens vegvesen har beredskapsansvar for bruer i Norge.

Hvor mye kostet det å bygge Kanalbrua i 1957? 

Kanalbrua kostet 5,1 millioner kroner å bygge i 1957. I 1956 vedtok Nøtterøy kommunestyre å være med på spleiselaget med Tønsberg og bevilget 300 000 kroner. Staten la 500 000 på bordet. Tønsberg betalte resten. 

Kilde: https://www.notteroyhistorielag.no/under-stor-og-interessert-taushet/ 

Var det en kanalbru før Kanalbrua? 

Ja, før Kanalbrua sto det en svingbru over Kanalen, bygd i 1896. Den sto omtrent der dagens bru står. Allerede etter Første verdenskrig begynte diskusjonene om å bytte ut brua med en ny. Likevel ble det ble ikke noen ny kanalbru før i 1957. Det er brua fra 1957 som den dag i dag er bindeleddet mellom Tønsberg og Nøtterøy.  

Les mer om Kanalbruas historie i denne artikkelen: https://www.notteroyhistorielag.no/glimt-fra-notteroy-anno-1928/

Kanalbrua flyfoto 1938_1.png

 

Publisert: 28.06.2022 Oppdatert: 24.09.2024 kl.10:42