Tenåring på 1800-tallet
Elise Bollerud ble født i Hof i 1867 og døde i 1957. Hennes far arbeidet på Eidsfoss jernverk. Elise vokste trolig opp til klangen fra stanghammeren, fresingen fra støpemaskiner og synet av svarte mannsansikter.
Unge år
Hun ble ikke døpt av en prest, men av en lærer. Trolig våget ikke foreldrene å dra med et lite barn en mil i slede midtvinters for å komme til kirke og prest i Hof.
Elise hadde seks søsken. En av brødrene døde før han fylte ett. Det var ingenting uvanlig med det. Elises første skoleår begynte ikke i august, men i november. Men Elise møtte ikke opp til første skoledag. Var hun syk? Trengte moren at hun hjalp til hjemme? Vi vet ikke. Men vinteren 1875 begynte i hvert fall Elise etter hvert i første klasse.
Én eller to dager i uken gikk hun på skolen. Først i sjuende klasse, som var siste skoleår for jenter, fikk Elise undervisning hver dag. Vi vet fra karakterbøkene at Elise var middels flink på skolen og glad i å synge.
Sent gift, tidlig enke
Vi vet svært lite om Elises ungdomstid. I kirkeboken kan vi se at hun ble konfirmert i 1882. Vi vet også at hun i en periode etter det var tjenestepike hos dr. Gade i Kristiania.
Det neste vi med sikkerhet vet om Elise, er at hun giftet seg da hun var 28 år gammel med Kristen. Han var også fra Eidsfoss og jobbet på jernverket. De møttes trolig på dans i jernverkets arbeiderboliger der Kristen spilte.
Elise fødte fire barn de neste årene. Bare tolv år etter bryllupet døde Kristen. Å bli enke med små barn den gang var for mange en katastrofe – det fantes ingen sosialhjelpsordning, og kvinner hadde få arbeidsmuligheter. For å forsørge seg, måtte Elise «ta kostkarer», det vil si å gi arbeidere mat og losji. I Eidsfos Verks lønningsbok ser vi at Elise i august 1909 tjente 116 kroner og 31 øre på dette. Så godt som alle inntektene gikk til mat.
Elise levde hele sin alderdom i Hof. Hun døde på Hof alders- og sykehjem i 1957, 90 år gammel.
Elise har sin egen nettside og utstilling på Eidsfoss: