Norge har 160 steinkirker og 28 stavkirker bevart fra middelalderen (1050-1537 e.Kr.).I middelalderen var antallet firesifret.
I Vestfold finnes 21 middelalderkirker. De fleste er hele og fine. Noen er ruiner. Men det var mange flere, bare i Tønsberg sentrum var det fem kirker og to klostre på denne tiden.
I 2006 samarbeidet Kulturarv i Vestfold fylkeskommune med Den Norske Kirke om denne brosjyren:
Vestfolds vakre middelalderkirker.
Kirkene ble strategisk plassert langs de viktigste ferdselsårene og ved gamle knutepunkt og maktsentre. Mange av kirkene ble anlagt på eller ved større gravfelt fra førkristen tid.
Oppført på 11-1200-tallet
Flere tusen kirker ble bygget i Norge i løpet av middelalderen 647 av kirkegårdene er fremdeles i bruk som gravplass. Alle disse kirkestedene og kirkegårdene er automatisk fredet ihht kulturminneloven, både de med kirken bevart og de uten middelalderkirke. Det er bevart en stavkirke og 21 murkirker fra middelalderen i Vestfold, men det er kjent totalt 26 murkirker (5 ruiner) – og 45 middelalderkirkesteder totalt i Vestfold. Altså er over halvparten av kirkebygningene gått tapt i årenes løp. På landsbasis er det til sammenligning bevart 162 murkirker og 33 trekirker.
Spesielt for Vestfold er det at det ble bygget flere murkirker enn trekirker. Forholdet i landet for øvrig var omvendt. Murkirkene i Vestfold utgjør også landets største geografiske tetthet av middelalderske murkirker. Akkurat som middelalderkirkene ellers i landet, ble de fleste kirkene i Vestfold oppført i en periode vi kaller borgerkrigstiden (1130–1240).
Noen er også bygget tidligere og noen senere. De er bygget med materialer og etter felles prinsipper som middelalderkirker i andre europeiske land, sannsynligvis av omreisende, internasjonale håndverkslag. Man finner samme gjenkjennbare stil i dekorative rundbuete portaler og vinduer. Stilen kalles romansk fordi den etterlignet gamle romerske byggverk, og den har også innslag av fantasifulle og overaskende motiver og som dekorasjon, som dyrefigurer, masker, fabelfigurer og blottere!
Kirkebygg har sin opprinnelse i nattverden, som er Jesus siste måltid med disiplene før korsfestelsen. De første kristne samlingssteder var spisestuer i private hjem, og de første altere spisebord. I løpet av århundrene etter Kristi fødsel fikk kristendommen et mer fast innhold, og det ble etterhvert reist egne bygninger. Da kristendommen kom til Norge på 900-tallet var kirkene blitt egne bygninger for nattverd og andre kirkelige handlinger.
Kirkene er en av de viktigste byningstypene i norsk historie. De har hatt og har fortsatt stor betydning i samfunnet, og for mange er de knyttet til store begivenheter i livet. Dette vises i omtanken som er gitt i utformingen, plasseringen og kirkens rolle som møtested. Kirkene, både gamle og nye, er derfor viktige og verdifulle kulturminner. Alle kirker fra tiden før 1850 er enten fredet eller listeført.