1800-tallets historikere og Snorre
På midten av 1800-tallet hadde historikere tolket Snorre Sturlasson (død 1241) og hans norske kongesagaer. Snorre hevder at Tunsberg var kjøpstad allerede før slaget ved Hafrsfjord som man da antok hadde stått i 872 e.Kr. På 1800-tallet var det ikke interessant å foreta arkeologiske undersøkelser av middelalderske levninger i byer. Så historikernes teorier kunne verken bekreftes eller avkreftes gjennom konkrete funn.
Arkeologene kommer
I 1971 ble arkeologene satt inn i letingen etter byens eldste historie. Siden den gang har de gravd i de fleste sentrale delene av middelalderens Tønsberg uten at Snorres fortelling har blitt bekreftet. Det er riktignok funnet spor av mennesker tilbake til 500-tallet, men vi snakker da om bønder og ikke folk som levde i en by. Det er også gjort spredte dateringer til vikingtid. Funnene er ikke tilstrekkelig til å fastslå byens alder.
Her finner du middelalderbyen i Kulturminnesøk
Bør vi lete et annet sted?
Middelalderens Tønsberg var bygget langs strandkanten med brygger for skipsanløp, slik vi kjenner det fra Bergen og andre europeiske hansabyer. På Brygga i Tønsberg finnes da også rester den slags bebyggelse, og havnen gir gunstig atkomst for skip fra indre Oslofjord gjennom Kanalen og for skip sørfra via Vestfjorden. Plasseringen har vært viktig for byens betydning i handel. Men hadde den disse fortrinnene også på 1000-tallet?
Kanalen
Vanligvis har man ment at Kanalen må ha vært farbar den gangen ettersom landhevingen ikke hadde nådd så langt at den skapte problemer med grunt vann. Dette er imidlertid usikkert. Vi vet at kong Håkon Håkonsson lot grave ut kanalen mellom fastlandet og Nøtterøy en gang på 1200-tallet. Så enten hadde problemene med grunt vann vokst, eller så hadde transportbehovene forandret seg med større og mer dyptgående handelsskip som f.eks. hanseatenes kogger.
Kraftig erosjon og sedimenter fra Aulielva gir grunn til å spørre om kanalen var så åpen som antatt. Sand, leire og silt fra elva skapte nok en del problemer for skipsfarten. I årene 1735-1749 ble det f.eks. konstatert en reduksjon av vanndybden i kanalen på 6,5 cm pr år! Spørsmålet er bare om det var sånn også tidlig i middelalderen. I så fall måtte man seile rundt Nøtterøy eller legge til langs Trælas strender, på utsiden av Kanalen. Gamle kart viser at det lå en dyp bukt rett utenfor Kanalbrua, nærmere bestemt på Stensarmen, frem til 1870. Bukta kunne gi ly nesten uavhengig av vindforhold og hadde gunstig anløp for båter eldre enn høymiddelalderens hansaskip. Er det kanskje der vi burde søke etter den eldste handelsplassen på Tønsberghalvøya?