Bolig for den nye greven
Grevskapet Laurvig ble opprettet i 1671. Den nyutnevnte greven trengte et sted for sin administrasjon og en romslig bolig. Han ville ha en residens med god beliggenhet og med stor plass til hageanlegg og utsyn til sjøen. Det som i dag heter Herregårdssletta, hadde riktig beliggenhet – og Ulrik Frederik bestemte at det var der han ville bygge.
Som stilen var i barokken, fikk Herregården et strengt symmetrisk utseende, med dører og vinduer på nøyaktige geledd. Hovedbygningen var i to etasjer med to enetasjes karnappfløyer mot syd. Den gang som nå var det også en øst- og en vestfløy mot nord slik at bygningene til sammen dannet en borggård.
Det var til den vakre borggården de fleste med ærend kom og møtte grevskapets menn. Hovedbygningen var malt i en frisk rød teglfarge. Vi tror at fløyene var malt gule.
Her kan du lese mer om
Grevskap og herregårder (Vestfoldmuseene)
Spansk forbilde?
Kun ett bygg i verden kan sies å likne på Herregården; den kongelige villaen Casa de la Nieve (Snøhuset) høyt oppe i fjellene nord for Madrid. Kan det være at greven kom dit på sin spaniatur på 1660-tallet, tenkte at dette så stilig ut, og bestemte seg for å be snekkerne sine kopiere stilen hjemme? At Ulrik Frederik Gyldenløve sirkulerte i Spanias høye kretser, er i hvert fall temmelig sikkert. Han reiste hjem med den høye hedersbevisningen Grande av Spania.
Kongelige endringer
I 1730-årene fikk Herregården to etasjer i sin fulle omkrets og utvendig panel. Sidefløyene ble erstattet med nye som var større og lengre. Bygningen fikk sin nåværende form.
Foranledningen til forandringene var at den dansk-norske kongen Christian VI skulle besøke Larvik i anledning sin rundreise i Norge. Ulrik Frederik Gyldenløves sønn, Ferdinand Anton Danneskjold Laurvig, ville nok by kongen en imponerende bolig – og splitter nye rom. Kongen og dronning Sophie Magdalene fikk i hvert fall hver sin nybygde leilighet til rådighet i annen etasje, dekorert og tapetsert med kostbare tekstiler. Mye av dette kan du fremdeles se i Herregården.
Fredet
Herregården var et forbilde for nybygg – ikke bare i Larvik, men i hele oslofjordområdet. På grunn av sin betydningsfulle plass i arkitekturhistorien ble bygningen fredet i 1923.