Du er ni år gammel. Du sitter i en vogn som ruller fra storbyen København mot den lille byen Laurvig langt oppe i den lille provinsen Norge, som du aldri har sett. Ditt liv som datter av en greve har vært et liv med kostbare kjoler, fine selskaper og kongelige ball. Så har faren din bortrøvet en skuespillerinne som sin elskerinne og blitt forvist fra Danmark. Moren din som ble igjen i København har nettopp dødd. Det er natt og bekmørkt langs kysten av Sverige når vognen din humper av sted mot et liv du ikke vet noe om.
Omtrent slik må det ha vært å være den lille grevedatteren Juliane Sophie i august 1766. Med kammerjomfru, tjener og kusk var hun på vei for å bo hos sin far Christian Conrad Danneskjold Laurvig, som i straff for sin utroskap var blitt forvist av den danske kongen til greveresidensen vi i dag kjenner som Herregården i Larvik.
Sølvhårbørster og soyahummer
Det er ikke så mye vi vet om hvordan det var å være den lille Juliane Sophie det året hun bodde i Laurvig, uendelig langt hjemmefra. Vi vet at hun fikk tilsendt et speil med sølvramme, sølvesker med låser og nøkler, hårbørster med sølvskaft og sølvlysestaker fra København. Vi vet at hun hadde to senger med underdyner, dyner, hodeputer, madrasser og forheng. Vi vet at hun hadde en egen huslærer, og at hun hadde en "hoff-, fekte- og dansemester" blant de nitten tjenerne. Vi vet at faren serverte henne eksklusive delikatesser som ananas, meloner, kastanjer, parmesan og soyahummer, og at han bestilte dyre stoffer til å få lagd kjole av. Vi vet at når vinteren kom fikk hun en hvitmalt og gullforgylt slede.
Men hvordan grevedatteren Juliane Sophie egentlig hadde det, vet vi ikke. Var hun glad eller trist mens hun bodde hos oss i Larvik? Hadde hun noen å leke med eller var hun ensom? Når det ble vår, fikk hun lov til å bade med andre barn i fjorden eller satt hun alene med sølveskene sine? Vi får aldri vite. Vi vet bare at året 1766-67 bodde det en ni år gammel dansk grevedatter her, med en død mor og en forvist far, langt, langt borte fra det livet hun var vant med.
Hjem
Du sitter i en vogn. Den ruller fra Larvik mot København. Den danske kongen er død, og faren din og du kan reise hjem. Året er 1767. Ennå vet du ikke at du skal giftes bort som tolvåring og få ditt første barn når du er 16. Ennå vet du ikke at du skal dø 33 år gammel etter å ha født ditt sjuende barn. Men du vet hvordan det har vært å være en liten, fremmed grevedatter i den lille byen Laurvig oppe i den lille provinsen Norge. Kanskje sitter du og tenker på det du har opplevd, og aldri skal få komme tilbake og oppleve igjen.
Vi skulle gjerne hørt deg fortelle.