Garnisonssykehuset står i en særstilling innen norsk sykehusarkitektur og er et av de tidligste eksemplene på et medisinsk senter hvor minst syv av datidens kirurger arbeidet. Bygningen er en viktig del av norsk sykehushistorie, et kulturhistorisk felt med få synlige minner fra 1700-tallet.
Utenfor marinebasen
Sykehuset er en del av det opprinnelige sjømilitære anlegget utenfor marinebasen Fredriksverns voller. De fleste militære anleggene ble oppført innenfor vollene, men boligkvarterene, kirken, bakeriet og enkelte andre bygninger ble oppført utenfor selve festningsområdet. Johan Ohlsens gate 8 ble oppført i utkanten av boligkvarterene som omkranser torget, det såkalte ”pumpetorget” i Stavern.
Forventet krig
Kommandant Friedrich Grodtschilling (kommandant 1780 – 1789) tok i 1785 initiativet til oppføring av et sykehus på Fredriksvern. Sykehuset ble oppført i 1787. Dette var like før den franske revolusjon, og man forventet krigssituasjon de nærmeste årene.
Sykehuset var etter datidens forhold stort. Det ble fort et medisinsk senter for Vestfold, store deler av Telemark og med ansvar for garnisonen på Hvaler i Østfold. Den medisinske staben med tilknytning til sykehuset var etter norske forhold meget vesentlig.
Den opprinnelige bygningen
Garnisonssykehuset har samme hovedform som bygninger i boligkvarteret på Fredriksvern, en langstrakt to-etasjes bygninge med helvalmet, bratt tak. Bygningen ble antagelig panelt utvendig i 1840-årene da de øvrige bygningene tilhørende Fredriksvern Verft utenfor vollene fikk påsatt panel. Taktekkingsmaterialet på Fredriksvern har gjennomgående vært rød, enkeltkrum tegl som i stor grad ble levert fra Harlingen i Holland. Kun kirkens tak var belagt med blå, glaserte takstein. På 1700-tallet var teglsteinene håndstrøkne og brent med ganske ulik varme. Det ga forskjeller i form og valør. Den originale teglsteinen er for lengst skiftet ut med fabrikklaget tegl uten synlig mørtel.
En viktig detalj som vinduene hadde opprinnelig blysprosser og en inndeling med langt mindre ruter enn i dag. I de første årene nevnes stadige leveranser av rullebly, antagelig ferdige blyremser til vinduer. I hvert fall så sent som i 1792 utføres det reparasjoner av blyglassvinduer.
Interiørene
De bevarte interiørene i garnisonssykehusets annen etasje er unike som de eneste bevarte av sitt slag i Norge og som eksempel på en særdeles avansert sykehusplanløsning fra 1700-årene. Det er ikke kjent andre lignende isolatløsninger før siste halvdel av 1800-tallet.
Den medisinske bakgrunnshistorien gjør bygningen til sjelden i norsk bygningshistorie. Sykehusets planløsning var langt forut for sin tid med kjøkken og forgang tilknyttet sykerommene, omtrent det samme som ble bygget til Kysthospitalets isolatbygning hundre år senere.
Plass til minst 90 syke
Bygget inneholdt 16 sykestuer med et lite forrom/kjøkken for hver sykestue beregnet på betjening av de syke. Det var to oppganger i bygget med åtte sykestuer i hver, fire i hver etasje. Det var i alt 47 senger, hvorav 43 dobbeltsenger. Det var plass til 90 syke i Fredriksverns første sykehus. Men når det knep, måtte det gi plass til langt flere.
Ved fullt belegg lå således fem-seks pasienter i hvert sykerom som alle var like store. Hvert rom målte 55 m3. Det var ca ti m3 luft til hver pasient. Den eneste døren førte ut til kjøkkenet som finnes foran hvert værelse og kjøkkendøren igjen ut til gangen. I hvert sykerom var det ett vindu.
Åpnet for fattige
I 1792 tok man opp tanken om å bedre fattigvesenet i Stavern. Sykehuset ble overlatt til fattige om vinteren da det var færre militære som trengte opphold på sykehuset. I følge en oppgave var det i 1810 i alt behandlet 27 syke av den sivile befolkning. Denne har således også når forholdene tillot det, hatt adgang til behandling på sykehuset.
Forandret til boliger
Høsten 1812 ble et nytt sykehus tatt i bruk i Fredriksvern, og Johan Ohlsens gate 8 ble nedlagt som sykehus. Da brakke nr 10 opphørte å være sykehus, ble huset boligbrakke. I 1832 bodde det 16 familier i bygningen.
Senere bruk
Etter at marinen flyttet til Horten i 1864 og Forsvaret fikk betydelig redusert virksomhet, ble bygningen aldershjem for Stavern. Funksjonen som aldershjem opphørte i 1972. Da flyttet Stavern bibliotek inn i bygningen. Biblioteket hadde sine lokaler i bygningen til 2007. Samtidig med biblioteket var det også møtelokaler for foreninger. Det var også innredet en leilighet for en kommunalt ansatt i bygningen.
I forbindelse med bibliotekets innflytting i bygningen ble det foretatt ominnredning i første etasje, bl.a. ved at mindre rom ble slått sammen til større. I 1982 ble det utvendige panelet skiftet ut med kopi, og bygningen ble isolert. Vinduene ble også skiftet ut.
Littertaturtips:
Hals, N og Sundt, Halvdan 1926: Et kystvern. Gammelt fra Stavern og Fredriksvern. Oslo.
Korsdal, Kari og Støveren, Hans 2000: Fredriksvern verft 1750 – 2000. Larvik.
Kristensen, Ragnar 2008: Garnisonssykehuset i Stavern – fredningssak for et glemt kulturminne. Fortidsvern nr 4 2008. Oslo.
Kristensen, Ragnar 2008: Garnisonssykehuset reddet! Vestfoldnytt nr 1 2008.Fortidsminneforeningens Vestfoldavdeling
Schiøtz, Johannes 1919: Stavern forts og Fredriksvern verfts historie. Larvik.
Schnitler, Carl W. 1914: Fredriksværn. Et norsk militæranlegg fra rokokotiden. Kristiania.