Graver fra jernalderen
Det store gravfeltet ligger på rullesteinstranden på neset ved Mølen. Mest dominerende er de ruvende gravrøysene som er bygd av rullestein. Mellom dem ligger rekker med små steinrøyser. Mølen har fascinert arkeologer i over 150 år. Først trodde fagfolk at gravrøysene var fra bronsealderen. Men i bronsealderen sto havet fortsatt så høyt at mye av rullesteinsstranden lå under vann. Gravfeltet var derimot i bruk i jernalderen.
Fangstanlegg for trekkfugl?
Rekkene med smårøyser ses ofte som del av gravfeltet. Men jaktlitteratur så langt tilbake som 1300-tallet beskriver at fuglefangst har foregått med fangstanlegg som kan ha etterlatt seg slike små steinrøyser.
Mølen er et viktig trekkområde for fugl, og det ligger i dag en ornitologisk stasjon for ringmerking av fugl i bakkant av gravfeltet. Nettsidene til Norsk Ornitologisk Forening forteller at det er observert 320 fuglearter på Mølen og at rundt 100 arter hekker i området. Kan det være at de små røysene ikke hører sammen med gravrøysene, men at de er deler av fangstanlegg for fugl? I så fall kan de små røysene være rester av fundamenter til høye, tynne stolper som har holdt et fangstnett. Denne fangstformen beskrives i eldre jaktlitteratur.
Røysrekkene ligger langs neset og dermed på tvers av trekkrutene for mange fuglearter. Rekkene sperrer også korteste vei mellom langgrunne våtmarksområdene i bakkant av Mølen og det åpne havet utenfor.
Litteraturtips
Ressursutnytting i jern- og middelalder. Norsk Maritimt Museum. Årbok 2012