Stavern fort
I 1677 under Gyldenløvsfeiden ble det på Gyldenløves ordre bygget et blokkhus med batteri og palisader på Stavernsøya. Dette var det første militære anlegg i Stavern. Omring 10 år senere ble det militære blokkhuset videreført i form av et befestet fort. Fortet fikk fast garnison på 13 mann og egen kommandant i 1689.
Fortet var en liten festning med et tårn (donjon), 13 jernkanoner i år 1695 og husvære for kommandant og mannskap. I de påfølgende årene frem til 1713 økte bestykningen gradvis. De største kanonene var oppsatt i tårnet, mens de mindre var plassert i åpne batterier bygd av tørrmur og dekket av jord og torv. I 1751 ble Stavern fort en del av Fredriksverns befestninger.
Orlogsverft
På 1740-tallet var den militære situasjonen i Norden tilspisset. Krigstrusselen var stor, og de nordiske land samt Russland utrustet sine flåter. I 1749 ble det opprettet en kommisjon som skulle sendes til Norge for å finne det beste stedet for etablering av en flotilje med tilhørende verft og opplagshavn.
Kong Fredrik V besluttet i 1750 at det skulle anlegges et fortifisert orlogsverft i Stavern. Det var flere grunner til at Stavern ble valgt. Det ble lagt avgjørende vekt på at havnen var fri for pelemark og at angrep fra landsiden var mindre sannsynlig. Det var også et vesentlig moment at havnen hadde to utløp slik at skipene kunne seile ut og inn uansett vindretning. Dessuten var det en fordel at Stavern lå relativt nær svenskekysten.
Parallelt med etableringen av verftet og festningsverkene skulle det anlegges et sjømilitært boligområde. Bebyggelsen skulle ligge adskilt fra selve Stavern, men utenfor festningsverkene. Utenfor festningsverkene ligger også Garnisonssykehuset.
Byggevirksomhet
Allerede i 1754 var verftsbygningene oppført og klare til å bygge fartøyer. Det første fartøyet som var galeien Moss, gikk av stabelen 30. september 1762. Deretter ble det bygd mange båter, blant annet ti galeier som skulle ha hjemmehavn i Fredriksvern. I 1774 var Fredriksvernflotiljen komplett med sjøsettingen av verftets eneste fregatt som fikk navnet Christiania. Flåten som var bygd på verftet, bestod bare av rofartøyer bestemt for skjærgårdsbruk, med unntak av fregatten som inngikk i den dansk-norske flåten. En vesentlig begrensning skal ha vært tilgangen på norsk eiketømmer med tilstrekkelig store dimensjoner.
I 1754 var også alle de nybygde bolighusene satt i stand til beboelse. Garnisonskirken (Fredriksvern kirke) ble påbegynt i 1755 og stod ferdig i 1756. I desember 1760 var befestningene både mot land og på sjøsiden ferdig. Omkring 1770 pågikk et stort arbeid med å bygge moloer mellom holmene i festningshavnen for å skape roligere farvann.
For å styrke landvernet ble det i 1788 besluttet å bygge en fremskutt befestningslinje rundt området, den utvidete fortifikasjon. I 1788-92 ble det således oppført tre blokkhus på høydene Hestehaugsbjerget (i dag Vardefjell), Kirkebjerget og Wabjerget (i dag Signalen). Blokkhusene var forbundet med en rekke to-tre meter høye tømmerpalisader med bakenforliggende patruljeganger. To av blokkhusene er bevart, mens blokkhuset på Hestehaugberget, palisadene og kanonstillingene er revet.
Hovedstasjon for den norske flåten
Fredriksvern ble et sentrum for den maritime militære virksomheten i Norge. Verftet hadde en betydelig kompetanse på alle områder som hadde med fartøybygging, sjømannskap og operativ sjømilitær virksomhet å gjøre.
Etter 1814 ble Fredriksvern hovedstasjon for den norske flåten. De norske sjøoffiserene ble utdannet ved Det Kongelige Norske Søcadetcorps (senere Sjøkrigsskolen) som ble etablert her i 1817. Skolen ble flyttet til Karljohansvern i Horten i 1864.
Avvikling av militær virksomhet
Utover på 1800-tallet ble virksomheten på Fredriksvern redusert. Grunnen var at en rapport fra 1815 om Norges festninger og kystbatterier foreslo nedleggelse av Fredriksvern på grunn av at havnebassenget var for lite for den flåten av linjeskip som de svenske myndigheter ønsket oppbygd i Norge. I 1896 ble all virksomhet i marinen overført til Karljohansvern i Horten. Etter dette ble anlegget sommerøvingsplass for Krigsskolen. Under annen verdenskrig (1939-45) brukte den tyske okkupasjonsmakten Fredriksvern som depot for sin marine og som skolesenter og forlegning for kystartilleristene. Stedet var også fangeleir for et stort antall sovjetiske krigsfanger og norske internerte. Okkupasjonsmakten oppførte en rekke nye bygninger både utenfor og innenfor vollene. Etter krigen overtok Luftvernregimentet, og det tidligere verftet ble et senter for utdanning av luftvernartillerister. I 2002 opphørte den militære aktiviteten ved verftet.
Bygningsanlegget
Det opprinnelige anlegget stod ferdig i 1755. Inngangen til verftsområdet innenfor vollene førte gjennom verftsporten. Nærmest porten, på vestsiden av denne, står vakten og kommandantboligen. Vest for sistnevnte lå hagen som var oppdelt i åtte kvadratiske felt. I fonden av aksen fra kommandantboligen gjennom hagen lå et lite lysthus. Dette ble senere erstattet med nåværende hagestue.
Lenger inn på området lå kontorbygningen, en proviantbygning, verksteder, smie, galeiskur osv. Verkstedsbygningen var i to etasjer og rommet verksteder for verftets ulike typer håndverkere som bødtkere, dreiere, snekkere og malere.
Innenfor festningsområdet fantes også flere tømmerskur der man oppbevarte skipstømmer. I mastegraven lagret man eikestokker i vann eller myrjord for å raffinere dem til mastetømmer.
Lengst syd på området ble festningens første krutthus oppført i 1759. Tårnet hadde utvendige forsterkninger, kontreforter, på alle vegger unntatt den veggen som skulle gi etter i tilfelle eksplosjon. Slik kunne eksplosjonen styres i den retning hvor den ville gjøre minst skade. I 1779 ble det bygd et større kruttårn litt nordenfor det gamle.
Etter annen verdenskrig er det blitt oppført en del moderne bygninger innenfor festningsområdet for å ivareta anleggets funksjon som skolesenter.
Særpreget byggestil
Et særpreg ved bebyggelsen på Fredriksvern er at mange av bygningene er oppført i utmurt bindingsverk og utvendig panelt med stående bordkledning. Byggemåten med utstrakt bruk av utmurt bindingsverk er en dansk påvirkning, men bordkledning på bindingsverkshus er ansett for å være et lokalt særpreg på Fredriksvern. Det er antatt at dette er en tilpasning til det lokale klimaet. Smia som eksisterer fortsatt i ombygd stand, var også bygd i utmurt bindingsverk, men dette huset var ikke utvendig panelt. Dette skyldes nok at varmen fra essene gjorde det overflødig.
Taktekkingsmaterialet på bygningene tilhørende verftet var opprinnelig rød enkeltkrom tegl som i stor grad ble levert fra Harlingen i Holland. Et unntak var kirkens tak som var belagt med blå glasserte taksten. Teglen var håndstrøken og brent med ulik varme og fikk dermed variasjoner i format og valør. Langs møner og grader var teglen lagt i mørtel, såkalt skjelnet. Mørtelen ble dermed synlig og dannet markante bånd. På fotografier tatt så sent som omkring 1910 fremstår bygninger på Fredriksvern med skjelnede mønepanner. I dag har husene maskinproduserte teglpanner uten mørtel.
Vinduene hadde blysprosser og inndeling i mindre ruter enn i dag. Kommandantboligen hadde engelske vinduer som var en betegnelse på vinduer med tresprosser. I de første årene av verftets historie nevnes leveranser av rullebly som antagelig er ferdige blyremser til vinduer. Så sent som i 1792 utføres det stadig reparasjoner av blyglassvinduer. Beboelseshusene hadde skodder som ble slått for når det ble mørkt for at ikke fartøyer skulle navigere feil som følge av lys fra vinduene.
En fanesak for kulturminnevernet
Flere av brakkebygningene i garnisonen ble solgt til nedriving eller flytting på auksjon i 1867. I 1883 strøk mange av de gjenværende brakkebygningene med i en bybrann som gjorde mer enn halvparten av Staverns befolkning husville.
I 1910 fikk Bildende Kunstneres styre avtale med Forsvarsdepartementet om å disponere kommandantboligen på Citadeløya. Noen år etter, i 1917, ble det fremsatt spørsmål om å selge Fredriksvern til private interessenter som ønsket industri på området. Dette ble en fanesak for kulturminnevernet som tilslutt klarte å sikre Fredriksvern mot ødeleggelse.
Fredriksvern verft og et område rundt det i Stavern er fredet.
Her finner du verneplanen for området (forsvarsbygg.no).
Litteraturtips
Brestrup, R. 1976: Fredriksvern verft 1750-1760 - et bygningsprosjekt. Hovedoppgave i historie ved Universitetet i Oslo.
Hvinden-Haug, L.J. 2002: Stavern – en kulturminneanalyse.
Korsdal, K. og Støvern, H. 2000: Fredriksvern verft 1750 – 2000. Fra galeiverft og flotilje til moderne skolesenter. Stavern.
Schnitler, C. W. 1914: Fredriksværn. Et norsk militæranlegg fra rokokotiden. Kristiania
Schiøtz, J. 1919: Stavern forts og Fredriksværns verfts historie.
Sten Møller, V. 1973: Fredriksvern og Stavern. Et dansk-norsk flaadeværft fra 1750.