Scener og motiver i skriftlige kilder
Fra skriftlige kilder vet vi at kongshallene var malt og at malte skjold og fargerike veggtekstiler prydet veggene innendørs. I de få tilfellene farger er nevnt, er det ofte blå, rød og hvit.
Flere kvad og dikt tar oss med inn i hallen. I et dikt finnes kenningen (en omskrivning) «bratte skjoldet» for en vegg, noe som viser til figurscener malt på en vegg.
Bragi Boddasons skjoldkvad Ragnarsdråpa fra første halvdel av 800-tallet skildrer figurscener malt på skjold; Sorle og Hamde som overfaller og dreper Jormunrek, Hjadningekampen, Tor som fisker Midgardsormen, og Gevjon som pløyer Skjælland bort fra Sverige. Dette er den eldste beskrivelsen vi har av figurer i en kongshall.
Tjodolv fra Kvines skjoldkvad Haustlong skildrer Iduns bortførelse og Tors kamp med Rungne. Dette er det best bevarte skjoldkvadet vi har.
Kormak Ogmundssons dikt Sigurdsdråpa forteller om figurscener i Sigurd Ladejarls hall. Blant motivene er Odin som seider for å vinne Rind, Urd som kommer opp av brønnen og Tor som sitter i en kjerre.
Illugi Bryndølaskalds dikt om Harald Hardråde skildrer scener fra sagnet om Sigurd Fåvnesbane på veggene inne i kongens hall.
Ulfr Uggassons kvad Husdråpa fra slutten av 900-tallet gjengir scener fra Olav På sitt nye eldhus; Balders bålferd, Lokes og Heimdals kappsvømming og Tor som fisker Midgardsormen.
Hauksbok gjengir en mer verdslig scene med et ektepar malt på veggen.
Motivkretsene i hallene videreføres i treskjæringene vi kjenner fra stavkirkeportalene.
Farger i arkeologiske funn
Osebergfunnet er mest kjent for skipet og tregjenstandene med sine vakre utskjæringer. I dag er de mørke, men opprinnelig var de i friskt, lyst treverk malt i rødt, rødbrunt, gråhvitt, gult og sort og med dekorative metallnagler. Måten de utskårne detaljene er malt på, tyder på at det var egne malere som stod for dette og ikke treskjæreren selv. Også tekstilene vitner vikingenes forkjærlighet for farger.
Da sledene, stolene og sengene ble gravd ut i av Oseberghaugen i 1905, kunne man fortsatt se fargeprakten. Men malingen måtte ofres da treverket skulle konserveres. Heldigvis har vi skisser som viser hvordan fargene fremstod i utgravingsøyeblikket.
Stolen hadde flate felt med dyreornamentikk malt i gult og sort. Sengestolpene var gulmalt med sorte border.
På Gokstadskipet var det festet skjold langs sidene. Annethvert skjold var malt i henholdsvis sort og gult. De samme fargene gikk igjen i teltstengene som ble funnet om bord i skipet. Rester av malte skjold er også funnet i en båtgrav ved Ballateare på Isle of Man og Grimstrup i Danmark, og både Osebergteppet og Bayeuxteppet viser fargerike skjold. To av de tre øvre bordgangene på Ladbyskipet var malt i blått, mellom dem var en gul bordgang. Skipet i Grønhaug på Karmøy hadde sortmalte, innrissede, triangulære felt.
Hvor fikk vikingene fargene fra?
Noen fargepigmenter kunne fremstilles lokalt, mens andre ble importert. Eliten kunne markere sin status ved å bruke det fremmede, det som kom langveisfra. Blå og noen varianter av rød var særlig ettertraktet og ekstremt dyre.
Gul. Oker gir en varm gulfarge og er uproblematisk å bruke. Orpiment gir en skarp gulfarge, men inneholder arsenikk. Denne fargen kalles også kongegul og gjenfinnes på skjoldene i Gokstadskipet. I dag måtte man betalt 40.000 kroner for pigment til én liter maling.
Blå. Egyptisk blå ble laget av kobber og ammoniakk. Ultramarine ble laget av halvedelsteinen lapis lazuli som kom fra Afghanistan via de østlige handelsrutene. Den var en ekstremt kostbar vare. Grønnskjæret i blåfargen på Ladbyskipet tyder på ultramarin blandet med oker. Egyptisk blå er funnet på et skjold fra Bø i Steigen og et annet fra Malvik i Sør-Trøndelag. Begge skjoldene er fra romertiden (0-400 e.Kr.). Mot slutten av romertiden avtar bruken av egyptisk blå i Nord-Europa, mens bruken av ultramarin tiltar utover i vikingtid og middelalder.
Rød kunne man lage med lokal oker eller jernoksider. Man kunne også bruke sinober for å få en skarp og varm rødfarge. Sinober inneholder kvikksølv og var handelsvare fra Midtøsten, Italia, Serbia og Spania. I dag måtte man betalt 20.000 kroner for pigment til én liter maling.
Sort fikk man fra kull, gjerne fra brente dyrebein.
Hvit og gråhvit fikk man fra kritt og kalk.
Grønn fikk man fra oker eller såkalt «verdigris» fra kopperacetat.
Bindemidler
Gul- og blåfargen på Ladbyskipet og andre arkeologiske funn i Danmark var bundet i linolje. Tran og mindre mengder lys tjære kunne også brukes som bindemiddel, antagelig også limstoffer fra huder og dyrebein. Bindemiddelet kan ikke bestemmes i Osebergfunnet.
Litteraturtips
Brøgger, A.W., Falk, H.J, Shetelig, Haakon 1920: Osebergfunnet, Bind III. Oslo.
Christensen, Arne Emil, Ingstad, Anne Stine og Myhre, Bjørn 1992: Osebergdronningens grav. Vår arkeologiske nasjonalskatt i nytt lys. Oslo.
Christensen, Arne Emil og Nockert, Margareta (red) 2006: Osebergfunnet, Bind VI, Tekstilene. Oslo.
Lie, Halvard 1956: Billedbeskrivende dikt. Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, bind 1, side 542-545.
Nicolaysen, N. 1882: Langskibet fra Gokstad ved Sandefjord. Kristiana (Oslo).
Stalsberg, Anne og Plahter, Unn 2012: Lapis lazuli, den kostbare fargen. SPOR nr. 1, 2012, side 32- 35.