Skipshaugen ble gravd ut helt tilbake i 1852. Vi vet derfor lite om hvordan det så ut i haugen og hvordan gravgavene lå plassert. Der mennesker av høyeste byrd er begravet, finnes ikke sjelden hester og hunder i gravgodset. Det er mange praktfulle gjenstander i dette funnet, men nå skal vi se nærmere på en liten bronsebjelle. Bjellen er litt eggformet og måler 2 x 2,5 cm. Den har et lite feste i toppen og en liten splitt i nedre del hvor lyden kommer ut. En liten kule ligger løs inne i bjellen. Er dette en bjelle som en gang har vært festet til en rovfugl?
Her kan du lese mer om Skipshaugen og resten av gravfeltet på Borre.
Bjellene
En liten bjelle av messing eller bronse ble festet til falkens fot. Bjellen lagde nok lyd til at en av hundene i jaktlaget fort kunne finne rovfuglen etter at den hadde nedlagt byttet. Da unngikk man at fuglen spiste opp byttet og forsvant igjen som en hvilken som helst annen villfugl. Riktignok var de trenet til å drepe et bytte og deretter motta mat av falkoneren. Men de fløy likevel først og fremst på egne instinkter og var på ingen måte tamme. Og risikoen for å miste dem var stor. Rømte fugler kunne fanges inn igjen dersom de ikke hadde forsvunnet for langt vekk. I enkelte tilfeller var de fri i noen år før de landet i en falkegård igjen, eller de forble fri.
Bjellen hadde også en viktig funksjon i falkegården og under pauser i jakten. Den lille bjellen fortalte falkoneren om fuglen var urolig, hadde falt ned fra bøylen sin eller hadde surret seg fast.
Svivel
Rovfuglene sitter på en tykk hanske. Inntil de slippes er de festet med en lærreim. For at fuglen ikke skal bli skadd ved fall, er lærreima forsynt med en bronsesvivel som er vendbar. Kombinasjonen bjeller og svivel bør være god indikator på falkonering. Vi vet ikke sikkert når bjeller og svivler kom i bruk.
Innføring av hetter som hemmet falkenes synsfelt, var et enormt fremskritt i falkonering. Falkehetten kom i bruk i middelalderen i Europa. Det skjedde etter at de kristne fyrstene under korstogene på 1000-, 1100- og 1200-tallet kom i kontakt med islamske fyrster. Europeerne var reneste nybegynnerne innen falkonering. Fuglene ble mye roligere med hetter på under transport og under pauser i jakten. Under lengre transport sydde man igjen øyelokkene på fuglene.
Tilbehør brukt i falkonering. Bjellene festes oftest på fuglens fot, i noen tilfeller på en halefjær. Svivelen på venstre bilde var i eldre tider laget av bronse. De lysebrune feltene er maler til falkehette og fotreim. Til høyre falkehetter. Illustrasjonene hentet fra ”Falconry in the British Isles” av F.H. Salvin og W. Brodrick (1855) i faksimileutgave av The Tabard Press (1970).
Andre bjeller
I Danmark er falkonering lovlig så lenge man benytter fugler født i fangenskap (oppdrett), og så lenge man ikke jakter på levende bytte. Bjellen som sitter rundt den ene foten, er godt synlig. I tillegg til å hjelpe hunder og falkoneren å finne fuglen etter at den har brakt sitt bytte ned på bakken, vil bjellen varsle om fuglen er urolig, om den har falt ned fra bøylen sin eller satt seg fast.
Bjeller ble brukt i flere sammenhenger. Derfor er det vanskelig å være sikker på at en bjelle i en grav virkelig forteller om falkonering. Bjeller ble også festet til drakter eller brukt som smykke. På avbildinger av hunder fra middelalderen sitter det en rund bjelle på hundehalsbåndet. Dette er gjerne smekre og raske hunder brukt i forfølgelsesjakt. I falkonering vil en slik bjelle neppe bli brukt siden lyden av falkens bjelle da overdøves av hundens egen bjelle. Det er også avbildet hester med en mengde bjeller på seletøyet. Vi må derfor være aktsomme og undersøke gravfunnene nøye og kritisk før vi kan si om en bjelle virkelig forteller om falkonering. Selve fuglen er i de fleste tilfeller for lengst gått i oppløsning.