Kart fra Vestfold

Vestfold

Dette kartet er nok tegnet i forbindelse med sølvverket på Kongsberg sin virksomhet. Men det viser også store deler av Vestfold og Grenland.

Vallø

Saltverket på Vallø var en svært viktig bedrift da det ble bygget i 1739. Dermed ble det også tegnet mange kart over området.

Saltverket hadde et enormt behov for brensel til sin produksjon av salt. Torv fra myrer var en viktig kilde, og her er et kart over omlandet, hvor myrene er markert spesielt.

På dette kartet fra 1771 er gårdene rundt Vallø tegnet inn samt en planlagt ny vei mot Tønsberg. De som er kjent på Tolvsrød har kanskje lagt merke til at veien mot Vallø er helt rett, i motsetning til alle veier mellom gårdene. Her ser man hvorfor.

Kart fra 1780 med Saltverkets egen eiendom.

I dette kartet fra 1784 er det graving av vannkanaler som er tema.

Dette kartet fra 1788 viser alle bygningene på Vallø, Med tekst som forklarer hva de er brukt til. Det er undertegnet: allerunderdanigst Vincent Lerche, som var sjef for saltverket.

I 1808 var det krig mellom Danmark-Norge og Sverige. Da ble det etablert kanonbatterier på Vallø for å beskytte saltverket. Prins Christians batteri på sørsiden står der fortsatt.

Det var et stort behov for brensel til Saltverket. Dette kartet går helt opp til Vivestad og teksten forteller: Situasjonskart over noen av grevskapet Jarlsbergs kirkesogn, hvor en kan se at tømmer som påkreves for drift av saltverket på Vallø kan fløtes via sjøen og en elv. Kartet er udatert, men er fra før 1782, for kirken på Vallø er ikke tegnet inn og den ble bygget dette året.

Tønsberg og omland

Før Fredriksvern ble bygget på 1700 tallet, var flere steder vurdert som som kongens festningsverk. Et av dem var ved innseilingen til Tønsberg på bytangen, eller Nordre Nes som det heter i dag. Kartet er tegnet i 1749 og er svært detaljert. En flik på kartet er til å legge over slik at man kan se den planlagte festningen.

I 1812 ble dette kartet tegnet over eiendommen til Greven av Jarlsberg. Jernbanen ble tegnet inn på samme kart da den ble etablert i 1885.

Kart over Tønsberg havn og innseilingen forbi Husø fra 1814.

Kart fra 1832 med Tønsberg og Jarlsberg. Ikke så detaljert, men vi kan se at det er mølle både på Møllebakken og midt oppå slottsfjellet.

Kart over Tønsberg by tegnet av Axel Magnus i 1868. Dette er det tidligste kartet vi har av Tønsberg hvor alle hus er tegnet inn og registrert med matrikkelnummer. Når vi jobber med nyere tids kulturminner i byene, er det praktisk med bykartene fordi de er så detaljerte.

I 1895 blir det tegnet ny kanalbru mellom Tønsberg og Nøtterøy, det var en svingbro som man kunne passere med båt på siden når den var åpen. Her er et detaljert kart med seilingsruter, dybder og tegninger av selve brua.

Matrikkelkart Over Tønsberg tegnet i 1904. Her er Jernbanen på plass gjennom tunellen i Slottsfjellet og bort til stasjonen. Banen stoppet her før brygga. Dagens jernbanespor er bygget på restene av Eidsfossbanen som gikk gjennom byen helt ned til kanalen og kaiområdet.

Dette kartet fra 1923 fra Tønsberg viser gatenummer og ikke matrikkelnummer. Her er også murtvangsgrense tegnet inn. Alt som skulle bygges nytt innenfor her skulle være av mur for å unngå så stor spredning av brann. Murhus er markert med rødt.

Kart fra 1939, er nesten identisk med kartet fra 1923, her er det færre detaljer, men alle offentlige bygg er markert.

Nøtterø haveby reguleringsplan er en plan fra 1921 som regulerer bebyggelsen på Teie i Færder kommune.

Denne planen fra 1965 over nye veier i Tønsbergområdet ble det heldigvis aldri noe av. Den hadde endret det meste av veiløp og var tilsynelatende kun fokusert på biltransport.

Vaale prestegjeld tegnet i 1825.

Stavern

Stavern er i en særstilling når det gjelder tilgjengelige kart, fordi det var forsvarets hovedsete gjennom mange år. Festningen heter Fredriksvern etter kongen, og ble bygget fra 1750, men tegningene ble påbegynt mange år før det.

Dette kartet er fra 1743. Det er ikke undertegnet, og ganske upresist, men viser strekningen Stavern - Larvik. Citadelløya har fått et fort og det er tegnet et større fort lenger nord. På stranden der Fredriksvern ligger er det ikke tegnet noenting. Legg merke til at hagen til Herregården i Larvik er detaljert tegnet, helt til venstre i kartet.

Det er ingen tvil om at Fredriksvern er godt planlagt. Her ser vi detaljerte tegninger av nytt fyrhus på Citadelløya tegnet av I.C. Holm på Staværens Fæstning, den 17 juni 1746.

Holm har også tegnet dette kartet over Citadelleøya, med profiler i mange retninger den 6 desember 1757. Det er også en lang tekst om hva som er bygget dette året.

Detaljert kart over den ferdige festningen hvor vi kan se funksjonene til de forskjellige byggene. Vi ser også "gamle Staværn hvor lodser og fiskere beboer". I.C. Holm er mester også for dette kartet fra 1758.

Delinations Teigning over Friderichswærns Fæstning Værv, Havn og Øer fra den 23 november 1772. Her er forruten kartfesting av bygg, en lang liste med hva alle byggene inneholder ned til minste detalj.

Plan over Friderichsværns Verfts og underliggende bygningers befæstning mod land - Siden med vedliggende egn. Geometrisk optaget og tegnet anno 1795 af Bang, Major ved Tellemarkske inanteriregiment. Et vakkert kart med mer av innlandet ved stavern tegnet inn.

Stavern, tegnet av Nicolay Solner Krum. Han var landmåler og kartograf og grunnla i 1881 N. S. Krums Kart- og Opmaalingskontor. Firmaet ble det ledende private kartforlaget i Norge på slutten av 1800-tallet, og ga ut de første moderne kartene over et stort antall norske byer. Disse har vi mange av i samlingen.

Larvik og omland

Larvik var grevskap fra 1671, og et viktig sted for jernproduksjon kontrollert av Danmark. Derfor har vi gode kart fra tidligere tider enn de andre byene. Dette kartet er fra 1700, og viser byen og Herregården med den enorme hagen som greven anla.

Dette kartet fra 1791 tegnet av Krohn viser avstander fra Laurvigen til endel omkringliggende gårder målt i alen.

Et nydelig kart over Larvik ned til Stavern med Fredriksvern. Husene er tegnet i perspektiv, med en god slump fantasi.

Militært kart fra 1801 over Brunlanes, fra Mølen til Larvik, med alle gårder, veier og bekker tegnet inn.

Situations Cart af den del af Tjølling og Hedrum Sogn som den 2den Musqueteer Battaillon af det Syndenfieldske gevorbene Infanterie Regiment var indquarteret i Aar 1801. Opptaget en Patroille efter Skridt og Øyenmål. Alle gårder hadde plikt til å innlosjere soldater der det måtte være behov.

I dette kartet fra 1808 tegnet av byggmester på jernverket C.G. Strøm er det sager og tømmer drift som er fokus. Vi kan se et stort område i Lågen for fløtet tømmer.

Et svært detaljert kart over Fritzø jernverk med underliggende bruk i Hammerdalen tegnet i 1809.

Dette kartet fra Larvik er tegnet i 1813.

Et stort kart som viser alle gårder og deres jord fra Svarstad opp til Kongsberg langs lågen.

Militært kart som viser kanonstillinger i Hølen i Larvik.

Sandefjord

Militært kart over Ladepladsen Sandefjord fra 1801 med detaljetegninger over kanonstillinger. Sandefjord fikk bystatus først i 1845.

Borgen mølle i Stokke tegnet i 1823

Dette kartet fra 1825 viser store deler av Stokke, som nå er en del av sandefjord kommune.

Horten

Kartene vi har fra Horten er selvsagt preget av at det ble opprettet orlogsstasjon her i 1820. Dette kartet er fra 1844 og viser kanonstillingene i området. røde streker viser rekkevidden til kanonene.

Dette kartet er fra samme år, men svært detaljert, og alle bygg er tegnet inn. Det er ikke mange hus i Horten i 1844!

Dette karte viser et større område hvor også Borre er med, derfor også færre detaljer. Men her er kanalen ved Karljohansvern på plass.

Holmestrand og Sande

Et militært kart fra ca 1800 som viser kanonstilling på Gaasetangen sør for Holmestrand.

Militært kart fra Sande. Kartet viser Bøplassen som var eksersersplass. Ifølge en kontrakt fra 1834 gjengitt i Sande bygdebok har eieren av plassen fått mer enn leieinntekter: "Eieren tilståes Enerettiget til at udsælge Æde og Drikkevarer til de på pladsen sammendragne Militaire, dog for så vidt han stedse holder gode varer, og udsælger dem til billige priser." Kartet viser også kirken og prestegården. Kartet er udatert men sannsynligvis fra tiden da kontrakten ble tegnet.