Sjøkartene var viktige for Hollenderne da de skulle handle tømmer i Norge. Det var en enorm eksport, og Hollenderne hadde basestasjoner som Kamper Bas i Sandefjord. Ordet plankekjøring kommer fra denne perioden, på grunn av alle som ble ansatt for å kjøre trelast ned til kysten. Du har kanskje hørt utrykket "har ikke en døyt"? Det kommer fra den minste myntenheten de hadde i Holland: Duit. Flere navn på steder har også kommet herfra for eksempel øya Fulehuk, som kommer fra utrykket foule hoeck som betyr skarpe skjær.
Hollandsk sjøkart fra 1583. Det finnes mange utgaver av dette kartet, men dette er det fineste med farger og illustrasjoner. Alle stedsnavnene er på Gammel- Nederlandsk.
Et sjøkart fra 1700 tallet som viser sjøveien mellom Langesund og Skien. Her var det stor trafikk med varehandel.
Kart fra 1705 over Sjølegdsordingen. Alle bønder og jordeiere måtte finansiere og bygge ut forsvaret av kysten på 16-1700 tallet. Kartet er satt sammen av flere sider i en bok om ordningen i Vestfold.
Carte af Grinholm sund fra 1707 av R. Iuel. Kartet er tegnet med tanke på å anlegge en flåteskvadron i sundet mellom Nøtterøy og Tjøme, som tegneren allerunderdanigst beder den kongelige majestet ikke i unåde wilde opptage om han kaller denne plats Friedrichsøer eller Friedrichshafn.
Det er nesten likelydende tekst på dette kartet som det forrige, som gir grunn til å tro at det er fra samme år. Det viser et mye større område, med alle gårder tegnet inn.
Oslofjorden 1710 av Jens Sørensen. Jens Sørensen var en fremragende kartograf, født i Sverige og han laget kart for den danske kongen og forsvaret. Han blir beskrevet som en mann med iltert gemytt, han lå stadig i rettsaker og hadde en direkte voldelig fremferd. Men kartet hans her er tilnærmet perfekt i forhold til midlene man hadde til rådighet på denne tiden.
Dette Hollandske sjøkartet fra 1726 viser sjøveien i ytre Oslofjord fra Mølen til og med Nøtterøy. Det er utgitt av Gerard Van Keulen som var kartograf som sin far og sin sønn. På 20 år mellom 1706 0g 1726 ga han ut han nesten 500 kart. Hans firma eksisterte frem til 1885.
I anledning revisjon av sjøinnrulleringsdistriktene i Norge, bestilte den danske viseadmiralen Johan Conrad Wodroff kart over Norskekysten i 1744, fra Trøndelag og hele sørnorge. Her er utdrag av kartet som viser vårt fylke.
Dette franske kartet fra 1786 er et kunstverk i seg selv, over kysten til Christiana fra Fredriksværn til Strømstad. Tegnet på ordre av høytstående menn og kongen, som det står på kartet. Det står videre at kartet er laget ved hjelp av astronomiske observasjoner og på trigonometriske observasjoner av Danske og Svenske astronomer. Det forklares også at målene er oppgitt i Danske fot, og hvordan de relaterer til Franske fot.
Sjøveien mellom Fredriksvern og Horten fra 1786. Tegnet av Admiral L.H. Fisker. Han var etter sigende "Dansk av fødsel, men Norsk av sind." Han hadde i sin stilling som generaladjutant av sjøetaten full myndighet til å organisere og lede Norges sjøforsvar. Kartet viser seilingsled og dybder og navngir alle øyer i området.
Strekningen Langangen til Tjøme er tema for dette kartet, som viser alle gårdene med nærhet til vannet. Kirker, veier og broer er også markert. Kartet skal være fra 1800.
Dette kartet er laget for planlegging av en bradbenk. Det er en trekostruksjon hvor man kunne legge et skip over på siden for å tjære eller reparere skroget. Den er tegnet i på Nordre Nes, eller bytangen som det het da. Området var sentralt for skipsbygging før Kaldnes verft ble etablert i byen. Bradbenken her er helt ute av skala, og tegnet mye større enn den ville blitt. Vi vet ikke om den i det hele tatt ble bygget. Kartet er sannsynligvis fra 1700 tallet.
Kartet viser sjøveien inn Frierfjorden opp til Scheen. Noe uvanlig på dette kartet er at gravhaugene på Mølen er tegnet inn. Kartet er udatert, men antagelig fra 1700 tallet.
Hvorledes Langesund, Brevig, Porsgrund og Skeen ligger situerede, hvorwed erfares baade indløbets bequemhed, ved Langesund, samt bemeldte havns store ypperlighet og sikkerhed. Kartet er udatert, men sannsynligvis senest tegnet tidlig på 1800 tallet. Det viser hele Oslofjorden også.