Kulturarvs rådgivningstjeneste for bygningsvern, energi og enøk

To personer som restaurerer et vindu
Foto: Fortidsminneforeningen

Publisert:

03.10.2022

Oppdatert:

08.11.2024 kl.09:55

Kulturarv lanserer en ny tjeneste for eiere av eldre og verneverdige hus i Vestfold.

Bygningsvernstjenesten i Vestfold er en gratis rådgivingstjeneste for eiere av eldre, verneverdige hus og anlegg. Ved bestilling av befaring kommer en rådgiver på besøk for å se på bygningen og møte eieren.

Hvem er tjenesten for?

Rådgivningstjenesten omfatter eldre og verneverdige hus. Stort sett vil dette være aktuelt for hus bygget før 2. verdenskrig, men husets alder er ikke nødvendigvis avgjørende. Vi vurderer også hus som oppfattes som verdifulle av eiere og brukere. Ta kontakt med oss dersom du er usikker.

Bestill gratis førstegangsbefaring her!

Hva kan du forvente?

Våre rådgivere er dyktige fagpersoner med flere års erfaring innen bygningsvern. I etterkant av befaringen vil eier få tilsendt et befaringsnotat, som oppsummerer befaringen, og gir forslag til veien videre. Et befaringsnotat kan inneholde:

 

  • En beskrivelse om dagens situasjon og aktuelle problemstillinger.
  • Råd om materialbruk, vedlikehold og istandsetting.
  • Anbefalte tiltak, og behov for videre kompetanse.
  • Tips om aktuelle tilskuddsordninger.

 

Tjenesten er finansiert av Vestfold fylkeskommune, og driftes av Fortidsminneforeningen. I tillegg til å gi råd til eiere, vil det også arrangeres kurs i bygningsvern og tradisjonshåndverk.

Følg med på kurskalenderen som oppdateres jevnlig!

Hva er verneverdig?

Et verneverdig eller bevaringsverdig hus har gjennomgått en kulturhistorisk vurdering og er identifisert som verneverdig. De mest verneverdige kulturminnene eller kulturmiljøene er av nasjonal verdi. Det er først og fremst disse som fredes etter kulturminneloven. Kulturminner og kulturmiljøer kan også ha regional eller lokal verdi. Normalt vil det være kommunene som sikrer vern av slike kulturminner og kulturmiljøer ved hjelp av plan- og bygningsloven.

En annen måte å markere at et kulturminne eller kulturmiljø er verneverdige på, er listeføring. Det innebærer en oppføring på en liste over objekter eller miljøer som skal forvaltes på en nærmere definert måte, som for eksempel NB!-registeret (nasjonale interesser i by), Listen over særlig verneverdige kirker og Gul liste til Byantikvaren i Oslo.

De fleste verneverdige kulturminner og kulturmiljøer er ikke formelt vernet etter kulturminneloven eller plan- og bygningsloven. Mange blir likevel tatt godt vare på fordi de oppfattes som verdifulle av eiere og brukere.