I Vestfold finnes det mange ulike fredede bygninger. Noen av dem er kirker, og det finnes noen spesielle hus som Jarlsberg og Eidsfoss hovedgårder, Herregården i Larvik, Midtåsen i Sandefjord, og Munchs hus i Åsgårdstrand.
Verneverdi
Kulturminner vurderes ut fra et sett vernekriterier eller verneverdier. Det kan være representativitet og sjeldenhet, autentisitet/opprinnelighet, arkitektonisk verdi, miljøverdi, symbol og identitetsverdi, bruksverdi m.fl.
Automatisk fredet og vedtaksfredet
Automatisk fredet:
Faste kulturminner fra før 1537, stående byggverk med erklært opprinnelse fra perioden 1537-1649 og samiske faste kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet. Middelalderbygg fra før 1537, både i tre og i stein, er automatisk fredet.
Vedtaksfredet:
Bygninger, anlegg, kulturmiljøer og fartøy yngre enn 1649 kan fredes etter vedtak.
Reformasjonen i 1537 markerer slutten på middelalderen i Norge og årstallet benyttes som en markør i kulturminneforvaltningen med tanke hvilken paragraf et kulturminne fredes etter. Kulturminner som er yngre enn 1537 kalles etterreformatoriske/nyere tids kulturminner.
Kulturminner kan både være enkeltbygninger, kulturmiljøer, kirker, båter og bruer. En fredning kan omfatte både eksteriør, interiør og et område rundt en bygning.
Landsverneplaner og forskriftsfredninger
En landsverneplan er en oversikt over offentlige eiendommer som en sektor i samarbeid med Riksantikvaren ønsker å bevare.
Det er en målsetting å bevare bygninger som viser bredden i statens virksomhet og som kan bidra til forståelse for det norske samfunnets historie og utvikling. For å synliggjøre dette mangfoldet, skal alle statlige eiere av kulturhistoriske eiendommer utforme sektorvise landsverneplaner og forvaltningsplaner for sine eiendommer.
Landsverneplanene danner grunnlag for å vurdere forskriftsfredning i henhold til kulturminneloven. Det er Riksantikvaren som utfører forskriftsfredningene. Statsbygg er en viktig eiendomsforvalter av de mange kulturhistoriske bygningene som er i statlig eie.