Hva tilbys i norske folkebibliotek i 2021?
Bibliotekene ble presentert for en ikke-uttømmende liste over digitale innholdstjenester. Gjennomgangen av besvarelsene viser at flere bibliotek ikke har oppgitt alt de tilbyr, oversikten under er derfor ikke komplett, men gir et bilde av hva som tilbys landet sett under ett.
Oversikten under sier noe om tilbudet fra bibliotekene, men ikke noe om andelen innbyggere som mottar tilbudet. Undersøkelsen viser imidlertid at det kan forventes et bredere digitalt tilbud fra større biblioteket.
PressReader er den digitale innholdstjenesten som det er størst sannsynlighet for å finne i et norsk folkebibliotek. 55 prosent av bibliotekene oppga denne tjenesten, men en gjennomgang av besvarelsene viser at flere bibliotek har tjenesten uten at de lister den opp i besvarelsen. Muligens kan dette skyldes at det lokale fylkesbiblioteket betaler for tjenesten og at biblioteket dermed føler mindre eierskap eller ikke anser den som relevant for besvarelsen.
Deretter følger Filmoteket som en god nummer to, representert i 38 prosent av folkebibliotekene.
De 3. til 5. mest hyppige digitale innholdstjenestene i folkebibliotekene er Atekst/Retriever, +utgaven av den lokale nettavisen og OverDrive/Libby. Alle disse tre finnes ved 16-17 prosent av landets folkebibliotek.
De øvrige oppgitte digitale innholdstjenestene er representert ved 0,4-8 prosent av folkebibliotekene.
I tillegg har alle folkebibliotekene mulighet til å tilby/vise til tjenester som FilmBib, Nettbiblioteket, Avistjenesten fra Nasjonalbiblioteket, Lovdata Pro, Helsebiblioteket, Verdensbiblioteket m.m. Enkelte bibliotek oppga også en eller flere av disse i besvarelsen. Hvorvidt det er en bred bevissthet rundt nevnte innholdstjenester blant landets folkebibliotek er uvisst.
Hvorfor tilbyr ikke biblioteket digitale innholdstjenester i dag?
Omtrent hvert femte bibliotek oppga at de ikke tilbyr digitale innholdstjenester. Over halvparten av disse oppga tid og økonomi som hovedgrunner til dette. 5 prosent av de besvarende bibliotek mente lånernes behov ble dekket med den fysiske samlingen og gjennom BookBites/Allbok.
Distribusjon
Det er stor variasjon på hva som distribueres også utenfor folkebibliotekenes lokaler. Siden en del bibliotek også har inkludert BookBites og Allbok i besvarelsene, er det usikkert om all ekstern distribusjon er like relevant for prosjekt Digin.
Kommunehus, VGS-bibliotek, bokbuss og fengselsbibliotek ble nevnt som steder hvor enkelte folkebiblioteks digitale innholdstjenester ble delt, som følge av fellesavtaler.
Markedsføring
De aller fleste bibliotekene sier de bruker tid på markedsføring (95 prosent). Det brukes imidlertid svært lite budsjettmidler på markedsføringen, som primært foregår via 1-1 veiledning, plakater, sosiale medier og egne nettsider. Noen ytterst få bibliotek velger å bruke et beløp på markedsføring, mens halvparten av de som sier de ikke markedsførte nevnte tidsmangel som grunn.
«Vi opplever at det er vanskelig å nå ut godt nok til brukerne våre om det digitale tilbudet.»
Ansattes kjennskap til de digitale innholdstjenester som tilbys
212 bibliotek rangerte hvor godt de ansatte kjenner/behersker de ulike innholdstjenestene. Skalaen gikk fra 1-10 hvor 10 var rangert som best. Det er verdt å merke seg at denne besvarelsen er gitt av en ansatt på vegne av seg selv og eventuelt øvrige ansatte, besvarelsen kan derfor være noe subjektiv.
Alle besvarelsene ga et snitt på 6,17, som tyder på at bibliotekene selv oppfatter sin kjennskap/beherskelse av det digitale innholdet som tilbys som middels+ god. Variasjonen var imidlertid stor og strakk seg fra 2 til 10. Nesten hvert fjerde bibliotek svarte et sted fra 7 til 10 på skalaen.
Hvor mange stillingsprosent bruker biblioteket i dag på å drifte, markedsføre, hjelpe lånere og anskaffe digitale innholdstjenester?
212 folkebibliotek oppgav et anslag av antall stillingsressurser som var knyttet opp mot digitale anskaffelse og drift av digitale innholdstjenester. Snittet for disse 212 var på i overkant av 20 prosent stillingsressurs, med store variasjoner fra 0 prosent til 400+ prosent.
«Vårt bibliotek har 1,3 årsverk, fordelt på hovedbibliotek og to filialer. Vi skal også fungere som skolebibliotek for kommunens fire skoler. Selv om vi ønsker å bruke mer tid på digitale innholdstjenester, blir tiden for knapp mtp den daglige driften.»
Fylkesbibliotekene bruker i underkant av en halv stilling hver på drift og anskaffelse av digitale innholdstjenester. Samlet sett utgjør disse stillingsressursene i folke- og fylkesbibliotekene i overkant av 60 fulltidsstillinger. Det er nærliggende å anta at flere av oppgavene som utføres av disse stillingsressursene er overlappende.
Verdien av de innsamlede dataene på dette spørsmålet kan nok diskuteres. Når «hjelpe lånere» er med i spørsmålsformuleringen er det nærliggende å anta at en del av disse prosentene ikke kan erstattes av et nasjonalt konsortium, men fortsatt må beregnes inn i den lokale driften rundt omkring i landet.
Statistikken
7 prosent forholder seg ikke til bruksstatistikken fra de digitale innholdstjenestene, mens over halvparten av bibliotekene som svarte sier de kun forholder seg til statistikken i forbindelse med den årlige rapporteringen til Nasjonalbiblioteket. 24 prosent bruker statistikken aktivt til å vurdere videreføring av tjenesten.
Økonomi
Besvarelsene rundt økonomi har stor variasjon i kvalitet og bærer preg av at flere bibliotek ikke er vant til å tenke andel til e-medier, noe som også oppgis i besvarelsene av flere.
«Har ikke et eget budsjett på digitale innholdstjenester.»
«Budsjettet er ikke delt i de enkelte medietyper»
«Bok- og mediebudsjettet vårt er ikke spesifisert, så her har jeg faktisk ikke tall»
«Får tilgang via fylkesbiblioteket.»
Gjennom to selekteringer av besvarelsene som har kommet inn, kan vi likevel anslå noe om hvor stor andel av mediebudsjettene nasjonalt som går til e-medier.
Den første selekteringen trakk ut alle bibliotek som oppga tall på totalt mediebudsjett og tall på andel til digitale innholdstjenester. Dette omfattet 178 besvarelser og viste at 11 prosent av det totale mediebudsjettet gikk til e-medier.
Den andre selekteringen trakk også ut alle som hadde oppgitt BookBites eller Allbok i sin besvarelse. Dette trakk antall brukbare besvarelser ned til 53, men prosentandelen som ble oppgitt brukt til e-medier var ganske lik den første selekteringen med 10%.
På bakgrunn av dette er det nærliggende å anta at prosentandelen bibliotekene har oppgitt er medregnet kostnader knyttet til utlån av ebøker og lydbøker. Regner man denne prosentandelen opp mot det samlede mediebudsjettet for alle norske folkebibliotek ender vi på en fordeling av 125 millioner til fysiske medier og 15 millioner til e-medier.
Fylkesbibliotekene anslo våren 2021 at folkebibliotekene bidro med 13,4 millioner til innkjøp av ebøker og lydbøker. Tallet kom frem i forbindelse med kartleggingen av bibliotekenes andel av markedet for e-bøker og lydbøker. Dette betyr at norske folkebibliotek bruker omtrent 2 millioner på innkjøp av digitale innholdstjenester, resten av finansieringen kommer via fylkesbibliotekene.
Hvor mye vil biblioteket bruke på digitale innholdstjenester i årene som kommer?
Tilbakemeldingene fra bibliotekene tyder på at betalingsviljen for digitale innholdstjenester er der. De fleste bibliotekene ser for seg å bruke det samme som nå eller mer enn hva de betaler per våren 2021. Dette samsvarer også med utviklingen de siste årene i Norge, Sverige og Danmark – hvor en stadig økende andel av mediebudsjettet går til digitale medietilbud.