Sosial bærekraft
Sosial bærekraft en én av dimensjonene som skal balanseres i bærekraftig utvikling - ved siden av miljø og økonomi. Sosial bærekraft tar utgangspunkt i mennesket som ressurs og forhold som legger til rette for sosial stabilitet, robuste og motstandsdyktige samfunn.
Lokalsamfunn, nærmiljø og bebygd miljø legger rammer for det sosiale livet, og er derfor viktig for opplevelse av helse og trivsel. Tilgjengelighet til nærmiljøkvaliteter som natur, kultur- og servicetilbud har betydning for den sosiale bærekraften.
Lokale folkehelsehensyn i planprosesser
Folkehelseloven og plan- og bygningsloven henger sammen gjennom de såkalte "koblingsparagrafene". Dette er paragraf 6 i folkehelseloven og paragraf 10-1 i plan- og bygningsloven: Oversikten over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer skal kobles til kommunal planstrategi og kommuneplanen. Her kommer også kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn inn, som er forhold med innvirkning på befolkningens helse.
Regional plan for bærekraftig arealpolitikk, vedtatt av Vestfold fylkeskommune, har en retningslinje om ivaretakelse av sosial bærekraft gjennom å vektlegge helsefremmende kvaliteter i nærmiljø som ressurser for alle, universell utforming og åpne, brede og tilgjengelige medvirkningsprosesser for innbyggerne.
Erfaringsoverføring fra nærmiljøprosjektet
Medvirkning handler om lokale prosesser, forankring og engasjement fra innbyggerne, og lokalmiljøers mulighet til å påvirke lokale beslutninger. Helsedirektoratet har med tilskuddsmidler til fylkeskommuner og kommuner gjennomført en satsning på å øke kunnskapsnivået i kommunene om planlegging av helsefremmende nærmiljø.
Kommunene Færder, Tønsberg, Horten, Sandefjord og Larvik har deltatt gjennom tre år. Det har gitt erfaringer fra kartlegging av kvaliteter i nærmiljøet sammen med innbyggere og hvordan nyttiggjøre kunnskapen i konkrete tiltak og planprosesser.
Universitetet i Sørøst-Norge har evaluert arbeidet: