Her finner du reglementet i pdf format
Eldrerådet
1.1 Hjemmel
Reglementet er utarbeidet med hjemmel i lov 22. juni 2018 om kommuner og fylkeskommuner(kommuneloven) §§ 5-13, 5-2 og 5-12 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom (forskrift om medvirkningsorganer), fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, samt veilederen utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Eldrerådet er i kommuneloven § 5-2 definert som «annet kommunalt organ» og skal følge de samme bestemmelsene som for folkevalgte organer etter § 5-1.
1.2 Formål
Eldrerådet skal bidra til å sikre en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning i alle saker som gjelder eldre. Rådet har rett til å uttale seg i alle saker som berører eldre som gruppe. Det kan eksempelvis være temaer som tilgjengelighet, likestilling og arbeid mot diskriminering. Rådet tar ikke opp saker som gjelder enkeltpersoner.
Eldrerådet er et rådgivende organ for fylkeskommunen.
1.3 Valg og sammensetning
Fylkestinget velger medlemmene til rådet. Pensjonistforeninger og organisasjoner for eldre i Vestfold fylkeskommune har forslagsrett til medlemmer og varamedlemmer til rådet. Flertallet av medlemmene i rådet skal på valgtidspunktet ha fylt 60 år. Virkeperioden er inntil fire år og følger fylkestingsperioden (jf. Kommuneloven § 5-12).
Hver av pensjonistforeningene og organisasjonene er representert i rådet med en medlemsplass hver. Ledige medlemsplasser fordeles etter pensjonistforeningene eller organisasjonenes størrelse i medlemstall eller til nye pensjonistforeninger og organisasjoner.
Eldrerådet skal bestå av 9 medlemmer:
• 7 medlemmer fremmet fra interesseorganisasjonene med personlig varamedlem
• 2 medlemmer fra fylkestinget med varamedlem, ett medlem med varamedlem fra posisjonen, og ett medlem med varamedlem fra opposisjonen.
Eldrerådet konstituerer seg selv og velger selv leder og nestleder.
1.4 Oppgaver
Fylkeskommunen skal sørge for at rådet sikres en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning i alle saker som berører eldre. Saker skal legges frem på et så tidlig tidspunkt i saksbehandlingen at uttalelsen fra rådet har mulighet til å påvirke utfallet av saken.
Protokoll og uttalelsene fra eldrerådet skal følge saken til endelig avgjørelse i fylkestinget er andre utvalg med vedtaksmyndighet.
Eldrerådet kan på fritt grunnlag be om å få delta tidlig i saksbehandling, planprosesser med videre. Eldrerådet kan på eget initiativ ta opp og utrede saker.
Eldrerådet kan drive informasjonsarbeid både utad og innad i fylkeskommunen. Eldrerådet kan sende egne brev, uttalelser og høringssvar.
Leder og nestleder skal ha møter med fylkesordfører og fylkesdirektøren ved behov, og minst en gang i året.
Rådet kan utarbeide handlingsplaner m.v til bruk i eget internt arbeid for å fremme politiske målsetninger i saker som angår rådet.
Rådet skal hvert år utarbeide en årsmelding som skal legges frem for fylkestinget.
1.5 Saksbehandling
Eldrerådet skal følge kommunelovens bestemmelser om saksbehandling i kapittel 11. Rådet har rett til å uttale seg før fylkestinget fastsetter saksbehandlingsregler for dem.
1.6 Økonomi
Fylkestinget skal vedta budsjett for eldrerådet. Rådet har rett til å uttale seg før fylkestinget vedtar budsjett og sørger for nødvendig budsjett til eldrerådets drift.
Budsjettet skal dekke utgifter til møteavvikling, reiseutgifter, overnatting, kursvirksomhet, befaring samt utgifter til konferanser arrangert av rådet.
Medlemmer av rådet får møtegodtgjøring og erstatning for økonomiske tap etter forskrift om folkevalgtes godtgjøring og velferdsgoder for Vestfold fylkeskommune.
1.7 Andre bestemmelser
Fylkeskommunen skal gi rådet tilstrekkelig sekretariathjelp. Fylkesdirektøren administrerer sekretariathjelpen.
Medlemmer i rådet er folkevalgte. Kommunelovens regler om rettigheter og plikter i kapittel 8 gjelder for rådet, samt bestemmelser i kommuneloven for øvrig så langt de passer.
For rådet gjelder bestemmelser i reglement for delegering av ansvar og myndighet mellom politiske organer og fra politiske organer til fylkesdirektøren i Vestfold fylkeskommune, så langt de passer.
Råd for personer med funksjonsnedsettelse
2.1 Hjemmel
Reglementet er utarbeidet med hjemmel i lov 22. juni 2018 om kommuner og fylkeskommuner(kommuneloven) §§ 5-13, 5-2 og 5-12 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom (forskrift om medvirkningsorganer), fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, samt veilederen utarbeidet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Rådet for personer med funksjonsnedsettelse er i kommuneloven § 5-2 definert som «annet kommunalt organ» og skal følge de samme bestemmelsene som for folkevalgte organer etter § 5-1.
2.2 Formål
Rådet skal bidra til å sikre en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning i alle saker som gjelder personer med funksjonsnedsettelse. Rådet har rett til å uttale seg i alle saker som berører mennesker med funksjonsnedsettelse som gruppe. Det kan eksempelvis være temaer som tilgjengelighet, likestilling og arbeid mot diskriminering. Rådet tar ikke opp saker som gjelder enkeltpersoner.
Rådet for personer med funksjonsnedsettelse er et rådgivende organ for fylkeskommunen.
2.3 Valg og sammensetning
Fylkestinget velger medlemmene til rådet.
Organisasjoner for personer med nedsatt funksjonsnedsettelse i Vestfold fylkeskommune har forslagsrett til medlemmer og varamedlemmer til rådet. Virkeperioden er inntil fire år og følger fylkestingsperioden (jf. Kommuneloven § 5-12).
Brukerorganisasjonene er representert i rådet fra hhv. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO). Ledige medlemsplasser fordeles etter organisasjonenes størrelse i medlemstall eller til nye organisasjoner.
Rådet for personer med funksjonsnedsettelse skal bestå av 9 medlemmer:
• 7 medlemmer fremmet fra interesseorganisasjonene med personlig varamedlem. FFO utnevner fire representanter og SAFO utnevner tre.
• 2 medlemmer fra fylkestinget med varamedlem, ett medlem med varamedlem fra posisjonen, og ett medlem med varamedlem fra opposisjonen.
Rådet for personer med funksjonsnedsettelse konstituerer seg selv og velger selv leder og nestleder.
2.4 Oppgaver
Fylkeskommunen skal sørge for at rådet sikres en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning i alle saker som berører mennesker med funksjonsnedsettelse. Saker skal legges frem på et så tidlig tidspunkt i saksbehandlingen at uttalelsen fra rådet har mulighet til å påvirke utfallet av saken.
Protokoll og uttalelsene fra rådet med personer med funksjonsnedsettelse skal følge saken til endelig avgjørelse i fylkestinget er andre utvalg med vedtaksmyndighet.
Rådet for personer med funksjonsnedsettelse kan på fritt grunnlag be om å få delta tidlig i saksbehandling, planprosesser med videre. Rådet kan på eget initiativ ta opp og utrede saker.
Rådet for personer med funksjonsnedsettelse kan drive informasjonsarbeid både utad og innad i fylkeskommunen. Rådet kan sende egne brev, uttalelser og høringssvar.
Leder og nestleder skal ha møter med fylkesordfører og fylkesdirektøren ved behov, og minst en gang i året.
Rådet kan utarbeide handlingsplaner m.v til bruk i eget internt arbeid for å fremme politiske målsetninger i saker som angår rådet.
Rådet skal hvert år utarbeide en årsmelding som skal legges frem for fylkestinget.
2.5 Saksbehandling
Rådet for personer med funksjonsnedsettelse skal følge kommunelovens bestemmelser om saksbehandling i kapittel 11. Rådet har rett til å uttale seg før fylkestinget fastsetter saksbehandlingsregler for dem.
2.6 Økonomi
Fylkestinget skal vedta budsjett for rådet for personer med funksjonsnedsettelse. Rådet har rett til å uttale seg før fylkestinget vedtar budsjett og sørger for nødvendig budsjett til rådets drift.
Budsjettet skal dekke utgifter til møteavvikling, reiseutgifter, overnatting, kursvirksomhet, befaring samt utgifter til konferanser arrangert av rådet.
Medlemmer av rådet får møtegodtgjøring og erstatning for økonomiske tap etter forskrift om folkevalgtes godtgjøring og velferdsgoder for Vestfold fylkeskommune.
2.7 Andre bestemmelser
Fylkeskommunen skal gi rådet tilstrekkelig sekretariathjelp. Fylkesdirektøren administrerer sekretariathjelpen.
Medlemmer i rådet er folkevalgte. Kommunelovens regler om rettigheter og plikter i kapittel 8 gjelder for rådet, samt bestemmelser i kommuneloven for øvrig så langt de passer.
For rådet gjelder bestemmelser i reglement for delegering av ansvar og myndighet mellom politiske organer og fra politiske organer til fylkesdirektøren i Vestfold fylkeskommune, så langt de passer.
Ungdomsråd
3.1 Hjemmel
Reglementet er utarbeidet med hjemmel i lov 22. juni 2018 om kommuner og fylkeskommuner(kommuneloven) §§ 5-13, 5-2 og 5-12 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom (forskrift om medvirkningsorganer), fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, samt veilederen utarbeidet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Ungdomsrådet er i kommuneloven § 5-2 definert som «annet kommunalt organ» og skal følge de samme bestemmelsene som for folkevalgte organer etter § 5-1.
3.2 Formål
Rådet skal bidra til å sikre en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning i alle saker som gjelder ungdom. Rådet har rett til å uttale seg i alle saker som berører ungdom som gruppe. Det kan eksempelvis være temaer som tilgjengelighet, likestilling og arbeid mot diskriminering. Rådet tar ikke opp saker som gjelder enkeltpersoner. Ungdomsrådet er et rådgivende organ for fylkeskommunen.
Ungdomsrådet skal stimulere til samfunnsengasjement blant ungdom. Ungdomsrådet skal være partipolitisk uavhengig.
3.3 Valg og sammensetning
Fylkestinget velger medlemmene til rådet. Organisasjoner som representerer ungdom, har rett til å fremme forslag om medlemmer til rådet.
Valg av medlemmer gjøres på en årlig ungdomskonferanse i regi av Vestfold fylkeskommune. Representanter som stiller til valg, skal på valgtidspunktet ikke ha fylt 19 år. Virkeperioden er to år.
Ungdomsrådet skal bestå av 13 medlemmer.
• Ett medlem fra lærlingerådet
• Ett medlem fra OT rådet (oppfølgingstjenestenes eget råd for ungdommen)
• Elleve medlemmer fra ungdomskonferanse på høsten
Ungdomsrådet konstituerer seg selv og velger selv leder og nestleder årlig.
Alle delegater på ungdomskonferansen har 1 stemme hver.
Etter at nye medlemmer er valgt på ungdomskonferansen skal det gjennomføres opplæring. Opplæringen skal også fungere som overlapp mellom det nye, og det gamle rådet, hvor både avtroppende og påtroppende medlemmer deltar.
3.4 Oppgaver
Fylkeskommunen skal sørge for at rådet sikres en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning i alle saker som berører ungdom.
Saker skal legges frem på et så tidlig tidspunkt i saksbehandlingen at uttalelsen fra rådet har mulighet til å påvirke utfallet av saken.
Ungdomsrådet har rett til å uttale seg i alle saker de selv mener er aktuelle for ungdom.
Protokoll og uttalelsene fra ungdomsrådet skal følge saken til endelig avgjørelse i fylkestinget er andre utvalg med vedtaksmyndighet.
Ungdomsrådet kan på fritt grunnlag be om å få delta tidlig i saksbehandling, planprosesser med videre. Rådet kan på eget initiativ ta opp og utrede saker.
Ungdomsrådet kan drive informasjonsarbeid både utad og innad i fylkeskommunen. Rådet kan sende egne brev, uttalelser og høringssvar.
Ungdomsrådet skal arrangere en årlig ungdomskonferanse, det skal etterstrebes at representanter fordelt slik:
• 13 valgte representanter fra ungdomsrådet
• 2 elevrepresentanter fra hver videregående skole
• 2 ungdomsrepresentanter fra hver kommune
• 2 ungdomsrepresentanter fra OT-rådet, eventuelt OT
• 2 lærlingrådsrepresentanter, eventuelt lærlinger
• 10 åpne plasser for ungdom fra private videregående skoler, oppfølgingstjenesten, lærlingerådet og andre ungdomsorganisasjoner.
Leder og nestleder skal ha møter med fylkesordfører og fylkesdirektøren ved behov, og minst en gang i året.
Rådet kan utarbeide handlingsplaner m.v til bruk i eget internt arbeid for å fremme politiske målsetninger i saker som angår rådet.
Rådet skal hvert år utarbeide en årsmelding som skal legges frem for fylkestinget.
Ungdomsrådet kan arrangere erfaringsdeling for elevråd, ungdomsråd eller annen ungdom.
Ungdomsrådet skal etterstrebe å besøke alle lokale ungdomsråd og elevråd. Samtidig som det sikres god kontakt med både OT-rådet og lærlingråd.
Ungdomsrådet skal delta på konferanser, arrangementer og annen møtevirksomhet både regionalt, interregionalt og internasjonalt. Derunder blant annet fylkesledernettverket og ØstsamUng.
3.5 Saksbehandling
Ungdomsrådet skal følge kommunelovens bestemmelser om saksbehandling i kapittel 11. Rådet har rett til å uttale seg før fylkestinget fastsetter saksbehandlingsregler for dem.
3.6 Økonomi
Fylkestinget skal vedta budsjett for ungdomsrådet. Rådet har rett til å uttale seg før fylkestinget vedtar budsjett og sørger for nødvendig budsjett til ungdomsrådets drift.
Budsjettet skal dekke utgifter til møteavvikling, reiseutgifter, overnatting, kursvirksomhet, befaring samt utgifter til konferanser arrangert av rådet.
Medlemmer av rådet får møtegodtgjøring og erstatning for økonomiske tap etter forskrift om folkevalgtes godtgjøring og velferdsgoder for Vestfold fylkeskommune.
3.7 Andre bestemmelser
Fylkeskommunen skal gi rådet tilstrekkelig sekretariathjelp, og ungdomsrådet skal ha en koordinator. Fylkesdirektøren administrerer sekretariathjelpen.
Medlemmer i rådet er folkevalgte. Kommunelovens regler om rettigheter og plikter i kapittel 8 gjelder for rådet, samt bestemmelser i kommuneloven for øvrig så langt de passer.
For rådet gjelder bestemmelser i reglement for delegering av ansvar og myndighet mellom politiske organer og fra politiske organer til fylkesdirektøren i Vestfold fylkeskommune, så langt de passer.