På kort sikt kan vi lese kompetansebehovene ut fra vekst i sysselsetting i ulike yrkesgrupper og fra arbeidsgivernes rapporterte behov for kompetanse i bedriftsundersøkelsen. NAV gjennomfører bedriftsundersøkelsen årlig, og analyserer resultatene for ulike næringer fordelt på fylkene. For årene 2019-2023 finnes ikke egne tall for Vestfold, kun sammen med Telemark.
Kompetansebehov på lengre sikt er styrt av langsiktige internasjonale og nasjonale utviklingstrekk.
Størst mangel innen helse- og sosialtjenester
Det er estimert at bedriftene i Vestfold har en mangel på 1120 personer. Det er en nedgang fra i fjor da det ble estimert en mangel på 1460 personer. Næringene med størst mangel på arbeidskraft er helse- og sosialtjeneste (415), varehandel og motorvognreparasjoner (180) og bygge- og anleggsvirksomhet (140).
Nedgangen i arbeidskraftbehov er størst i bygge- og anleggsvirksomhet, industri og varehandel. I helse- og sosialtjenestene har mangelen på arbeidskraft økt. Kilde: Bedriftsundersøkelsen, NAV.
Figur 1. Estimert mangel på arbeidskraft i Vestfold. 2024 og 2025. Kilde: Bedriftsundersøkelsen, NAV.
Ser vi på spesifikke yrker, er mangelen størst på sykepleiere (100) og helsefagarbeidere (100).
Bedriftene forventer å øke antall ansatte
I Vestfold planlegger 22 prosent av bedriftene å øke antall ansatte i 2025, mens 10 prosent forventer å redusere antallet. Dette betyr at 68 prosent av bedriftene forventer en uendret situasjon. Samlet gir dette en positiv netto forventning på 13 prosent for det kommende året, noe som er 2 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 11 prosent.
I Vestfold er det tre næringer som har en negativ netto forventning i 2025. Disse er offentlig forvaltning, transport og lagring og undervisning.
Av de bedriftene i Vestfold som har deltatt i undersøkelsen, har 15 prosent opplevd vanskeligheter med å rekruttere de siste tre månedene. Disse bedriftene har enten ikke funnet personer med ønsket kompetanse (11 prosent) eller har måttet ansatte noen med lavere eller annen formell kompetanse enn det de opprinnelig lette etter (4 prosent). Rekrutteringsutfordringene er særlig utfordrende innenfor industri, offentlig forvaltning, helse og sosialtjenester, samt undervisning.
Det er færre bedrifter som rapporterer om vanskeligheter med å rekruttere enn tidligere år.
Figur 2. Bedrifter som har hatt rekrutteringsproblemer. Vestfold og Telemark 2019 - 2023, Vestfold 2024 og 2025. Kilde: Bedriftsundersøkelsen, NAV.
Kompetansebehov på lengre sikt
Kompetansebehovene på lengre sikt er styrt av den generelle samfunnsutviklingen. Kompetansebehovsutvalget har pekt på flere drivere for kompetansebehovet framover.
Demografiske endringer
Aldringen av befolkningen fører til en stadig økende etterspørsel etter helse-og omsorgstjenester, som vil føre til et økende press i arbeidsmarkedet.
SSB har beregnet at det nasjonale behovet for årsverk i helse- og omsorgstjenester vil være 33 prosent høyere i 2035 sammenlignet med nivået i 2017, og dobbelt så stort i 2060.Kilde: SSB-rapport (2019): Fremskrivninger av etterspørselen etter arbeidskraft i helse- og omsorg mot 2060 I Vestfold (opptaksområdet til Sykehuset i Vestfold HF) anslår SSB at behovet vil være 34 prosent høyere i 2035 enn det var i 2017.Kilde: SSB-rapport (2019): Regionale framskrivinger av etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester, 2017-2035
Dette tilsvarer behov for en økning på nesten 4900 årsverk i helse- og omsorgtjenestene i Vestfold. Andelen av personer i alderen 20-66 år som vil jobbe i helse-og omsorgsektoren vil øke fra 10 prosent i 2017 til 13 prosent i 2035.
Det økte behovet er størst i kommunale omsorgstjenester, der det vil være behov for 3200 nye årsverk fra 2017 til 2035. I den kommunale helsetjenesten forventes en økt etterspørsel på i overkant av 265 nye årsverk, mens spesialisthelsetjenesten får resten på rundt 1400 flere årsverk. Den framskrevne veksten i bemanningsbehovet i helse- og omsorgstjenester fra 2017 til 2035 skyldes nesten utelukkende veksten i antall eldre.
Det grønne skiftet
Alle land forplikter seg til i økende grad å kutte sine CO2-utslipp for å redusere de negative effektene av menneskeskapte klimaendringer. Samfunnet må gjennom et grønt skifte, det må skje en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag.
Det er usikkert hvilke effekter det vil ha på samlet jobbskaping i Norge, men for enkelte næringer vil det grønne skiftet ha store implikasjoner. OECD og Cedefop Kilde: OECD - Greener skills and Jobs (2014) slo fast i 2014 at alle arbeidstakere vil bli berørt av det grønne skiftet, om enn i ulik grad. I næringer med moderat justering vil det fortsatt være nødvendig med endringer for å holde tritt med nye krav og forventninger til bærekraftige produkter og tjenester. Utdanningsinstitusjoner vil måtte tilby ny kompetanse, blant annet til næringer som oppstår som følge av det grønne skiftet. Noen næringer vil bli nedskalert som følge av det grønne skiftet, og sysselsatte i disse næringene vil trenge opplæring og kompetanseheving som setter dem i stand til å jobbe i andre næringer.
De strengere kravene til produkter og tjenester vil favorisere virksomheter som klarer å utvikle nye metoder og produkter som erstatter tidligere utslipp. Kompetansebehovsutvalget oppsummerer næringenes innmeldte behov for kompetanse i møtet med det grønne skiftet slik: «Felles for næringene er at de signaliserer kompetansebehov innen teknologi og realfag på alle nivåer. De trenger fagarbeidere, teknologer, naturvitere og forskere.»
Vestfold er et fylke med mye industri og et stort utslipp av CO2 per innbygger som konsekvens, selv om nedleggelsen av raffineriet til Esso Slagentangen bidro sterkt til å redusere utslippene.
Digitalisering
Teknologiske endringer innebærer at mange jobber blir borte, andre jobber endrer innhold og nye jobbmuligheter oppstår. Nye produksjonsmåter og digitalisering øker produktiviteten og gjør oss i stand til å løse nye oppgaver som tidligere har krevet spesialisert kunnskap. Samtidig er teknologien ikke bare et hjelpemiddel, men også et produkt og arbeidsområde i seg selv.
Yrker endrer også innhold som følge av digitalisering og automatisering. Salgsyrker, kontoryrker, jordbruk og skogbruk, bygg- og anlegg og industriyrker er blant yrkene som effektiviseres ved hjelp av digitale selvhjelpsløsninger, roboter og ferdigmoduler. Kilde: NOU 2020: 2
Undervisning, barne- og ungdomsarbeid og akademiske næringer er blant næringene med få yrkesgrupper som er utsatt automatisering. Også helse, pleie og omsorg har liten grad av automatiseringsrisiko i denne analysen.
Gjennomgangen viser at tradisjonelle mannsyrker står overfor en større automatiseringsrisiko enn yrker som i dag har stort innslag av kvinner.
Les mer om langsiktige kompetansebehov i VT+rapporten Kompetanse i Vestfold og Telemark.
Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården