Det er gode muligheter til å drive friluftsliv i Norge. Allemannsretten er grunnlaget for friluftslivet. Den gir oss rett til å ferdes fritt i utmark – både i og ved byer og tettsteder og i større områder i skogen, på fjellet eller ved kysten. Friluftsliv er lettilgjengelig og kan utøves av alle.
Deltagelsen i og bevisstheten om Friluftsliv defineres som ikke-motorisert ferdsel, opphold og aktiviteter i naturen med rekreasjon som formål. Begrepet inkluderer både organiserte og egenorganiserte aktiviteter. er høy i Norge.
I følge regjeringen er friluftsliv en viktig kilde til god helse og livskvalitet. De vektlegger at det skal være lav terskel for å ta del og at alle skal ha lett tilgang til parker og andre store gørnne områder nær der de bor. Kilde: Friluftsliv i Norge - regjeringen.no.
Tall fra Levekårsundersøkelsen i 2024 viser at 97 % oppga å ha deltatt i en eller annen friluftslivsaktivitet i løpet av de siste månedene. Dette er en like stor andel som i 2021. Undersøkelsen viser at etter en oppgang under koronapandemien er friluftslivsdeltakelse tilbake på omtrent samme nivå som før pandemien. Et tydelig unntak er bading, bær- og soppsanking, som fortsatt har økt i popularitet. Flere bader, sanker bær og plukker sopp – SSB.
Friluftslivet i Vestfold omfatter flere nye typer aktiviteter, ekstremfriluftsliv og fokus på bynært friluftsliv. Likevel deltar de fleste også her i fylket i det tradisjonelle friluftslivet i form av fot- og skiturer, jakt, fiske og bærplukking. Friluftsliv er i utgangspunktet en lavterskelaktivitet, uten behov for spesiell kunnskap eller utstyr.
Se temasidene om folkehelse og levekår.
I Vestfold satses det på å legge til rette for idretts- og friluftsarrangementer og aktive opplevelser for innbyggere og turister. Aktive ferier med skigåing, vandring, padling og sykling er trender i reiselivsmarkedet. I fylket finner man både kyststier, padle- og pilgrimsled, noe som er et eksempel på tilrettelegging for lavterskel og miljøvennlig friluftsliv. Kilde: Vestfoldfylke.no - Padleled
Friluftsområder
I alle kommuner i Vestfold svarer 92 % av innbyggerne at de har god eller svært god tilgang til natur- og friluftsområder, inkludert parker og grøntarealer. Andelen varierer fra 94 % Larvik og Horten til 88 % Tønsberg. Kilde: Folkehelseundersøkelsen 2025 - Vestfold fylkeskommune.
Det er gjennomgående god tilgang til friluftslivsområder, sikret gjennom allemannsretten, arealplanlegging og statlig sikring av friluftsområder. De fleste kommunene i fylket har en friluftslivsplan som skal sikre at friluftslivets behov blir hensyntatt i avgjørelser og prioriteringer. Vestfold har 143 statlig sikrede friluftsområder, de fleste langs kysten. Kilde: Miljødirektoratet I Vestfold finner man også Færder nasjonalpark.
Ferdselsårer
Fra Holmestrand i nord til Helgeroa lengst sør i Vestfold kan du gå sammenhengende på kyststien. Alle kommunene i Vestfold har merkede kyststier. Dette er sentrale stier som er viktige og populære for å oppleve nærheten til sjø og strandsonen. Samlet sett har kommunene klassifisert over 250 km av turstiene som kyststi. Det merkes stadig nye stier. Kilde: Visit Vestfold/kyststier
Langs kysten finner man Kystleden, Oslofjorden.org - Kystleden et nettverk av rimelige overnattingssteder for alle. Kystleden består per 2026 av 22 forskjellige utleieenheter, og har blitt svært populær. Langs Vestfoldkysten finner man også en 622 kilometer lang padleled. Kilde: Padleleden i Vestfold og Telemark I forbindelse med padleleden finnes det 10 padlehuker i Vestfold.
I Vestfold finner man også en 110 km lang pilegrimsled; merkede turstier basert på norsk og europeisk kulturhistorie fra middelalderen som er spesielt tilrettelagt for lange vandringer. Kilde:Pilegrimsled gjennom Vestfold - Visit Vestfold Pilegrimsleden går gjennom samtlige Vestfold-kommuner, før den går ut av fylket ved grensen til Holmestrand og Drammen. Pilegrimsleden er en blanding av turstier og kyststier.
Kartverket har datasett som ligger til grunn for den nasjonale turkartserien og de forvalter hundrevis av ruter i nasjonal database for turruter.
Høstingsbasert friluftsliv
Høstingsbasert friluftsliv – jakt, fiske, sopp- og bærplukking – står sterkt i Vestfold og er viktig for innbyggerne både som friluftslivs- og rekreasjonsinteresse.
I Jegerregisteret er nesten 19 000 vestfoldinger registret for jaktsesongen 2025 - 2026. Dette utgjør 3 % av alle jegere i Norge. Kilde: SSB, tabell 03440. Vestfold har en avdeling av Norges jeger- og fiskerforbund, og 18 lokallag.
I jaktsesongen 2023-2024 var det på landsbasis flest jegere som deltok på hjorteviltjakt. Det var da registret 130 000 aktive jegere i Norge. For Vestfold var tallet 4200 og største delen av de deltok i hjortevilt- og småviltjakt. Kilde: SSB, tabell 03951.
Høstingsbasert friluftsliv er også viktig i et reiselivs- og næringsaspekt. For Norge er årlig forbruk (overnatting, utstyr, mat, jaktleie) for jakt på små- og storvilt beregnet til cirka 2 milliarder kroner. Dette er anslått i rapport fra 2018 av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Lokaløkonomisk verdiskaping i områder der selve jakten foregår er derfor betydelig.
Samtidig har vi mange og viktige vann og vassdrag, både for økosystemer, rekreasjon og næringsutvikling. For eksempel ligger majoriteten av den lakseførende strekningen av Numedalslågen i Larvik kommune, som regnes blant de beste lakseelvene i Norge. I denne elva ble det i 2025 fanget 4 507 kg laks. Kilde: SSB, tabell 08991.
Friluftslivet er under press
Det høstingsbaserte friluftslivet avhenger av at naturressursene våre forvaltes på en bærekraftig måte. I dag er presset på leveområder for vilt og fisk stort, og det biologiske mangfoldet trues av arealendringer, klimaendringer og forurensing. Samtidig er Oslofjordens økologi i ubalanse, noe som blant annet har ført til at bestanden av torskefisk nærmest har kollapset.
Friluftsliv som rekreasjonsinteresse er også avhengig av tilgang til naturområder. Strandsonen er under stadig nedbygging, og tilgjengelig strandsoneareal i Vestfold har de siste 20 årene blitt redusert med 7 %. Kilde: SSB, tabell 08917. Nedbygging av strandsona kan føre til at det er vanskelig å finne tilgjengelige og egnede teltplasser i de tettest bebygde områdene langs skjærgården. I tillegg fører økende trafikk med hurtiggående fritidsbåter og vannskutere til både støy og risiko for seilende, padlende og badende.
Foto ingressbilde: Frank Tindvik