Helserelatert atferd handler om levevaner som fremmer eller hemmer helse. Røyking, fysisk inaktivitet og usunt kosthold er eksempler på levevaner som påfører den enkelte og samfunnet betydelige helseutfordringer.
De unge er mest aktive
Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet fremmer helse, gir overskudd og kan bidra til forebygging og behandling av mange kjente sykdommer og tilstander. Helsegevinstene ved å være fysisk aktiv gjelder for alle aldersgrupper. De nasjonale anbefalingene er at barn og unge bør være fysisk aktive minimum 60 minutter hver dag. Kilde: Helsedirektoratet Intensiteten bør være moderat til høy. Voksne og eldre bør være aktive i minst 150 til 300 minutter med moderat intensitet, minst 75 til 150 minutter med høy intensitet per uke eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet.
Figur 1 viser andelen ungdommer i Vestfold som svarer at de er så fysisk aktive at de blir andpustne eller svette minst tre ganger i uka. Andelen er høyest på ungdomsskolen, og går så noe ned i løpet av videregående. Figuren viser at det er relativt mange som ikke oppfyller de nasjonale anbefalingene om fysisk aktivitet. Selv om skjermtiden har økt, og mange ungdommer bruker mye tid på stillesittende aktiviteter, er det likevel få tegn til at ungdommene har blitt mindre fysisk aktive over tid.
Figur 1. Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett? Prosentandel ungdommer i Vestfold som er fysisk aktiv 3 ganger i uka eller oftere. Kilde: Ung i Vestfold 2024.
Vi finner også sosiale forskjeller i fysisk aktivitet. Andelen ungdom som ofte er fysisk aktive øker med sosioøkonomisk bakgrunn.
Høsten 2021 gjennomførte Folkehelseinstituttet undersøkelsen Folkehelseundersøkelsen – Helse og trivsel i Vestfold og Telemark 2021, hvor 20,4 % av innbyggerne svarte at de har vært minst 30 minutter i moderat fysisk aktivitet minst fire dager i uken. Blant menn er andelen som regelmessig er fysisk aktive høyest i de to yngste aldersgruppene (18 - 29 og 30 - 39 år). Blant kvinner er det små forskjeller i fysisk aktivitet mellom ulike aldersgrupper. Figur 2 viser sosiale forskjeller i fysisk aktivitet blant voksne. Andelen som svarer at de har vært minst 30 minutter i moderat fysisk aktivitet minst fire dager i uken øker med økende utdanningsnivå.
Figur 2. Andelen personer som er minst 30 minutter moderat fysisk aktivitet minst fire dager i uken etter kjønn og utdanningsnivå. Vestfold og Telemark, 2021. Kilde: FHI.no.
Det er særlig hverdagsaktiviteten som har blitt redusert de siste årene. Fysisk aktivitet som tidligere var en del av arbeid og daglige gjøremål er sterkt redusert. Sittestilling på skole, jobb, transport og foran skjerm er en utfordring for folkehelsa. I folkehelseundersøkelsen blant voksne fremkommer det også at det er menn i alle aldersgrupper som har flest timer sittesittestilling i hverdagen.
Ungdom spiser mindre frukt og grønt enn anbefalt
God ernæring er avgjørende for vekst og utvikling i fosterliv, spedbarnsalder og i barne- og ungdomsårene. Kostholdet påvirker helsa og risikoen for å utvikle kroniske sykdommer gjennom livet. Helsedirektoratets nasjonale anbefaling Kilde: Helsedirektoratet.no. er minst fem og helst åtte porsjoner med frukt, bær eller grønnsaker om dagen. I Ungdata-undersøkelsen fra 2024 svarer 31 prosent av ungdomsskoleelevene og 34 prosent av videregåendeelevene i Vestfold at de daglig spiser grønnsaker og eller salat hver dag. Det er små forskjeller mellom trinnene i hvor ofte de spiser grønnsaker, mens ungdomsskoleelevene spiser mer frukt og bær enn videregående elever. Det er flere jenter enn gutter som spiser frukt og grønt fem dager i uka. Kilde: Ungdata-undersøkelsen.
50 prosent av innbyggerne over 18 år i Vestfold spiser daglig grønnsaker, og 34 prosent spiser daglig frukt eller bær. Andelen som daglig spiser grønnsaker øker med alderen for begge kjønn, og kvinner i alle aldersgrupper spiser både mer frukt og grønt enn sin mannlige motpart. Figur 3 viser at inntaket av grønnsaker øker med økende utdanningsnivå. Kilde: FHI.no.
Figur 3. Andelen personer i Vestfold som daglig spiser grønnsaker. 2021. Kilde: FHI.no.
Menn drikker mest, de eldre drikker oftest
Gjennomsnittlig drikker hver innbygger over 15 år i Norge 6,37 liter ren alkohol i året. Kilde: SSB.no. 25 prosent av innbyggerne (over 18 år) i Vestfold og Telemark svarer at de drikker alkohol 2 - 3 ganger i uken eller oftere. Menn drikker mer og oftere enn kvinner, og eldre drikker oftere enn de yngre. Til tross for at det er de med høy inntekt og utdanning som drikker oftest, er helsekonsekvensene av alkoholforbruket mer alvorlig for den delen av befolkningen som har lavest sosioøkonomisk status. Et lavere alkoholforbruk av alkohol og andre rusmidler i befolkningen kan gi en betydelig folkehelsegevinst og bidra til å minske sosial ulikhet. Kilde: FHI.no.
Alkohol er det vanligste rusmiddelet blant ungdom, og i løpet av ungdomstiden smaker de aller fleste på alkohol. På ungdomsskolen er det få som drikker alkohol, men det øker for hvert klassetrinn og i løpet av videregående blir det mer og mer vanlig. Ifølge Ungdata-undersøkelsen drikker ungdom mer alkohol enn tidligere. Det har vært en økning på alle trinn, og for både gutter og jenter.Kilde: Ungdata-undersøkelsen.
Figur 4. Prosentandel ungdommer i Vestfold som drikker alkohol månedlig. Kilde: Ung i Vestfold 2024.
Høy andel dagligrøykere blant de med lavere utdanning
Andelen dagligrøykere har gått betydelig ned de siste årene. I perioden 1997 – 2001 var 35 prosent av befolkningen i aldersgruppen 16 – 74 år i Vestfold dagligrøykere. I perioden 2019 – 2023 var andelen 8 prosent. Kilde: Norgeshelsa statistikkbank.
Det er også store sosiale forskjeller i dagligrøyking. Jo kortere utdanning, desto høyere andel dagligrøykere. I tidsperioden 2018 – 2022 røyket 30 prosent av gruppen med kun grunnskoleutdannelse daglig i Vestfold og Telemark, mot 22 prosent i tilsvarende gruppe på landsbasis. Ingen andre fylker har en høyere andel dagligrøykere med kun grunnskoleutdanning enn Vestfold og Telemark. Kilde: Norgeshelsa statistikkbank.
Kun to prosent av ungdomsskoleelevene og to prosent av videregåendeelevene i fylket svarer at de røyker daglig. Kilde: Ungdata-undersøkelsen.
Andelen dagligsnusere synker med økende utdanningsnivå
Snus har ikke like helseskadelige effekter som sigaretter, men er svært avhengighetsskapende og inneholder helseskadelige- og kreftfremkallende stoffer. I perioden 2019 – 2023 snuset 21 prosent i aldersgruppen 16 – 44 år i Vestfold daglig. Kilde: Norgeshelsa statistikkbank. Også i Folkehelseundersøkelsen – Helse og trivsel i Vestfold og Telemark 2021 ser vi at det er menn i alle aldersgrupper som i størst grad snuser, og andelen dagligsnusere synker med økende alder blant både kvinner og menn. Når det gjelder sosial ulikhet i snusing ser man også her den samme tendensen som med røyking; andelen dagligsnusere synker med økende utdanningsnivå blant både kvinner og menn. Kilde: FHI.no.
Blant ungdom har snusbruken svingt litt de siste ti årene. Etter en periode med nedgang, har andel daglige brukere økt fra 2021 til 2024. I 2024 oppga 5 prosent av ungdomsskoleelevene og 13 prosent av videregåendeelevene i Vestfold at de snuser daglig. Kilde: Ungdata-undersøkelsen.
Stadig flere ungdom prøver cannabis
Bruk av hasj og andre narkotiske stoffer er ulovlig i Norge. Denne type bruk skiller seg derfor fra bruk av alkohol, som både er lovlig og mer sosial akseptert. I Vestfold oppgir 6 prosent av ungdomsskoleelevene og 19 prosent av videregåendeelevene at de har brukt hasj eller marihuana minst én gang i løpet av det siste året. Det flere enn tidligere som har brukt hasj på alle trinn (bortsett fra vg3). Det er et mindretall som har prøvd narkotiske stoffer, men bruken av hasj øker betydelig i løpet av tenårene, og bruken er høyere blant guttene enn jentene. Kilde: Ungdata-undersøkelsen.
Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården