Det er 125 000 sysselsatte bosatt i Vestfold. Det tilsvarer 59 % av befolkningen over 15 år. Dette er blant de laveste andelen av fylkene. Kilde: SSB, tabell 13563. Bare Telemark og Østfold har lavere andel. I begge fylker er 57 % av befolkningen sysselsatt. I tillegg er 1,0 % registrert arbeidsledige i Vestfold. Til sammen utgjør dette arbeidsstyrken i fylket.
Figur 1 viser arbeidsmarkedsstatusen til befolkningen i hele landet, fylket og kommunene. Til høyre i figuren kommer alle de som av ulike årsaker ikke er en del av arbeidsstyrken. Den vanligste grunnen til ikke å være i arbeid eller søke arbeid er alder. 20,4 % av befolkningen i Vestfold over 15 år er alderspensjonister eller har gått av med AFP. Innlandet, Nordland og Telemark har en høyere andel alderspensjonister enn Vestfold.
8,6 % av befolkningen i Vestfold mottar uføretrygd eller AAP. Det er en ganske høy andel som ikke er i arbeidsstyrken av helserelaterte årsaker. Andelen varierer fra 5,5 % i Oslo til 10,3 % i Østfold. Oslo og Akershus (5,8 %) har begge en relativt lav andel sett i forhold til de andre fylker. De tre fylker med høyst andel av befolkning som mottar uføretrygd eller AAP er Telemark (8,9 %), Agder (9,7 %) og Østfold.
I tillegg er en del av Vestfolds befolkning i utdanning (5,8 %) og på arbeidsmarkedstiltak (0,9 %). Resten (4,5 %) mottar andre støtteordninger (som kontantstøtte, sosialhjelp og enslig forsørgerstønad) eller er ikke registrert i noen av de andre gruppene og blir da underholdt av andre eller lever på det de måtte ha av oppsparte midler.
Figur 1. Arbeidsmarkedstilknytning i fylkene 2022. Kilde: SSB, tabell 13563.
Alderssammensetning kan forklare noe av variasjonen i arbeidsmarkedstilknytning mellom fylkene, men Vestfold har en relativt lav andel sysselsatte i de fleste aldersgruppene.
Figur 2 viser at sysselsettingsandelen i Vestfold er under landsgjennomsnittet i alle aldersgrupper. I aldersgruppene 20-24 år er forskjellen størst, altså i begynnelsen av arbeidslivet. Er det vanskeligere å komme inn i av arbeidslivet i Vestfold enn ellers i landet? Agder, Telemark, Innlandet og til dels Viken har lignende utfordringer. Les mer om alderssammensetning her.
Figur 2. Sysselsettingsandel i ulike aldergrupper i Vestfold og landet, 2023. Kilde: SSB,tabell 07459, 07984 og 06445.
Figur 3 viser at sysselsettingsandelen varierer fra 63,1 % i Horten til 68,3 % i Tønsberg.
Figur 3. Sysselsettingsandel i kommunene i Vestfold, 15 - 74 år, 2023. Kilde: SSB, tabell 06445.
Arbeidsplasser
Vestfold har hatt en grei vekst i antall arbeidsplasser i privat sektor de siste årene. Siden 2016 har antallet private arbeidsplasser i fylket vokst med 9,5 %, litt over landet som helhet (9,3 %). I perioden før, fra 2010 til 2015 var det så å si ingen vekst (-0,5 %) i antall private arbeidsplasser. Det var relativt svak (men positiv) sysselsettingsvekst i hele landet etter finanskrisen i 2008. Kilde: SSB, tabell 13472. Velg sysselsatte etter arbeidssted. Antallet offentlige arbeidsplasser i Vestfold økte med 5,1 % fra 2016 til 2023, mindre enn landet som helhet hvor antallet økte med 8,0 % i samme periode.
I 2023 hadde 113 007 personer arbeidsplass i Vestfold. 66 % av disse var i privat sektor, mens 34 % var i offentlig sektor. Det er fjerde høyeste sysselsettingsandel i privat sektor av fylkene. Bare Oslo, Akershus og Rogaland har høyere andeler.
Figur 4 viser fordelingen mellom offentlig og privat sysselsetting i kommunene i fylket. Det er flest arbeidsplasser i Tønsberg med 33 928 og færrest i Færder med 7654 arbeidsplasser i 2023.
Figur 4. Antall sysselsatte i offentlig og privat sektor i Vestfold eller valgt kommune 2016 - 2023. Kilde: SSB, tabell 13472
Arbeidsplasser i ulike næringer
Figur 5 viser at helse- og sosialtjenester er landets og fylkets klart største næring. Det er i tillegg en av fire næringsområder hvor Vestfold har en høyere andel av sine arbeidsplasser enn landet som helhet. 22,7 % av de sysselsatte med arbeidsplass i fylket arbeider innen helse- og sosialtjenestene. Det er en større andel av arbeidsstyrken enn i landet som helhet hvor 20,6 % jobber i denne næringen. Industri er likevel den næringen som er sterkest overrepresentert i antall arbeidsplasser. Hele 9,9 % av arbeidsplassene finnes innen industrien i Vestfold, mot 7,6 prosent i hele landet. Fylket har også relativt mange arbeidsplasser i varehandelen og i bygge- og anleggsbransjen. I de fleste andre næringer har Vestfold en lavere andel av arbeidsplassene. Spesielt har vi færre arbeidsplasser innenfor IKT, finansiering og forsikring og teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift og bergverksdrift.
Figur 5. Andel av sysselsatte i ulike næringer i Vestfold og i landet 2023. Kilde: SSB, tabell 13470.
Figur 6 viser at næringssammensetningen varierer fra kommune til kommune. Helse- og sosialtjenester er en viktig næring i alle kommuner og den største sysselsettingsnæringen i fem av de seks Vestfold-kommunene. I Horten er industrien den største sysselsettingsnæringen. Her er det flere viktige teknologibedrifter knyttet til teknologiklyngen. Horten har også en stor andel knyttet sysselsatte til undervisning, med USNs campus i byen. Tønsberg har mange ansatte innen offentlig administrasjon, med en sterk tilstedeværelse av statlige direktorater og etater. Larvik og Sandefjord har spesielt stort innslag av varehandel, som både henger sammen med de mange hyttene i kommunen og viktige nettbutikker som komplett.no og fjellsport.no. Holmestrand har en betydelig andel av de ansatte tilknyttet industrien. I Færder utgjør helse- og sosialtjenester en større andel enn i Vestfold ellers. Her er også bygge- og anleggsnæringen relativt sett viktigere.
Figur 6. Ansatte i ulike næringer i Vestfold eller valgt kommune, 2016 - 2023. Kilde: SSB, tabell 13470.
Arbeidsledighet
Å være arbeidsledig er ikke bare å være uten jobb. For å bli definert som arbeidsledig må man:
- Ikke ha jobb
- Prøve å få seg jobb
- Være tilgjengelig for å begynne å jobbe
De fleste som ikke jobber er ikke arbeidsledige, men studenter, skoleelever, pensjonister eller uføre.
Koronapandemien hadde stor påvirkning på arbeidsmarkedet i 2020 og 2021. I Vestfold og Telemark var det uker i 2020 der over 10 % av arbeidsstyrken var registrert som helt ledige. Bare Oslo (6,6 %) og Viken (5,4 %) hadde en større andel ledige enn Vestfold og Telemark (5,1 %). Utover 2021 sank arbeidsledigheten betraktelig. I 2021 var 3,5 % av arbeidsstyrken i fylket registrert som helt ledige, på landsplan lå denne andelen på 3,2 %. Kilde: NAV - Helt ledige 2023.
Gjennom 2022 sank andelen helt ledige i Vestfold fra 3,0 % av arbeidsstyrken i januar 2022 til 2 % av arbeidsstyrken i mai 2023. I landet sank andelen helt ledige fra 2,6 % i januar 2022 til 1,6 % i løpet av våren. I mai 2023 var det 1,7 % ledige i Norge. Arbeidsledigheten økte gradvis utover høsten 2023 til 1,9 % i desember, men året er kjennetegnet ved et lavt nivå i et historisk perspektiv. Kilde: NAV, Notat, Arbeidsmarkedet nå - desember 2023.
I Vestfold lå andelen av helt ledige gjennom året 2023 høyere enn landet som helhet. Mellom januar og mai hadde kommunene en gjennomsnittlig ledighet på over 2 %. I maj hadde andelen for fylket som helhet falt til 2 %. Utover høsten 2023 steg andelen ledige i fylket slik at i desember 2023 lå gjennomsnittet på 2,3 %. Larvik og Holmestrand hadde den laveste andel helt ledige i fylket som det kan ses i Figur 7.
Figur 7. Andel helt arbeidsledige i kommunene i Vestfold, gjennomsnitt i 2023. Kilde: NAV.
Trenden med økt arbeidsledighet fortsatte inn i 2024. I februar 2024 registrerte 2,1 % av den samlede arbeidsstyrke som helt ledige.
I Vestfold registrerte 2,7 % seg som helt ledige på samme tidspunkt. Bare Østfold hadde en større andel på 2,8 %.
I følge notatet "Arbeidsmarkedet nå - februar 2024" utgitt av Analyseseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet forventes det at arbeidsledigheten vil øke videre utover året 2024. Dette forklares med at renteøkninger vil fortsatt påvirke økonomien og at flere ukrainere registrerer seg som arbeidssøkere. Kilde: NAV, Arbeidsmarkedet nå - februar 2024.
Det er relativt lav sysselsetting og høy arbeidsledighet blant unge og innvandrere i fylket. Dette må sees i lys av andre utviklingstrekk. For det første forsterkes dette av at det er lav utskiftning av arbeidsstyrken i Vestfold. Fra 2000 til 2019 hadde Vestfold den tredje største økningene i gjennomsnittsalder blant sysselsatte i landet. Fra 2000 til 2019 økte den med 2,6 år, bare mindre enn Telemark og Sogn og Fjordane. For landet som helhet var økningen på 2,1 år. Kilde: SSB, tabell 09106. For det andre er det økt konkurranse om jobber som særlig er aktuelle for utsatte grupper (ungdom, innvandrere med kort botid og personer lav utdannelse). Relativt stabilt høyt frafall fra videregående opplæring, særlig i yrkesfag, gjør at mange mangler grunnkompetanse som trengs for å holde fotfeste i arbeidslivet, samtidig som det blir stadig færre jobber der det stilles lave krav til utdannelse.
Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården