I Vestfold er 19,5 % eller 400 km2 av det totale landarealet dyrket jord. 69 % av jordbruksarealet brukes til produksjon av korn, 23 % til grovfôr (gress, halm og høy) og 8 % til poteter og grønnsaker (Fig. 1).
Figur 1. Andel dekar per vekstgruppe for Vestfold og i valgt kommune 2024. Kilde: Landbruksdirektoratet statistikk PT-912
Vestfold står for 24 % av landets grønnsaksareal og 12 % av potet arealet.
Samlet har jordbruksarealet i fylket steget med 1400 Daa fra 2023. Tønsberg er den kommunen i fylket som har det største jordbruksarealet, og står for 28 % av fylkets totale jordbruksareal.
Sandefjord og Larvik er også store jordbrukskommuner, og 56 % av jordbruksareal i Larvik består av poteter. Det er 7 % av landets potetareal.
72 % av Sandeford dyrka areal er korn. I enkelte kommuner er landbruket svært viktig for verdiskaping og sysselsetting, og deler av landbruket er preget av vekst og innovasjon. Det gjelder blant annet grøntsektoren.
Husdyr
Det har skjedd store endringer innen jordbruket. For 50 år siden hadde de fleste bedrifter flere husdyrtyper og dyrket flere vekster. Mange landbruksbedrifter har nå sluttet helt med husdyr eller har bare en dyresort. Også innenfor planteproduksjon har det skjedd en spesialisering i retning av én eller få vekster.
I Vestfold har antallet foretak som driver med ammekyr, søyer, purker og slakta lam økt siden 2010. For de fleste av disse har antallet dyr i produksjon vokst mer enn antallet foretak, noe som gjenspeiler trenden som vi beskrev over. Likevel har det samtidig som antallet foretak med purker vokste, sank det samla antallet purker i fylket med 35 % fra 2010 til 2024.
Nyttige kilder:
Arealbarometer for Vestfold av NIBIO
Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården