Industrien i Vestfold er allsidig. Historisk sett har den tatt sitt utganspunkt i de maritimenæringer og flere av bedriftene har sine røtter der. Etter år 2000 har fylket hatt vekst i ny industri innen for engineering, elektronikk, mikro- og nanoteknologi, vannbehandling, i tillegg til en stor bygg- og anløeggsbransje. Kilde: Vestfold fylke, Store norske leksikon
Vestfold blir omtalt som landets grønnsaksfylke. Fylket har store aktører innen næringsmiddelindustrien som trekker på fylkets gode matjord og dyktige bønder.
Figur 1. Andel sysselsatte i industrien i fylkene på Østlandet i 2025. Kilde: SSB, tabell 13470
Industrien er viktig for sysselsettingen i fylket. I Vestfold jobber 10 % av arbeidsstyrken i industrien. Her ligger fylket på linje med Østfold.
Figur 2. Antal sysselsatte i 7 industrigrener i Vestfold. Kilde: SSB, tabell 09315
I følge Store norske leksikon er de viktigste industrigrener i Vestfold: næringsmiddelindustri, data- og elektrisk utstyrsindustri, metallvare industri og den kjemiske og farmasøytiske industri.
Målt i antall ansatte, er næringsmiddelindustrien og data- og elektronisk industri størst, fulgt av produksjon av metaller og metallvarer. Metallvareindustrien inkluderer både aluminiumsbedriften Speira i Holmestrand og høyteknologiske virksomheter som Kongsberg maritime AS i Horten
Figur 3. Andel ansatte i industrien i Vestfold kommuner 2025. Kilde: SSB, tabell 13470
Horten er kommunen i Vestfold som har den største andel personer ansatt i industrien. Det skyldes en rekke større bedrifter og sterke teknologi miljøer som holder til i kommunen.
Vestfold utmerker seg ved at industrien utgjør en mye større andel av verdiskapingen enn hva som er tilfellet for landet som helhet. Industrien sto for 10,6 % av verdiskapingen i Vestfold i 2019 og plasserer oss blant de seks største industrifylkene målt i andel av verdiskapingen. Siden 2008 har samlet verdiskaping fra industrien i Vestfold falt med 10 %.
Figur 4. Industriens andel av verdiskapinga, 2019. Kilde: SSB, tabell 11713.
Det var 11 200 ansatte i industrien i 2019 i Vestfold, 1900 (eller 14 %) færre enn i 2009. Kilde SSB, tabell 09315 Reduksjonen er spredt utover flere grener, men flest arbeidsplasser har forsvunnet fra store industrigreinene som kjemisk industri og metallvareindustri. I SSBs fylkesfordelte nasjonalregnskap er metallvarer og teknologisk industri slått sammen, og har en høy erdiskaping per sysselsatt, på litt over 1,1 millioner per sysselsatt. Den høyeste verdiskapingen fram til 2019 finner vi likevel i kjemisk industri og oljeraffinering, antakelig først og fremst på grunn av raffinerivirksomheten på Slagentangen som nå er er avviklet.
Figur 5. Ansatte i syv industrigreiner i Vestfold, 2009 - 2019. Kilde:SSB, tabell 09315
Det er viktig å merke seg at verdiskapingen i industrien og andre produksjonsnæringer varierer med både råvarepriser og eksportpriser for det ferdige produktet. Slik sett kan årlige variasjoner i verdiskapingen i industrinæringene skyldes internasjonale fluktuasjoner i priser.
Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården