Norge regnes som et av de mest likestilte land i verden og skårer høyt på FNs likestillingsindeks. Indeksen ser på skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet. På tross av at Norge i 2021 kom på andre plass etter Danmark, er en av hovedutfordringene landets kjønnsdelte arbeidsmarked. Kvinner og menn jobber i høy grad i ulike deler av arbeidsmarkedet. Forskjellen gjenspeiler seg ikke bare i de næringer og sektorer vi jobber i, men også på ledernivået.
Likestilling er avhengig av hvor vi bor
Gjennom tolv indikatorer kartlegger Statistisk sentralbyrå (SSB) hvert år hvordan det går med likestillingen i Norge. Indikatorene gir innblikk i graden av likestilling på lokalt og nasjonalt nivå.
To regioner har pekt seg ut som mer likestilte siden SSB startet med kartleggingen. Dette gjelder det sentrale østlandsområdet og Nord-Norge. Sør- og vestlandet har gjennomgående hatt lavere skår på mange av likestillingsindikatorene. SSB artikkel om likestilling
En ting som gjør seg gjeldende, er at mønstrene holder seg relativt stabile. Forklaringen er til dels at ulike regioner har sin lokale kontekst med varierende næringsstruktur, lokalt arbeidsmarked og lokale miljøer som preges av ulike tradisjoner.
I Vestfold og Telemark er 73 % av de ansatte i offentlig sektor kvinner
For fylket gjelder det samme bildet som for landet. Skjevfordelingen av kvinner og menn som jobber i offentlig sektor er betydelig. I 2021 var andelen kvinner som jobbet i offentlig sektor på landsnivå 71 %. I Vestfold og Telemark var dette tallet 73 %. Andelen av menn som er sysselsatt i offentlig sektor i fylket ligger på 27 %.
Figur 1. Andel menn og kvinner sysselsatt i offentlig og privat sektor i 2021 for Vestfold og Telemark. Kilde: SSB, tabell 09293
Denne skjevfordelingen mellom kjønnene ser vi også i privat sektor, men da med motsatt fortegn. I Vestfold og Telemark er 65 % av arbeidsstyrken i privat sektor menn. For landet som helhet ligger dette på 64 %.
Hvordan ser denne fordeling ut i et historisk perspektiv? Er det forskjell i tallene for de to fylkene og landet som helhet? Figur 2 viser at andelen menn i offentlig sektor steg fra 2008 til 2021. Dette gjelder både for Vestfold og Telemark samt landet som helhet.
Frem til de to fylkene ble slått sammen i 2020 var andelen menn i offentlig sektor lavere i Telemark enn i Vestfold. Litt av forklaringen ligger i at Telemark har en svært stor helse- og sosialsektor. Hele 25 % av de sysselsatte jobber i denne næring, mot ca. 20 % i landet. I Vestfold jobbet 22 % i helse- og sosial sektoren. Kilde: SSB, tabell 13472. Av de 43 500 som jobbet i helse- og sosialtjenestene i Vestfold og Telemark i 2021 var det bare 8 300 menn, eller 19 %. (SSB, tabell 07984).
Figur 2. Andel menn blant sysselsatte i offentlig sektor i regionen fra 2008 til 2021. Kilde: SSB, tabell 09203.
I Norge jobber kvinner i nesten samme grad som menn (i Vestfold og Telemark var det 96556 sysselsatte menn og 90503 kvinner i 2021). Siden offentlig sektor har så mange kvinner, så har privat sektor tilsvarende flere menn. Denne forskjellen er mer markert i Vestfold og Telemark enn i landet som helhet, og mer markert i Telemark enn i Vestfold. Figur 3 viser andelen kvinner i privat sektor i Vestfold, Telemark og hele landet og viser at særlig Telemark ligger jevnt 2 prosentpoeng under landet i andel kvinner i privat sektor.
Figur 3. Andel kvinner blant sysselsatte i privat sektor i regionen fra 2008 til 2021. Kilde: SSB, tabell 09293.
Vi ser også at andelen kvinner i privat sektor falt frem til 2020, da den knakk litt ekstra ned, før den knakk oppover igjen til 2021, både i landet og det nå sammenslåtte Vestfold og Telemark fylke. Det var samtidig med at koronapandemien stengte landet ned. Endringene i andelene i 2020 og 2021 må tolkes i lys av nedstengningene som fulgte av koronapandemien.
Bygge- og anleggsnæringen og industrien er relativt sett store i Vestfold og Telemark, med en høyere andel sysselsatte enn i landet som helhet. Begge er mannsdominerte næringer. Om lag hver fjerde industriarbeider er kvinne og bare 8 % av de sysselsatte i bygge og anleggsnæringen i fylket er kvinner. (SSB, tabell 07984). Noen industrigreiner er mer likestilt enn andre. Næringsmiddelindustrien, som er stor i Vestfold, hadde 42 % kvinner. Kjemisk industri, som omfatter prosessindustrien i Grenland, hadde bare 27 % kvinner. (SSB, tabell 08536).
Tinn og Nissedal har størst andel kvinnelige ledere
En av indikatorene hvor det har vært en utvikling i retning mer likestilling er kjønnsfordeling mellom ledere. Her viser statistikken at kjønnsfordelingen utjevnes gradvis. I 2008 var 32 % av alle ledere kvinner, mens tallet hadde steget til nesten 38 % i 2021. Kilde: Stadig flere kvinner blant ledere - SSB.
Denne endringen gjelder også for Vestfold og Telemark (fig. 4).
Figur 4. Andel kvinnelige ledere fra 2009 til 2021 i Vestfold og Telemark. Kilde: SSB, tabell 09293
I perioden fra 2009 til 2019 steg andelen kvinnelige ledere både i Vestfold og Telemark, med unntak av perioden 2013 til 2015 da andelen falt. Siden har andelen økt i samme takt som før. Det er også interessant å bemerke forskjellen mellom de to tidligere fylkene. Figur 2 tegnet et bilde av regionale forskjeller i kjønnsfordelingen i offentlig sektor. I Telemark er f.eks. andelen av menn som jobber i offentlig sektor lavere enn i Vestfold.
Denne regionale forskjellen kan også spores i indikatoren knyttet til kjønnsfordeling av ledere. Generelt har Telemark en større andel kvinnelige ledere enn Vestfold. I 2013 og 2014 hadde Telemark en større andel kvinnelige ledere enn landet som helhet.
Hvordan ser det ut med andelen kvinnelige ledere i fylket?
Figur 3. Andel kvinnelige ledere i alderen 20 til 66 år i Vestfold og Telemark 2021. Kilde: SSB, tabell 09293.
Tinn og Nissedal får en delt første plass. Der er 47 % av ledere kvinner. Vinje kommer på en tredjeplass, med 43 % kvinnelige ledere. Nabokommunen Hjartdal kommer dårligst ut med færrest kvinnelige ledere (29 %).
Felles for disse kommuner er at de er små målt i folketall og har derfor relativt få ledere. Av den grunnen kan det være større usikkerhet i tallmaterialet, og variasjoner over tid kan skyldes tilfeldigheter.