Arbeidslinja har lenge ligget fast som et prinsipp for velferdsstaten. Det innebærer at det skal lønne seg å jobbe framfor å motta ytelser. I Vestfold og Telemark er det en utfordring at en relativt høy andel av befolkningen ikke er i jobb.
Det er flere grunner til at personer ikke arbeider. Noen velger selv å stå utenfor arbeid, mens andre står utenfor av helsemessige årsaker. Andre igjen ønsker å jobbe, men klarer ikke skaffe seg varig jobb. Personer med lav utdanning er ekstra utsatt for utenforskap eller svak tilknytning til arbeidsmarkedet. For mange er fysiske og psykiske helseproblemer et hinder for deltakelse i arbeidslivet.
Fra 2024 skal fylket deles opp, og vi ser at både Vestfold og Telemark er blant fylkene med høyest andel av befolkningen utenfor arbeidsmarkedet (fig. 1).
Figur 1: Andel unge og voksne som verken er i arbeid eller utdanning i 2021. Kilde: SSB, tabell 13563.
Blant den voksne befolkningen har Telemark landet tredje høyeste andel og Vestfold landets fjerde høyeste andel, med 18,8 % og 18,5 % som verken er i arbeid eller utdanning. Det er vanskelig å si hva som er årsaken til de høye tallene i fylket vårt, men vi kan grovt sett dele årsakene i to grupper. På den ene siden forhold ved folk og livsvilkår i fylket som gjør at flere står utenfor arbeid og utdanning. På den andre siden kan det være at forhold ved fylket vårt gjør at for eksempel uføretrygdede i større grad flytter hit enn de flytter herfra.
Telemarksforsking har undersøkt flyttemønstre blant personer med varige ytelser, og funnet ut Vestfold og Telemark er et netto innflyttingsfylke av denne gruppen. Kilde: regionalanalyse.no
Østfold er på toppen når det gjelder innflytting av personer på ytelser, i likhet med flere kommuner langs svenskegrensen, og mesteparten av Østlandet har netto tilflytting av denne gruppen. Unntaket er Oslo og de nærmeste kommunen rundt. Det kan ha sammenheng med høye boligpriser. Det er ifølge Telemarksforsking en litt høyere innflytting av ytelsesmottakere i Vestfold enn i Telemark. I hvilken grad innflytting påvirker samlede tall for personer på ytelser, må undersøkes nærmere.
Det er grunn til å tro at tilflytting i større grad påvirker andelen voksne på ytelser enn andelen yngre på ytelse. Vestfold har den høyeste andelen unge utenfor jobb og utdanning i landet, med 11,4 %. Telemark er nummer tre med 10,6 %. Andelen i begge fylkene har falt siden 2015, først og fremst fordi andelen i kategorien «andre» har blitt redusert. Denne kategorien er den klart størst blant unge utenfor arbeid og utdanning, og fanger opp personer på andre ytelser enn uføretrygd, AFP og alderspensjon, som kontantstøtte, sosialhjelp mm, men også personer med ukjent status, enten de sitter på rommet sitt og gamer, er backpackere på dannelsesreise, hjemmeværende eller livnærer seg utenfor den organiserte økonomien.
Det er ganske stor variasjon i hvor mange unge som står utenfor utdanning og arbeid i kommunene i fylket. Generelt har mindre kommuner i Telemark færre unge utenfor enn de store byene. Det er likevel noen unntak. Både Midt-Telemark og Nissedal har en høy andel unge som ikke studerer eller jobber, som det framgår av figur 2.
Figur 2: Andel unge (15-29 år) som står utenfor arbeid og utdanning i Vestfold og Telemark i 2021. Kilde: SSB, tabell 13563.
På rett vei
Pilene peker rett vei for ungt utenforskap i begge de nye fylkene. Både i Vestfold og Telemark er andelen unge utenfor den laveste siden 2008 (fig. 3). Dette til tross for at andelen unge uføre har økt jevnt og trutt og nå er på 3,0 % i Telemark og 3,3 % Vestfold. Dette er en utvikling vi ser i hele landet, hvor andelen unge uføre har økt fra 1,4 % i 2008 til 2,5 % i 2021. Ledigheten blant de unge var relativt høy i Telemark fram til 2015 med ledighetstall på rundt 2,5 %. Siden har den ligget lavere, på nivå med Vestfold, rundt 1,5 %. I landet er ledigheten blant de unge 1,1 % i 2021.
Figur 3: Unge jobb og utdanning i Vestfold og Telemark, 2008-2021. Kilde: SSB, tabell 13563.
For den voksne delen av befolkningen økte andelen utenfor arbeid og utdanning fram til omtrent 2015, men har etter det ligget stabilt i fylket vårt, og i de to nye fylkene som oppstår, selv om andelen uføre også i denne aldersgruppen kryper oppover (fig. 4).
Figur 4: Voksne jobb og utdanning i Vestfold og Telemark, 2008-2021. Kilde: SSB, tabell 13563.
Mobiliser arbeidskraftreserven
Arbeidslivet mangler arbeidskraft og vi har i dag det strammeste arbeidsmarkedet på svært lenge, ikke bare i Vestfold og Telemark, men i hele Europa og USA. Samtidig øker andelen eldre og forsørgerbyrden på den arbeidende delen av befolkingen vokser.
Vedvarende lavinntekt har negative konsekvenser for helsen på både kort og lang sikt, og regjeringens strategi mot barnefattigdom viser til omfattende forskning på området som tyder på sammenhenger mellom oppvekst i fattigdom og helseutfall senere i livet. Kilde: Like muligheter i oppveksten. Regjeringens samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier (2020–2023.
Ikke alle skal jobbe, og kanskje kan vi innrette samfunnet på måter som øker trivselen mer enn bruttonasjonalproduktet. Men dersom vi har unge og voksne som ville fått bedre liv i arbeid og utdanning, og som ønsker å bidra, så har vi som samfunn mye å hente på å inkludere dem i arbeidslivet.
Les mer om det stramme arbeidsmarkedet.