Vestfold og Telemark har i dag 425 000 innbyggere, og ifølge hovedalternativet i SSBs befolkningsframskrivinger er tallet ventet å øke med 9 % til 465 000 innbyggere innen 2050. Samtidig vil andelen eldre øke betraktelig, spesielt i distriktene. Kunnskap om framtidige befolkningsendringer i kommunene, både med hensyn til folketall og aldersfordeling, være viktig ved lokal planlegging av dimensjonering av helse- og omsorgstjenester, antall skoleplasser, arealplanlegging for boligformål og infrastrukturutbygginger med mer. Kilde: Befolkningsframskrivinger for kommunene 2022 (SSB)
Befolkningsendringene er ujevnt fordelt blant kommunene
Befolkningsendringene fram mot 2050 varierer mye blant de 23 kommunene i fylket. Folketallet er forventet å øke i 15 kommuner, og økningen vil være sterkest i kommunene i Vestfold og i Grenland, samt i Midt-Telemark kommune (fig. 1). Åtte kommuner kan forvente en nedgang i innbyggertallet, og sterkest vil nedgangen være i Tokke, Hjartdal, Tinn, Drangedal og Kragerø.
Figur 1. Befolkningsvekst i kommunene i Vestfold og Telemark fra 2022 til 2050. Grønne kommuner har positiv vekst, og røde har negativ vekst. Kilde: SSB, tabell 13600.
Hva driver befolkningsendringene i fylket?
Befolkningsendringer skyldes innenlands flytting, inn- og utvandring, eller fødselsoverskudd. Vestfold og Telemark er et av fire fylker som har positiv innenlands nettoflytting. Det flytter altså flere inn i fylket enn ut av fylket. På den annen side er fylket ett av fire fylker med fødselsunderskudd, det vil si at det dør flere enn det fødes her.
Figur 2 viser den samlede befolkningsveksten i 1) Vestfold nord: Horten, Holmestrand, Tønsberg og Færder. 2) Larvik og Sandefjord. 3) Grenland: Porsgrunn, Skien, Siljan, Bamble, Kragerø og Drangedal. 4) Øst- og Midt-Telemark: Nome, Midt-Telemark, Tinn, Notodden og Hjartdal. 5) Vest-Telemark: Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje. i fylket, og hvordan de tre ovennevnte faktorene bidrar til denne. Den samlede veksten (bred, turkis søyle) er positiv i alle regioner unntatt Vest-Telemark, hvor folketallet er ventet å synke med 1,6 % innen 2050 (fig. 2). Det er fødselsunderskudd (lilla søyle) i alle regionene, og på kommunenivå er det kun i Tønsberg at det ventes at det blir født flere enn det dør fram mot 2050. Fødselsunderskuddet er størst i distriktsregionene. Dette henger sammen med aldersstruktur, da det bor relativt flere gamle og færre i fruktbar alder i distriktene. Innvandring (gul søyle) bidrar til å øke folketallet i alle fem regionene, og er også positiv i samtlige 23 kommuner i Vestfold og Telemark. Innvandring er spesielt viktig i mange av distriktskommunene, der det ville vært en mindre vekst eller en større nedgang uten innvandring. Nettoinnflytting (rød søyle) er ventet å bidra positivt til folketallet i alle regionene unntatt Øst- og Midt-Telemark.
Blant de åtte kommunene i fylket med en forventet nedgang i folketallet innen 2050 er det kun Fyresdal og Tokke som ventes å ha et positivt bidrag fra innenlands nettoinnflytting.
Figur 2. Samlet befolkningsvekst (positiv eller negativ) i fem regioner i Vestfold og Telemark, og hvordan fødselsunderskudd, nettoinnflytting og nettoinnvandring bidrar til denne veksten. Kilde: SSB, tabell 13605.
Om usikkerhet i SSBs befolkningsframskrivinger
Modeller er en forenkling av virkeligheten. Resultatene fra SSBs framskrivingsmodell er basert på demografiske forutsetninger om framtidig fruktbarhet, dødelighet, innenlandsk flytting og inn- og utvandring i kommunene. Usikkerheten er større jo lenger fram i tid man kommer. Ingen kjenner framtiden, og framskrivingene vil naturligvis være preget av usikkerhet.
Årets framskrivinger er preget av større kortsiktig usikkerhet enn normalt. Denne usikkerheten er knyttet til den endrede sikkerhetssituasjonen i Europa og hvordan pandemien og pandemihåndteringen vil påvirke framtidig demografisk atferd.
Sentralisering og sterk aldring i distriktene
Økende levealder og lav fruktbarhet fører til økt aldring i befolkningen. Samtidig flytter mange unge voksne til sentrale strøk og får sine barn der, og sammen fører denne utviklingen til en sterkere aldring i utkanten enn i sentrale strøk. Dette synliggjøres i figur 3, som viser når det ble, eller vil bli, flere eldre (65+) enn yngre (0–19) i kommunene i Vestfold og Telemark. Spesielt i distriktskommunene (øvre halvdel av grafen) er flertallet av innbyggerne relativt gamle allerede i dag. Tidspunktet hvor det blir flere eldre enn yngre har allerede inntruffet i 15 av fylkets kommuner, og Vestfold og Telemark som helhet er ventet å nå dette punktet i 2024.
Figur 3. Tidspunkt når antall eldre (65+) passerer antall yngre (0–19) i kommunene i Vestfold og Telemark, 2010 – 2030. Stiplet linje er dags dato. Hold musepeker over de grønne stolpene for å se kommunenavn og årstall. Kilde: SSB, tabeller 07459 og 13600.