Samfunnskontrakten for flere læreplasser
Partene i arbeidslivet og regjeringen har undertegnet en samfunnskontrakt for flere læreplasser for perioden 2022—2026. Sammen skal de jobbe for at flere fullfører yrkesfaglig videregående opplæring og dermed gi arbeidslivet bedre tilgang på den kompetansen og arbeidskraften samfunnet trenger i årene fremover. Den første samfunnskontrakten for flere læreplasser ble undertegnet i 2012 og dette er andre gang den fornyes.
I 2022 fikk 77 % av søkerne i Vestfold og Telemark plass i lærebedrift, 73 % fikk lærekontrakt og 4 % opplæringskontrakt. I landet totalt sett fikk 81 % lærekontrakt og 3 % opplæringskontrakt. Vestfold og Telemark er fylket med lavest andel av søkerne som kommer ut i lære.
Figur 1. Søkere som har fått plass i lærebedrift, fordelt på fylke. Kilde: Utdanningsdirektoratet.
Det kan være mange årsaker til at ungdom ikke får læreplass og at det er forskjell mellom fylkene. Noen forskjeller kan forklares av ulike næringsstrukturer, konjunktursvingninger, tradisjon for å ta inn lærlinger og antallet læreplasser i forhold til antallet skoleplasser. Individuelle egenskaper ved ungdommene har også betydning for sjansene for å få læreplass. Det er bedriftene som bestemmer hvem de ønsker å ta inn som lærling. Ungdommer med svake karakterer og høyt fravær får i mindre grad lærekontrakt enn de med høyere karakterer og lavere fravær. Og søkere med innvandrerbakgrunn får i mindre grad lærekontrakt enn øvrige søkere. Utdanningsdirektoratet
I Vestfold og Telemark jobbes det kontinuerlig med å få elever ut i lære, blant annet ved å gjøre elevene best mulig kvalifiserte for læreplass og ved å ha læreplasser tilgjengelig for elevene. Det er for eksempel 250 flere lærebedrifter med lærling nå enn for ti år siden.
Stor økning av lærlinger i bygg- og anleggsteknikk
Siden 2012 (da første samfunnskontrakt ble undertegnet) har antall lærlinger i Vestfold og Telemark økt med 43 % fra 2800 til 4000. Nasjonalt har økningen i samme periode vært 33 %. Det har vært en økning i så godt som alle utdanningsprogrammene de siste ti årene. Aller størst økning har det vært i bygg- og anleggsteknikk der antall lærlinger har gått opp fra 600 til nesten 1100 – en økning på 80 %!
Figur 2. Antall lærekontrakter per 1. oktober i Vestfold og Telemark. Kilde: Utdanningsdirektoratet.
Flere oppnår fag- og svennebrev
Ikke overraskende har det også vært en økning i antall fag- og svennebrev de siste ti årene. I 2021-22 oppnådde 2250 kandidater fag- eller svennebrev. Det er nesten 500 flere enn for ti år siden og en økning på 27 %. Det er flest som oppnår fagbrev i helse- og oppvekstfag og bygg- og anleggsteknikk. Begge disse utdanningsprogrammene har hatt en økning på over 40 % siden 2011-12. I teknologi- og industrifag, som er det tredje største utdanningsprogrammet, har det vært en nedgang på 11 % i perioden.
Figur 3. Fag- og svennebrev i Vestfold og Telemark, fordelt på utdanningsprogram Kilde: Utdanningsdirektoratet.