Fylkestinget vedtok i sitt møte 27. februar oppstart av regional planstrategi (RPS).
Vedtaket markerer den formelle starten på en lengre prosess. Fremover blir de seks kommunene og andre samfunnsaktører i Vestfold involvert i arbeidet med å utvikle en ny regional planstrategi, som skal gjelde for den neste fireårsperioden.
Planstrategien får navnet Vestfoldplanen, regional planstrategi for Vestfold 2024–2028.
Vestfoldplanen skal gi retning for samfunnsutviklingen i Vestfold, og blir et overordnet politisk styringsdokument.
Hvorfor er Vestfoldplanen viktig?
– Vestfoldplanen setter retning for hvor vi skal. Den identifiserer utfordringer vi har, områder vi skal prioritere, og hva som skal til for å nå målsetningene våre. Dette er en bredt forankret plan som angår oss som bor, jobber og driver næring her, sier fylkesordfører Anne Strømøy.
Det å utforme en regional planstrategi er en lovpålagt oppgave som alle landets fylkeskommuner har, i tråd med plan- og bygningsloven (§7-1). Planstrategien skal gjelde for den neste fireårsperioden.
Fylkesdirektøren legger til grunn at fylkestinget behandler og vedtar Vestfoldplanen i desember 2024.
Les mer: Vestfoldplanen – oppstart regional planstrategi for Vestfold 2024–2028
Hva er Vestfoldplanen?
Vestfoldplanen skal gi felles retning for samfunnsutviklingen i Vestfold. Planen blir et overordnet politisk styringsdokument.
Vestfoldplanen vil også legges til grunn for prioriteringer for bruken av fylkeskommunens egne ressurser.
Gjennom arbeidet med Vestfoldplanen skal det utvikles fylkesmål (samfunnsmål), med utgangspunkt i regionale utviklingstrekk, utfordringer og muligheter. Dette er langsiktige utviklingsmål for Vestfold.
Vestfoldplanen skal definere innsatsområder for å følge opp fylkesmålene i valgperioden.
Det er denne planstrategien som avgjør hvilke regionale planer og strategier som skal videreføres, hvilke som skal utgå, hvilke som skal oppdateres, og eventuelt hvilke nye som trengs.
Fylkesordføreren oppsummerer
I denne videoen snakker fylkesordfører Anne Stømøy om fylkestingets vedtak om oppstarten av arbeidet med Vestfoldplanen.
Klikk for å se hele videoen der fylkesordføreren oppsummerer hovedsakene fra fylkestinget 27. februar.
Større og mer komplekse utfordringer
Fylkesmålene i Vestfoldplanen vil ta utgangspunkt i utviklingstrekk, utfordringer og muligheter i fylket. Kunnskapen er samlet i to sentrale kunnskapsdokumenter:
- Kunnskapsgrunnlag til regional planstrategi 2024–2028: Kunnskap om Vestfold
- Folkehelseoversikt Vestfold 2024 (hovedfunn)
Utfordringene som blir beskrevet i kunnskapsgrunnlagene er større og mer komplekse enn tidligere, og løsningene krever samhandling.
Vestfold har blant annet utfordringer innenfor sosial ulikhet, ungt utenforskap og sysselsetting. Det er en stor utfordring at strømnettet i fylket er fullt. Endringene skjer raskere, og de neste fire årene blir avgjørende for at målene innenfor klima og miljø nås.
Kunnskapsgrunnlaget ble presentert for fylkespolitikerne på folkevalgtopplæringen 25. januar, etterfulgt av et verksted hvor de folkevalgte diskuterte utfordringer og viktige prioriteringer fremover.
Vestfoldplanen skapes i samarbeid
De seks Vestfold-kommunene er invitert med i arbeidet med å skape Vestfoldplanen. Det samme gjelder for statlige organer, organisasjoner og institusjoner i Vestfold som blir berørt av planarbeidet.
Det er Vestfold fylkeskommune som koordinerer og leder prosessen med å skape Vestfoldplanen, som til slutt blir behandlet og vedtatt av fylkestinget.
– Prosessen har allerede vært preget av grundig forberedelse og bred deltakelse. I løpet av 2023 jobbet administrasjonen med å forberede planstrategiarbeidet. Fokus har vært å etablere et solid kunnskapsgrunnlag, sier fylkesdirektør Toril Eeg.
– En viktig milepæl var innspillskonferansen i Larvik, der kommunene, statlige aktører, KS, NAV, NHO, LO og frivillige organisasjoner bidro med verdifulle innspill, sier Eeg.
Les mer om innspillskonferansen: Samler fersk kunnskap om Vestfold
Videre prosess og medvirkning
Fylkestinget fikk en orientering om Vestfoldplanen og deltok på et verksted under folkevalgtopplæringen i januar.
Fremover vil de fylkeskommunale rådene bli invitert til å komme med sine innspill. Innspillene sammenstilles og videreformidles til fylkesutvalget.
I løpet av våren skal det gjennomføres dialog med kommunene. I løpet av mars skal det avholdes et dialogmøte mellom fylkesutvalget og kommunenes politiske ledelse, representert ved ordfører, varaordfører og opposisjonsleder.
Det planlegges et politisk verksted med fylkesutvalget 23. april. På møtet blir det presentert et forslag til fylkesmål og innsatsområder, basert på innspill fra tidligere verksted, kommunenes bidrag og faglige innspill fra fylkesadministrasjonen.
Dette danner grunnlaget for et høringsutkast som kommer til førstegangsbehandling i fylkestingets møte 18. juni, før forslaget legges ut på høring. Høringsperioden er planlagt fra juni til oktober.
En større høringskonferanse vil bli arrangert 20. august, hvor planforslaget presenteres og inviterte samfunnsaktører kan gi innspill. Dette blir en viktig arena hvor fylkeskommunen vil legge vekt på innspill og medvirkning gjennom bruk av et egnet prosessverktøy.
Det legges spesielt vekt på tett dialog med kommunene. Den ekstra lange høringsfristen er satt for å sikre grundig dialog og medvirkning. Planen forventes å bli vedtatt av fylkestinget i desember 2024.
