Fylkestinget besluttet i juni å etablere et Oslofjordfond for å løse utfordringer knyttet til Oslofjorden. I den forbindelse oppfordret Vestfold fylkeskommune om å søke tilskuddsmidler som støtter opp under ulike klima og miljøtiltak. Fylkeskommunens samferdselssektor er blant de heldige som har fått midler til dette arbeidet.
Se video!
Du tenker kanskje; hva gjør Samferdsel for å bedre tilstanden i Oslofjorden? Ål, sjøørret og laks er viktige arter i økosystemet Oslofjorden. Disse artene lever både i ferskvann og saltvann. Ved å sikre god adkomst til gode gyte -og oppvekstområder i elver og bekker blir samferdsel viktige bidragsytere som kan sørge for å opprettholde en god produksjon av yngel.
Utrydningstruet
– Ålelarvene klekkes i Sargassohavet på 200 meters dyp om våren, og driver med havstrømmene til Europa. Etter halvannet år når de kysten, og vandrer opp i elvene som glassål, eller ålefaring som den også kalles, for å vokse seg stor. Bestanden er i dramatisk tilbakegang i hele Europa, og den regnes som kritisk utrydningstruet. Ålen er avhengig av å komme fram til oppvekstområdene i ferskvann, før den vender tilbake til opphavsstedet 6000 kilometer unna for å gyte sier ferskvannbiolog Ingar Aasegaard i Asplan Viak.
Hvorfor er det viktig å ikke skape hindringer?
Bekker og elver er viktige for at fisken skal kunne forflytte seg mellom ulike funksjonsområder som gyteplasser, oppvekstområder, næringssøk og overvintringsplasser. Det er viktig at fisken også kan forflytte seg i forhold til temperatur og vannstand. Hvis vannstanden blir lav kan fisken bli frosset inn om vinteren, eller dø som følge av at temperaturen blir for høy om sommeren. Når fisken har mulighet til å bruke større deler av elvene og bekken kan de trekke mot dypere vann og sjansen minimeres for å bli tatt av rovdyr. Dette er med på å opprettholde balansen i økosytemet.
Fritt leide er også viktig for å unngå innavl. Sperrer vi for fiskens mulighet til å forflytte seg kan konsekvensene bli store.
Slik bidrar samferdsel
– Vi har vært så heldige og fått 400.000 kroner til å kartlegge fiskevandringshinder i våre elver. Dette er veldig spennende, og vi har engasjert Asplan Viak til å hjelpe oss med dette arbeidet, sier rådgiver og prosjektleder Helene Nødtvedt Røed på Samferdsel.
Samferdsel drifter og vedlikeholder cirka 1200 kilometer med fylkesvei. Flere av fylkesveiene krysser elver og sideelver med rør og kulverter. Rør og kulverter kan være til hinder for fisken.
– Det har lenge vært ønskelig for oss å få en oversikt over hvilke fiskevandringshinder vi på fylkesveinettet her i Vestfold. Statens vegvesen har tidligere gjort tiltak flere steder med blant annet å lage fisketrapper som sørger for adkomst til sideelver fra Lågen, forklarer Helene.
Helene, sammen med kollega Kristina Ellwood, var i høst med da Ingar Aasestad og Ingvild Grande fra Asplan Viak dro for å se om fisketrappen, som ble bygget for noen år siden i Brufoss, faktisk fungerer. Denne fisketrappen ble bygget for å binde sammen Lågen og Hemselva under fylkesvei 40. Med hjelp av elfiske (å gi fiskeyngel lett og ufarlig elektrisk støt) fant Ingar yngel fra både laks og ørret under denne befaringen. Det viser at fisketrappa her fungerer etter hensikten og at slike tiltak kan ha god effekt for fiskevandringen.
Målet for Vestfold fylkeskommunes satsing Redd Oslofjorden er å bidra til forsterket innsats av fylkeskommunens -og samfunnets arbeid- for å gjøre Oslofjorden frisk.