Resultater fra Ungdata pluss viser at barna bruker mye tid på både organiserte fritidsinteresser og livet på skjerm. De fleste går på en aktivitet 2 – 3 kvelder i uka. Idrett eller sport er de mest populære aktivitetene. De organiserte aktivitetene utgjør en viktig arena som tilbyr barn andre erfaringer enn de får gjennom sosiale medier og gaming.
Samtidig peker undersøkelsen på at barn med høy sosioøkonomisk status i langt større grad deltar i fritidsaktiviteter enn barn med lav sosioøkonomisk status. Det er et tankekors når vi i undersøkelsen også finner at barn som deltar i organiserte fritidsaktiviteter opplever betydelige høyere livskvalitet enn dem som ikke deltar i slike aktiviteter.
Her kan du lese mer og laste ned rapporten:
Ungdata pluss i Vestfold og Telemark – resultater fra første datainnsamling 2023
Ny kunnskap om hvordan våre barn har det
Ungdata pluss gir oss innsikt i livet til 10 –13-åringer i Vestfold og Telemark. Våren 2023 svarte over 6000 barn fra 21 kommuner i fylket på en digital spørreundersøkelse om temaer som livskvalitet, venner, familie, fritid og nærmiljø.
Resultatene gir oss ny kunnskap om hvordan barna har det, hva de gjør i fritiden sin og hvordan de opplever ulike sider ved nærmiljøet sitt.
Her har 10 til 13-åringene svart:
- 85 prosent svarer at de stort sett er fornøyde med seg selv.
- 96 prosent oppgir at de har noen å være sammen med på fritiden hvis de ønsker det.
- 11 prosent svarer at de opplever å bli stengt ute, plaget eller truet av andre på skolen eller i fritiden minst én gang hver 14 dag.
- 50 prosent oppgir at de alltid eller som oftest liker skolen.
- 85 prosent beveger seg så mye at de blir andpustne 2 – 3 ganger i uken eller mer.
De viktigste funnene i undersøkelsen viser at de aller fleste barna opplever god livskvalitet. De er fornøyde med livet, de er ofte glade og lykkelige, og sjelden triste og ensomme.
Nybrottsarbeid: følger barna frem til de blir voksne
Det er aller første gang Ungdata pluss gjennomføres, og undersøkelsen utføres kun i Vestfold og Telemark. Barna, som var mellom 10 og 13 år når de første gang svarte på et spørreskjema, skal frem til de er i slutten av 20-årene svare på til sammen fem spørreundersøkelser.
Det longitudinelle designet skiller Ungdata pluss fra ordinære Ungdata-undersøkelsene. I Ungdata-undersøkelsen får man et oversiktsbilde over situasjonen i ulike kommuner og blant ulike grupper av barn og unge på et gitt tidspunkt.