Fiskere og forskere, frivillige organisasjoner, og aktører fra nasjonal, regional og kommunal forvaltning var nylig samlet hos Vestfold fylkeskommune. Formålet med samlingen var nettverksbygging, kunnskapsdeling og innsamling av innspill til arbeidet med rydding av spøkelsesteiner i Oslofjorden.
Gunnstein Bakke fra Fiskeridirektoratets miljøseksjon innledet om bruk av Fritidsfiskeappen. Appens hovedoppgave er å informere fritidsfiskere om regelverket ved fiske på sjøen, men den har også annen funksjonalitet.
— Fritidsfiskere kan melde ifra om mistet fiskeredskap slik at informasjonen er tilgjengelig for andre fiskere og andre aktører som rydder havbunnen. Aktiviteten rundt plukking av tapte redskap har økt betraktelig de siste årene, sa Bakke.
Skotteteina er farligst og inneholder mest plast
Beregninger basert på funn i Raet nasjonalpark i Agder antyder at det er tapt rundt 10.000 fiskeredskaper der. Det er ikke usannsynlig at det er tapt tilsvarende eller flere redskaper i Vestfold-skjærgården.
Forsker ved Havforskingsinstituttet, Susanna Huneide Thorbjørnsen, delte kunnskap om hva slags redskaper som tapes, konsekvenser for livet i havet, og ulike metoder for opprydding. Hun kom også med konkrete tips og råd til det videre arbeidet.
De vanligste årsakene til tap er at redskap havner for dypt, kuttes av propeller, eller setter seg fast.
— Skotteteina er den farligste teina fordi den fortsetter å fangste ganske effektivt etter at den er tapt, og den utgjør stor fare for en krabbe eller en torsk, sa Thorbjørnsen.
Denne typen teiner er populære til å fange krepsdyr som hummer og krabber. Når den tapes fanger den ofte andre bunnlevende arter. Fordi disse teinene ofte ligger dypt så er de mer utfordrende å rydde, men miljøgevinsten er stor fordi teina inneholder hele 2,26 kg plast. Til sammenligning inneholder en lettere klappteine 0,22 kg. Thorbjørnsen påpekte at det er fint å få opp alle typer fiskeredskaper, men det er en betraktning som er viktig å ha med når man skal fordele sin innsats i opprydningen.
— Når man tar opp en skotteteine så tar man opp litt over to kilo plast. Det er kanskje litt lettere å rydde opp en klappteine på 20 meters dyp enn en skotteteine på 60 meters dyp, men du redder flere dyr og du får opp mer plast ved å ta opp den skotteteina.
På den positive siden så har råtnetåd, som ble innført for hummerteiner i 2018 har hatt god effekt.
— Vi ser at råtnetråden fungerer. Teiner vi finner med en råtnetråd som har råtnet har ikke fangst.
Dykkeres innsats er verdifull
Thorbjørnsen fremhevet innsatsen til frivillige dykkere som en viktig brikke i både kunnskapsutvikling og oppryddingsarbeid. Det er data fra nettopp dykkere som har hjulpet henne og andre forskere å identifisere skotteteina som den farligste.
— Dykkere gjør en stor innsats for å restaurere havbunnen, og dataene de samler inn og registrerer er til stor nytte for oss forskere.
Norges dykkerforbund har hentet opp omtrent 30 000 teiner siden 2015.
Bård Haug i Tønsberg dykkerklubb er en av de mange frivillige dykkerne som bidrar i dette arbeidet. Han viste frem ballongen de bruker til å sende teinene de finner opp til overflaten. Dykkerne blåser den opp under vann, og fester teina i en liten krok i enden av et tau som henger på ballongen.
— Når vi er ute på en vanlig dykketur, så tar vi gjerne med oss en sånn ballong slik at hvis vi svømmer forbi en teine så tar vi den med oss. Andre ganger organiserer vi turer til områder hvor vi tror det er ganske mange teiner, eller appen til Fiskeridirektoratet viser tap. Da drar vi dit og så tar vi en liten rydde-økt.
Haug påpeker at det er et problem at mange teiner mister blåsene, som er den flytende duppa som ligger i vannet. Ofte står det navn på blåsene, men ikke på teinene
— Navn på teinene ville gjort det mulig å tilbakeføre dem til eierne. Det ligger store verdier der nede.
Mange teiner er også altfor lette, og havner fort i steinrøyser.
— Vi kommer til på steder hvor ting er vikla inn i steiner med solide kjerringknuter, og bare dykkere kan få løsna på ting, sa Haug, om hvordan dykkere kan supplere det arbeidet som gjøres fra båt.
Filmen viser medlemmer i Tønsberg dykkerklubb som leter etter teiner på Vallø. Film og redigering: Bård Haug / Tønsberg dykkerklubb.
Spøkelsesteiner har blitt en del av Skjærgårdstjenestens helårsdrift
En av aktørene som leter med båt er Skjærgårdstjenestens Færderenhet. De er en relativt ny ryddeaktør som har grepet muligheten til å lete etter og rydde spøkelsesteiner som et ekstra bein å stå på for å sikre helårsdrift.
Til arbeidet benytter de en ROV (remotley operated vehicle), undervannsrobot som er utstyrt med kamera, lys og en klo, og en kraftblokk som er maskinelt utstyr som kan løfte tyngre funn.
— Vår lokalkunnskap er viktig i letearbeidet, kombinert med sonarkart, som gir en veldig detaljert gjengivelse av bunnen. Fritidsfiskeappen gir også et overblikk over hvor fiskeredskap tapes, forteller leder for Skjærgårdstjenesten Thomas Raftemo.
— Vi finner mye gammelt utstyr, som klappteiner, ruser og tauverk som ikke sitter fast i noe, og en del dregger. Det er lite fangst i det vi finner.
Han roser samarbeidet med organisasjonen Green Bay, som blant annet har hjulpet dem med verdifull opplæring i skånsom bruk av undervannsdrone. Skånsom ryddemetode med ROV er ekstra viktig i sårbare naturområder og innenfor Færder nasjonalpark.
Innspill til rydding av teiner og forebygging av tap
Deltagerne på seminaret var enige om at mye kan forebygges med økt kunnskap blant de som fisker. Susanna Huneide Thorbjørnsen kom med flere gode tips fra nettsiden teinevett.no, som er utviklet av Havforskingsinstituttet.
— Der finner du tips som for eksempel; ikke bruk en for lett teine i strømutsatte områder, og bruk gjerne en massiv gul blåse, slik at den er synlig for båttrafikken. Og ikke minst, ta inn teina før det blir storm – da er ganske mye gjort.
Hun understreker at slike tips faktisk kan bidra til å redusere teinetap ganske betraktelig.
Andre tiltak som ble fremhevet i innspillsrunden fra deltakerne var behovet for en felles rutine for rapportering, bedre panteordning og avfallshåndtering, sertifisering av fiskere, nettverk og kursing, koordinering og finansiering.
— Det var en veldig fin samling, hvor ulike aktører ble kjent med hverandre, og hverandres kapasiteter og utfordringer, sier Kristian Ingdal, rådgiver i Vestfold fylkeskommune. Han var ansvarlig for programmet og gjennomføringen.
— Bare på bakgrunn av denne ene samlingen er det en rekke lavthengende frukter som vi kan gå videre med.
Ingdal poengterer at fylket har seks kystkommuner med en velfungerende Skjærgårdstjeneste og kommunalt driftsapparat.
— Vestfold er godt rigga for å få til et godt system. Vi skal støtte opp under alle initiativ, enten det er fra organisasjoner, privatpersoner, kommuner eller fiskere. Vi har også fått gode innspill til ting vi kan spille videre inn på direktoratsnivå, for eksempel til produktkrav, avfallshåndtering og kompetanseheving knyttet til bruk av teiner.
Privatpersoner og fiskere som vil bidra i ryddedugnaden kan knytte seg til initiativ som For havet og Oslofjordens kompetansesenter for marint vern og restaurering, som var to av aktørene som presenterte seg i løpet av dagen.
Relevante rapporter og lenker
Tiltak mot spøkelsesfiske i Raet Nasjonalpark (2021)
Tiltak mot spøkelsesfiske i nasjonalparkene (2023)
Spøkelsesfiske og teinetap i Sør-Norge (2025)
Handlingsplan mot marin forsøpling
For Havet – en nasjonal dusørordning for rydding av spøkelsesredskaper
Hjem - Oslofjordens Kompetansesenter for Marint Vern og Restaurering
NRK: Dette går plastposekronene dine til: - Det er helt suverent
NRK: Forskar på korleis spøkelsesteiner påverkar fisk og skalldyr