Vekst i helse- og oppvekst
I år har 54 prosent av søkerne til Vg1 søkt seg til en yrkesfaglig retning, mens 46 prosent har søkt seg til ulike studieforberedende fag. Helse- og oppvekstfagsretningen har 81 flere søkere enn i fjor. Knut Ole Myrberg tror at økningen til særlig helsefag har tre ulike årsaker: økt forståelse av viktigheten av yrket etter pandemien, bra med læreplasser, og mye framsnakking i mediene.
-I år har vi mange læreplasser innen helsefag i Vestfold. Så mange at vi faktisk ikke klarer å fylle opp plassene. Bra med læreplasser gjør naturlig nok at flere ungdommer søker seg til denne retningen. Ellers har vi sett mye positivitet og framsnakk i ulike medier den siste tiden, og dette har også stor påvirkningskraft. Når yrkene snakkes om i positive ordelag, øker omdømmet. Flere unge sosiale medieprofiler har også kommet til, og viser hvordan yrket er i det daglige. Dette tror jeg også inspirerer mange ungdommer, sier Myrberg.
For både lesehester og praktikere
En vanlig myte mange ungdommer fremdeles møter rundt yrkesfag, er at disse yrkene er for ungdom som er lei av skole, og som ikke ønsker å utdanne seg videre. Knut Ole Myrberg har en helt annen opplevelse av de som søker seg til helsefag i år.
-Ungdom med bare 5’ere og 6’ere søker også. Du kan både være teoretisk og akademisk flink, og likevel ha empati og omsorgsgenet innebygd. Det er ingen motsetning, forteller Knut Ole Myrberg, Daglig leder i opplæringskontoret for offentlig sektor i Vestfold (bilde til høyre).
Foto: OKOS Vestfold.
Innimellom treffer Myrberg foreldre som er skeptiske til at barnet deres skal velge helse- og oppvekstfag, fordi de tror at yrkesfagsretningen lukker flere dører enn den studieforberedende løypa. Til de har han klar tale: -Er det bedre å gå studieforberedende og få dårlige karakterer på noe de ikke vil, enn å gjøre noe de vil og faktisk mestre det, og få gode karakterer? Kanskje får de også lyst til å studere videre fordi de har kommet seg godt gjennom det?
Myrberg trekker særlig frem at det er smart med et fagbrev som helsefagarbeider i bunnen for de som ønsker å bli sykepleier på sikt. -Mange opplever at de får en enklere studietid hvis de har fagbrev i bunnen. Da har de rett og slett litt flere knagger å henge teorien på, forklarer Myrberg.
En livslang yrkesretning
Én av de som har latt seg lokke til helsefagarbeideryrket, er Ken Morten Sørensen. Han er for tiden lærling på Sykehuset i Vestfold, og stortrives i jobben med demente. For få dager siden takket han gladelig ja til fast jobb på sykehuset. -Når jeg er ferdig med læretida mi i oktober, går jeg rett ut i fast jobb, på stedet som er førstevalget mitt, sier han og smiler.
Sørensen kom først i kontakt med yrket via NAV-tiltaket «Menn i helse», men hadde lenge kjent at denne retningen kunne passe for ham. -Jeg elsker å jobbe med mennesker, og å hjelpe mennesker i vanskelige situasjoner, forteller han.
Knut Ole Myrberg stemmer i: -Dette yrket passer for omsorgsfulle mennesker i alle aldre, uavhengig av kjønn eller skolekarakterer. Er du omsorgsfull, og har et ønske om å gjøre en forskjell for et annet menneske, da er du langt på vei.
Ikke helt i mål ennå
Selv om pilene for tiden peker oppover, kommer ikke opplæringskontoret til å hvile på laurbærene. -Jeg tror at søkertallene kommer til å fortsette å gå i bølger. Det avhenger av graden av profilering i mediene. Heldigvis er kommunene blitt bedre på å øke lærlinginntaket, det gjør at vi får flere muligheter innen helsefag i kommunene, forteller Myrberg, og fortsetter: -Vi må fortsette jobben mot dårlige holdninger og manglende kunnskap rundt disse yrkene!
Når det gjelder råd til ungdommer som skal velge videregående opplæring i 2025, trenger han ikke tenke seg om to ganger: -Velg en utdanning som kan gi deg jobb, og som samfunnet trenger, avslutter han.