De reisendes kulturminner i Vestfold

tre personer sitter ved et bål
Tater-Gustav med sin Sofie og en ukjent kvinne sitter ved vann i Finnskogene Foto: Dagfinn Grønoset

Publisert:

01.03.2024

Oppdatert:

01.03.2024 kl.16:28

Fylkeskommunen henter inn kunnskap om romanifolks/taternes steder i Vestfold. Kan du hjelpe oss med opplysninger?

Romanifolk/tatere har røtter i Norge tilbake til 1500-tallet, og er en av fem minoriteter i Norge. Deres kultur og tradisjoner er i dag beskyttet av norsk lov og internasjonale forpliktelser, men historien deres er lite dokumentert. Kulturarv ønsker informasjon om hvor Romani/taterfolk har bodd og oppholdt seg i vårt fylke.

Reisende  

Romanifolk/tatere har en reisende livsform De har livnært seg på å selge ulike varer og å ta ledige jobber der de kom. De fulgte ofte faste ruter og la seg der de visste de ble tatt vennlig imot. I Vestfold har taterne reist både til lands og til vanns. Båttaterne reiste langs kysten og kunne bo i skøyter eller trebåter. De reisende til lands hadde hest og vogn, og i nyere tid bil. De fant seg faste liggeplasser, og overnattet ved og på skysstasjoner. Etter hvert benyttet de seg av campingplasser. De valgte gjerne steder der det var vann, og som lå litt vekk fra den øvrige befolkningen. Sang, musikk, historiefortellinger og kunsthåndverk er viktige trekk ved romani/taternes kultur. 

NFM.1997-00018.jpg
Stålvisper er et typisk eksemel på produkter taterne laget og solgte. De fornyet det norske kjøkkenet, og springformen er etter sigende taternes oppfinnelse. Foto: Nordfjord folkemuseum

Fra slutten av 1800-tallet satte myndighetene inn drastiske tiltak for å få slutt på den reisende livsformen. Det ble etablert arbeidsleire hvor gruppen skulle fornorskes og lære å bli bofaste. Barn ble tatt fra foreldrene og plassert på barnehjem/fosterhjem.   

Hvor bodde de?

Vi har ikke oversikt over romanifolk/tateres reiseruter, boplasser, liggesteder, møtepunkter eller hus i Vestfold. Vi har derfor gått bredt ut i sosiale medier og aviser for å hente inn denne kunnskapen. Det finnes steder som etter navnet kan knyttes til denne historien, som «Taterholmen» på Tjøme og «Tatersletta» i Holmestrand. «Fantebukta» finner vi både i Sande og i Larvik. Vårt mål er å finne flere steder hvor de reisende har hatt opphold. Særlig betydningsfulle og godt bevarte kulturminner vil vurderes for fredning etter kulturminneloven.  

Innsamlingen er et ledd i Riksantikvarens nasjonale målsetting om å bevare minoriteters kulturminner og kulturmiljø. Du kan lese mer om dette her: Romanifolkets / taternes kulturminner - Riksantikvaren 

  

Skjermbilde 2024-02-28 091850.png
Mange reisende var eksperter på hest, og kunne ta strøjobber med skoing, kastrering og lignende. Foto: Sigurd Bernhard Røisli 

Kan du hjelpe oss? 

Dersom du vet om steder knyttet til romanifolk/tatere håper vi du tar kontakt med oss. Ta kontakt med en av de følgende:

Siv Abrahamsen

Antikvar. Arbeider med fredede og verneverdige bygninger, anlegg og kulturmiljø, samt tilskuddsordninger til disse. Kontaktperson for plansaker i Horten, Larvik og Tønsberg

siv.abrahamsen@vestfoldfylke.no

47759461

Vibeke Lia

Arkeolog. Har ansvaret for automatisk fredede kulturminner fra steinalder og fram til middelalder. Kontaktperson for saker i kommunene Færder og Tønsberg. Kontaktperson for innlevering av metallsøkfunn.

vibeke.lia@vestfoldfylke.no

99 16 31 53

portrett
Sarah Wahlberg Lund

Antikvar. Arbeider med fredede og verneverdige bygninger, anlegg og kulturmiljø, samt tilskuddsordninger til disse. Kontaktperson i plan- og byggesaker for kommunene Sandefjord, Færder, Horten og Holmestrand.

sarah.wahlberg.lund@vestfoldfylke.no

90369217