Ordet arealplan kan høres veldig tørt ut, men i realiteten har det betydning for deg og din hverdag. Det handler om hvor vi bor og jobber, og om hvordan vil vi leve livene våre i fremtiden.
Vestfold fylkeskommune jobber for tiden med å revidere regional plan for bærekraftig arealpolitikk, (RPBA), som sist ble vedtatt i 2019. Kunnskapsgrunnlaget som skal ligge til grunn for den nye planen ble nylig ferdigstilt, og skal i den nærmeste tiden presenteres for politikerne i kommunene.
«Arealutvikling handler i bunn og grunn om folka og stedene våre, og verdiskaping. Muligheten til å leve gode liv og til å delta i samfunnet kan øke for mange av oss når vi planlegger smart.»
- Silje Vaadal, direktør for samfunnsutvikling i Vestfold fylkeskommune.
Areal kan utnyttes bedre
De fleste arbeidsplassene ligger i byene, og det er en ønsket utvikling fordi det også bidrar til handel og byliv.
— Tønsberg har høyest konsentrasjon av arbeidsplasser. Deretter kommer Sandefjord og Larvik. Horten og Holmestrand har noe lavere antall arbeidsplasser, og ligger på linje med Fokserød og Borgeskogen, sier prosjektleder Kjersti Visnes Øksenholt. Hun er rådgiver i avdeling plan og folkehelse i Vestfold fylkeskommune, og prosjektleder for revisjonen av RPBA.
Samtidig er det satt av utvalgte næringsområder for bedrifter som har behov for større plass og nærhet til E-18. Kunnskapsgrunnlaget til RPBA viser at 15 % av dagens næringsområder består av bygninger, resten er veier, parkeringsplasser, grøfter og annet areal. Det er derfor et spørsmål om det er mulig å utnytte noen av disse områdene bedre.
Det er også et potensial for utvikling i byene, og arealene kan utnyttes bedre enn i dag. For eksempel kan gamle kontorbygg gjenbrukes til andre formål.
— Beregninger fra byregnskapene viser at byene har 1200 dekar potensielle transformasjonsareal, sammenlagt. Det er litt mindre enn dagens Borgeskogen, sier Øksenholt.
Næring, natur, klima og miljø henger sammen
Når folk velger å bli boende i Vestfold, eller flytte hit, så er arbeid helt sentralt, men det henger tett sammen med flere av de kvalitetene som RPBA forsøker å legge til rette for, og ta vare på.
Christian Jahren er daglig leder for Invest in Vestfold, et initiativ som er finansiert av Vestfold fylkeskommune og Innovasjon Norge. Jahren jobber med å få både bedrifter og folk til å velge Vestfold. Nylig deltok han på Emigration Expo i Nederland, en av Europas største møteplasser for mennesker som vurderer å flytte til et annet land.
«– En svært positiv tilbakemelding var hvor godt Vestfold treffer på det mange ser etter når de vurderer å flytte. Foruten jobb handler det om helheten – natur, klima og livskvalitet, tilgang til et stort arbeidsmarked og gode forbindelser til Europa.»
- Christian Jahren leder for Invest in Vestfold.
Når det gjelder næringsutvikling så viser kunnskapsgrunnlaget til RPBA at det er større behov for kompetanse enn areal.
– For mange bedrifter er tilgang på kompetanse helt avgjørende for videre vekst. Uten folk stopper utviklingen opp. Samtidig er tilgang på kompetanse ikke bare avgjørende for eksisterende næringsliv, men også for å tiltrekke nye etableringer til regionen, sier Jahren.
Sandefjord planlegger for smart arealutnyttelse
Nylig var plansjefer og kommuneplanleggere samlet på fylkeshuset i Tønsberg for å gi innspill til revidering av RPBA. Planleggere fra Sandefjord kommune kunne fortelle at kommunen fremover vil planlegge for fortetting og utvikling av utvalgte områder, boligbehov tilpasset en eldre befolkning, og bevaring av attraktive småhusområder.
«RPBA kan hjelpe kommunene med å ha fokus på nettopp boligfortetting, jordvern og naturvern. I tillegg kan den reviderte planen bidra til økt forutsigbarhet med tanke på lokalisering av nye virksomheter.»
- David Bakke Haugen, enhetsleder for plan og naturforvaltning i Sandefjord kommune
Han legger til at nedbygging av naturområder og dyrka mark i størst mulig grad skal unngås, og at de vil prioritere utvikling i utvalgte næringsområder og sentrumsområdene.
Boliger tilpasset fremtidens behov
En utfordring er at dagens boligmasse ikke er tilpasset framtidens behov.
— Vi blir 30 000 flere i løpet av de neste 25 årene, og veksten består i hovedsak av eldre, sier Linda Lomeland, leder for plan og folkehelse i Vestfold fylkeskommune.
Vestfold har 75 prosent eneboliger, rekkehus og tomannsboliger, samtidig har 75 prosent av husholdningene kun en eller to personer.
«Kostnadene til pleie og omsorg vil bli dobbelt så store innen 2050. I dag går det mye tid til transport mellom brukerne. Vi trenger flere boliger hvor folk kan bo hele livet. Det betyr ikke at alle må bo i byene, men at folk bor nærmere bydelssentrum og handel. »
- Kjersti Visnes Øksenholt, prosjektleder for RPBA og rådgiver i Vestfold fylkeskommune
Tilrettelegging og inkludering er temaer som har fått større oppmerksomhet i planen.
— Vi har et høyt utenforskap i Vestfold, særlig blant unge mennesker. Vi vet at mange er ensomme. Vi må bygge stedene våre slik at vi har naturlige møteplasser som er tilgjengelige for alle. Det må også bli enklere for folk som ikke har bil å komme seg til aktiviteter med kollektivtransport, sier Lomeland.
Så mye areal kan gå tapt de neste 50 årene
Tilgang til skog, sjø og vann skaper trivsel, fremmer god fysisk og psykisk helse, og er viktig for dyr og naturmangfold. Folkehelseundersøkelsen for Vestfold som kom i vår, viser at 60 prosent av befolkningen har tilgang til en merka tursti mindre enn 500 meter fra der de bor. 93 prosent av de som svarte på undersøkelsen rapporterte at tilgangen til natur i nærmiljøet er god.
Som en del av kunnskapsgrunnlaget til RPBA, har Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en beregning for fremtidig nedbygging av natur i Vestfold. Beregningen viser hvor mye areal som vil gå tapt de neste 25 og 50 årene dersom vi fortsetter i dagens tempo. Den er basert på data fra Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), som har kartlagt nedbygd natur i Vestfold i perioden 2017-2024.
Det samlede arealet for Vestfold er deretter fordelt på kommunenivå, basert på antall innbyggere. Skissen nedenfor viser all nedbygging (uten intercity).
«Vi kan ikke ta arealene for gitt. Det har stor betydning for oss hvilke arealer vi bruker, og hva de brukes til, med tanke på hvilke positive ringvirkninger, eller negative konsekvenser, det får. »
- Linda Lomeland, leder for plan og folkehelse i Vestfold fylkeskommune