Skal fartsgrensene fungere som tenkt er det viktig at hastighetsbegrensningene er riktig satt, og at de blir respektert av flest mulig.
Fartsgrensene skal i størst mulig grad gjenspeile aktivitetsnivået langs- og i nærheten av veien. For eksempel der det er 60 km/t, som er den laveste fartsgrensen utenfor tettbebygd strøk, forventes det at det er en del avkjørsler og myke trafikanter som beveger seg langs veien. Det sier rådgiver Glenn Frode Wik Lauritsen. Han jobber med trafikksikkerhet i Vestfold fylkeskommune.
Utenfor tettbygd strøk er fartsgrensen som hovedregel 80 kilometer i timen. I tettbygd strøk 50 km/t. dersom det ikke er skiltet en annen fartsgrense. Det er Statens vegvesen som har skiltmyndighet i Norge. Det vil si at fylkeskommunen setter en fartsgrense ut ifra fartsgrensekriteriene gitt av Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet. Deretter sender fylkeskommunen over en skiltplan til Statens vegvesen som igjen vedtar fartsgrensen på den aktuelle strekningen.
Må ses i sammengeng
– Fartsgrensene fastsettes basert på kunnskap om sammenhengen mellom fart, risiko og ulykker. Relativt små økninger i fart kan utgjøre stor økning i konsekvenser. Ikke alle forhold er like enkle å forutse. En del avkjørsler kan ligge utsatt til, enkelte veikryss kan være ulykkesbelastede og i tillegg er det ofte en eller annen form for aktivitet langs eller i nærheten av veien, forklarer Lauritsen.
Hva sier lovverket?
Kriteriene for å sette fartsgrenser i Norge er basert på vegtrafikklovens paragrafer 3 og 6 hvor kravet om aktsomhet gjelder.
§ 3 Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen.
§6 Fører av kjøretøy skal avpasse farten etter sted, føre-, sikt- og trafikkforholdene slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes ulempe for andre, og slik at annen trafikk blir minst mulig hindret eller forstyrret. Føreren skal alltid ha fullt herredømme over kjøretøyet.
Respekt for loven
Fartsgrenser alene er ikke nok for å få ned hastigheten. De som bruker veiene, må også ha en forståelse for- og en respekt for at fartsgrensen er riktig satt. Det vil si at hvis fartsgrensen oppleves som for lav mister mange bilister respekten, og de ender opp med å bli lovbrytere og kjører for fort.
Tenker vi kun trafikksikkerhet kan vi i grove trekk si at områder utenfor tettbygd strøk kan settes ned til 60 kilometer i timen. Settes fartsgrensen til under 60 km/t oppleves hastigheten som for lav, og fungerer derfor ikke optimalt. I tettbygd strøk kan hastigheten settes ned til 40 kilometer i timen. 30 kilometer i timen gis unntaksvis i bynære områder og i boligområder.
– Vi ønsker at fartsgrensene oppleves som fornuftige og gjenspeiles hvor enn man befinner seg. Det vil si at fartsgrensene skal oppfattes riktige uansett hvor man befinner seg i landet.
– Norge er i verdensklassen på trafikksikkerhet fordi skilting og trafikksikkerhetstiltak blir etablert etter felles mal. På den måten vises det mer respekt for fartsgrensene i Norge, enn i andre land, sier rådgiver for trafikksikkerhet Glenn Frode Wik Lauritsen.