Bibliotekene gir tilgang til trygg og kvalitetssikret informasjon og kan dermed være en viktig arena i kampen mot spredningen og delingen av falske nyheter og konspirasjonsteorier. Fylkesbiblioteket har i mange år jobbet med å holde bibliotekansattes kompetanse oppdatert på temaer innenfor medie- og informasjonskompetanse. Dette handler om kurs i informasjonsgjenfinning, vurdering og evaluering av kilder, kunnskap om søkemotorer, algoritmer og personvern, sikkerhet på nett, kommunikasjon og mekanismer i sosiale medier, sitering, referanser og opphavsrett og digital etikk. De siste årene har vi hatt fokus på informasjonsgjenfinning i ulike kilder, falske nyheter og digital kildekritikk.
Om begrepet medie- og informasjonskompetanse fra et internasjonalt perspektiv
Begrepet medie- og informasjonskompetanse er satt sammen av informasjonskompetanse, som handler om alt fra informasjonsbehov, gjenfinning, organisering, tilgang til og bruk av informasjon, og mediekompetanse, som handler om en kritisk forståelse og evaluering av medier, internett og plattformer og hvordan vi påvirkes av kommunikasjonen. I tillegg vil det også være behov for digital kompetanse, både når det gjelder verktøy, rettigheter, sikkerhet og utvikling (Unesco, 2021, s. 9).
Unesco, som er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, har i mange år jobbet med å fremme medie- og informasjonskompetanse for folk flest i samarbeid med blant annet IFLA (International Federation of Library Associations). Begrepet dekker all bruk av og engasjement med kommunikasjon og innholdstjenester som tilbys av ulike leverandører som medieinstitusjoner, store internettplattformer og andre innholdsleverandører. Det handler om folks forståelse av innhold, hvordan det blir produsert og formidlet, og av hvem, hvordan folk bruker eller ikke bruker informasjon, hvordan de bruker eller ikke bruker bibliotek, medier og teknologiske tjenester, hvilken kunnskap, ferdigheter og holdninger folk trenger for å evaluere informasjon og hvordan folk kan håndtere sin interaksjon med informasjon for å oppnå ønskede resultater i sitt sosiale, politiske, økonomiske og kulturelle liv (Unesco, 2021, s. 7-8).
Unesco har dannet en Global allience for partnership on media and information literacy. Denne alliansen koordinerer en årlig kampanje kalt Global Media and Information Literacy Week, hvor de oppmuntrer til lokale arrangement rundt om i verden med temaer innenfor medie- og informasjonskompetansebegrepet.
Dokumenter fra Unesco:
Unesco (2021). Media and information literate citizens: think critically, click wisely! https://unesdoc.unesco.org/ark:/48223/pf0000377068?posInSet=1&queryId=79385552-969c-429f-bf4b-999bb14a693c
Unesco (2021). Global standards for media and information literacy curricula development guidelines. https://www.unesco.org/sites/default/files/medias/files/2022/02/Global%20Standards%20for%20Media%20and%20Information%20Literacy%20Curricula%20Development%20Guidelines_EN.pdf
Unesco (2020). Seoul declaration on media and information literacy for everyone and by everyone: A defence against Disinfodemics. https://en.unesco.org/news/seoul-declaration-media-and-information-literacy-everyone-and-everyone-0
Desinformasjon og falske nyheter
Spredningen av desinformasjon og falske nyheter har mange negative virkninger både for enkeltindivider og for samfunnet. Dette blir brukt strategisk, for eksempel for egen (økonomisk) vinning eller for å endre folks holdninger og mening. Det er derfor behov for å bidra til å gi folk kompetanse så de kan gjøre gode vurderinger på egenhånd rundt informasjonen de mottar.
Hvem jobber med dette?
Faktisk.no eies av VG, Dagbladet, NRK, TV 2, Polaris Media og Amedia. De jobber aktivt med å sjekke fakta i den offentlige debatten og dermed også å avdekke og forhindre spredning av falske nyheter. De har også etablert en skoleavdeling, Tenk, som utarbeider undervisningsopplegg om kritisk kildebruk og kildebevissthet. Her har de også en underside med gode ressurser for bibliotekarer som også kan være med på det samme oppdraget; å fremme kritisk mediebruk og kildebevissthet i befolkningen.
Medietilsynet jobber blant annet med å følge med på det norske medielandskapet, overvåke mediemangfoldet, befolkningens medieforståelse og tillit til mediene. De har sammen med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Faktisk, Landslaget for lokalaviser og Meta laget utarbeidet en kampanje rundt kritisk medieforståelse, Stopp. Tenk. Sjekk. Slik du avslører du desinformasjon og falske nyheter. De har også lansert nettspillet «Bad News» på norsk, hvor spillerne får innsikt i teknikker og metoder som benyttes for å spre falske nyheter og dermed også lettere kjenne de igjen i andre sammenhenger. Spillet er laget for ungdom over 14 år.
Norsk bibliotekforening har oversatt til norsk en infografikk om hvordan oppdage falske nyheter.
I Sverige har Statens medieråd definert begrepet medie- og informationskunnighet til å omfatte en forståelse av medienes rolle i samfunnet, å kunne finne, analysere og kritisk vurdere informasjon samt å selv kunne uttrykke seg og skape innhold i ulike medier. De har utarbeidet en kunnskapsbank rundt dette
Tactical Tech har utarbeidet et Data Detox Kit som kan brukes for å får bedre kontroll på våre digitale liv. Blant deres ressurser finner vi 6 tips to steer clear of misinformation online og Turn on the light: finding the truth on the internet.